Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Vi har vært kjærester i noen år. Vi har bodd sammen siden juni. I starten var han mye ute. Stadig hjemme hos foreldrene og ute å fisket med kameraten. Følte vi hadde veldig lite tid sammen i vårt nye hjem. Han dro tidelig på dagen å kom hjem etter jeg hadde lagt meg. Han har bedret seg litt, men det er fortsatt ting jeg ikke helt skjønner meg på. Idag når han har vært på jobb, så skal han hjem til foreldrene. Han kom hjem vi var ute en tur sammen, så drar han hjem igjen. Det er fredagskveld å jeg liker å kose meg da med tv titting og film. Han jobber i morgen og på søndag kveld og på mandag jobber jeg kveld. På formiddagene regner jeg med at han må en tur til foreldrene (det er tydelig alltid noe han må ordne der.) jeg har spurt om ikke vi kan være litt mere sammen. Da blir han irritert å sier at vi er mye sammen og at jeg maser jævlig mye! Ja det er jo naturlig å se hverandre om morgenen og et par timer før man legger seg(ikke alltid) og når man spiser middag. Jeg sa til han at jeg mener kjærestetid, hvor vi kan kose oss.men han ser ikke mitt behov. Når han er hjemme sitter han på pc og vi legger oss sjelden sammen. Han sitter gjerne oppe tiø halv 1 -2 på natta. Vi har riktig nok vært sammen i endel år, men har kun bodd sammen litt under 2 mnd, syntes han er urimelig. Eller er det meg som er det? Jeg mener jo at det er han som er det, og helt forståelsesfult at jeg føler som jeg gjør. Men det er vanskelig å se hvem som er urimelig når set gjelder en selv. Derfor spør jeg her. Vær snill å ikke kom med frekke kommentarer.

Anonymous poster hash: f7ce0...93a

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke han har vært helt klar for å flytte hjemmefra enda. Tipper han er helt i begynnelsen av 20 årene. Han må nok vokse litt først.

[Gjest Inggolf]

I og med at han har vært likedan i løpet av hele forholdet, helt fra starten av, så har du visst hele veien hva du har for en kjæreste, og da burde du også skjønne at dette ville komme til å vedvare selv om dere ble samboere. Det er riktignok en merkelig oppførsel synes jeg, og ville ikke selv vært sammen med en fyr som ikke prioriterer meg (eller ønsker å være sammen med med en god del tid)...Kanskje du bare må finne ut om denne fyren er den rette for deg? Jeg regner med at du har prata med han om det, at han vet hvordan du føler det?

[LillaFrosk]

Når han er hjemme sitter han på pc og vi legger oss sjelden sammen. Han sitter gjerne oppe tiø halv 1 -2 på natta.

Sånn gjorde eksen min og. Bare, han var gjerne oppe til jeg stod opp, også la han seg på morgenen for å sove...

Jeg, for min del, ble iallefall dritt lei av å bo med en ting jeg såvidt kunne se engang. Er en del av grunnen til at han ble en eks..

Så, nei. Jeg synes ikke du er urimelig. Jeg ville ikke klart et slik samliv igjen selv, iallefall..

[Amanda C.]

Vi har vært kjærester i noen år. Vi har bodd sammen siden juni. I starten var han mye ute. Stadig hjemme hos foreldrene og ute å fisket med kameraten. Følte vi hadde veldig lite tid sammen i vårt nye hjem. Han dro tidelig på dagen å kom hjem etter jeg hadde lagt meg. Han har bedret seg litt, men det er fortsatt ting jeg ikke helt skjønner meg på. Idag når han har vært på jobb, så skal han hjem til foreldrene. Han kom hjem vi var ute en tur sammen, så drar han hjem igjen. Det er fredagskveld å jeg liker å kose meg da med tv titting og film. Han jobber i morgen og på søndag kveld og på mandag jobber jeg kveld. På formiddagene regner jeg med at han må en tur til foreldrene (det er tydelig alltid noe han må ordne der.) jeg har spurt om ikke vi kan være litt mere sammen. Da blir han irritert å sier at vi er mye sammen og at jeg maser jævlig mye! Ja det er jo naturlig å se hverandre om morgenen og et par timer før man legger seg(ikke alltid) og når man spiser middag. Jeg sa til han at jeg mener kjærestetid, hvor vi kan kose oss.men han ser ikke mitt behov. Når han er hjemme sitter han på pc og vi legger oss sjelden sammen. Han sitter gjerne oppe tiø halv 1 -2 på natta. Vi har riktig nok vært sammen i endel år, men har kun bodd sammen litt under 2 mnd, syntes han er urimelig. Eller er det meg som er det? Jeg mener jo at det er han som er det, og helt forståelsesfult at jeg føler som jeg gjør. Men det er vanskelig å se hvem som er urimelig når set gjelder en selv. Derfor spør jeg her. Vær snill å ikke kom med frekke kommentarer.

Anonymous poster hash: f7ce0...93a

Slik var min kjæreste før og. Du er ikke urimelig! Stå på med kravene dine, for det er ikke krav å ville ha mer tid med kjæresten sin

[MissEi]

Du er ikke urimelig, hadde aldri orket å ha det slik selv! Stå på kravenene dine!

[Gjest Heartbeat]

Hvorfor kreve noe, når kjæresten EGENTLIG ikke vil tilbringe tid med henne? Vil du virkelig ha kjærestetid med han når han KUN gjør det for din del, for at du vil det?

Skal det ikke være noe begge vil og har glede av?

Jeg tror du får det bedre med en annen som liker å tilbringe tid med den han elsker

Livet er for kort til å kaste bort tid på mammagutter!

[Gjest Inggolf]

Sånn gjorde eksen min og. Bare, han var gjerne oppe til jeg stod opp, også la han seg på morgenen for å sove...

Jeg, for min del, ble iallefall dritt lei av å bo med en ting jeg såvidt kunne se engang. Er en del av grunnen til at han ble en eks..

Så, nei. Jeg synes ikke du er urimelig. Jeg ville ikke klart et slik samliv igjen selv, iallefall..

Synes ikke jeg heller at TS er.. Man må tross alt både gi og ta for at forholdet skal fungere, og jeg får ikke inntrykk av at denne kjæresten gir noe særlig, ihvertfall ikke på enkelte veldig vesentlige områder!

Jeg vet ikke om jeg heller ville trygla han om å slutte med denn ut-flyginga og data`n for å være sammen med meg, for jeg hadde jo villet at han selv skulle være sammen med fordi han ville selv, og ikke fordi jeg ber han om det...

Nei, jeg vet ikke TS...synes du står ovenfor et vanskelig dilemma.

Tilfredsstiller han deg på andre områder? (Nei, tenker ikke kun seksuelt )

Er du lykkelig, eller er du mer såra og lei deg enn du er glad og fornøyd?

(edit; Kloke hoder tenker likt Heartbeat )

Endret 19. juli 2013 av NozMonster

[AnonymBruker]

Er mye trist. Han gikk å la seg nå. Sa ikke natta og virker sur. Elsker han, men han sårer meg litt hele tiden og går rundt med en vond klump i magen. Vanskelig dette.

Anonymous poster hash: f7ce0...93a

[LillaFrosk]

Synes ikke jeg heller at TS er.. Man må tross alt både gi og ta for at forholdet skal fungere, og jeg får ikke inntrykk av at denne kjæresten gir noe særlig, ihvertfall ikke på enkelte veldig vesentlige områder!

Nei, altså.. Jeg selv gjorde det jo slutt med min fyr som var slik.. Personlig, om jeg hadde havnet i noe slikt igjen, så hadde det antageligvis blitt til at forholdet tok slutt, hvis det ikke så ut til å bedre seg etterhvert. Men TS spurte bare etter om hun var urimelig, og det var egentlig helst bare det jeg svarte på

Men, uansett. Jeg er veldig enig i det du skriver, og jeg også får det inntrykket av at kjæresten ikke *gir* noe særlig i forholdet..

[Chiyo]

Jeg tror ikke han er klar til å flytte hjemmefra hvis han må tilbringe såååå mye tid med foreldrene sine. Han har bodd hos dem hele livet! Hvorfor må han være så mye hos dem? Kan ikke dere begge to besøke foreldrene hans?

Edit for å faktisk svare på spørsmålet dit...

NEI, du er ikke urimelig. Når man er kjærester så er det viktig at man kan tilbringe tid uten hverandre; man må ikke gjøre alt it lag. MEN man må jo selvfølgelig kunne ha kjæreste tid også, og gjøre noe koselig dere to i lag.

Endret 19. juli 2013 av Chiyo

[Gjest Teta]

Jeg føler med deg. Det blir fort vanskelig når man har så ulike behov. Sånt kommer ofte kjappere til syne når man flytter sammen. Hvis man ikke greier å forene begges behov blir det utfordrende i lengden..

[AnonymBruker]

Nei han er veldig passiv. Tar aldri initiativ til noe. Jeg som alltid spør om å finne på noe, men da er det gjerne "nei" å få. Hender han blir med innimellom. Men spør jeg etter noen dager kommer han med "vi finner på mye, vi var jo (der) på tirsdag" han ser ikke ting. Han skyver meg unna, spesielt om kvelden da jeg vil holde over han eller i hånden, da dytter han føden vekk og sier "øs meg få sove i fred!" føler meg så avvist. Beklager at det ble mye syting, men godt å få ut litt frustrasjon jeg kommer til å fortsette og stå på mitt og investere i forholdet, han er min store kjærlighet(forstå den som kan) men fortsetter han å betegne dette som mas, gir jeg han et valg. Ser ikke vitsen av å være i et forhold hvor man ikke føler seg velkommen og som et par.

Anonymous poster hash: f7ce0...93a

[Gjest Inggolf]

Er mye trist. Han gikk å la seg nå. Sa ikke natta og virker sur. Elsker han, men han sårer meg litt hele tiden og går rundt med en vond klump i magen. Vanskelig dette.

Anonymous poster hash: f7ce0...93a

hvorfor var han så sur mon tro?

Har du snakket med han om dette her i kveld eller noe?

Synes det er snodig om han bare er sur sånn ut av det blå...

[Hulderen]

Jeg er enig med de andre i at du ikke er urimelig. Samtidig er det vanskelig å kreve at en voksen person skal være sammen med deg.

Jeg ser at du vil kjempe for dette forholdet. Hva du enn gjør: ikke få barn med ham. Da må du regne med å ta hele ansvaret alene.

Jeg ville droppet fyren, om jeg var i en slik situasjon, og jo før jo bedre.

[Gjest anonym]

Jeg syntes absolutt ikke du er urimelig. Det er i alle fall ikke sånn forhold jeg ville hatt til kjæresten min. Hva får du egentlig ut av dette samboersakpet? og hva får han ut av det? Har du spurt han hvorfor han oppfatter det som mas? Tror dere burde snakke sammen ordentlig om dette, for dere har tydeligvis forskjellige meninger om hvordan et kjæresteforhold skal være, og da gjelder det å møtes litt på midten.

En ting er sikkert at det ikke burde vært sånn som dere har det nå