Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg brøt kontakten med faren min for snart et år siden. Grunnet utrolig mye krangling, kjefting, uoverensstemmelser osv. Også litt mer personlige saker lå til grunne. Jeg var da 17 år og har nå fylt 18. Mye har skjedd på det året.

Han har stadig forsøkt å ta kontakt med meg, ringt, sendt meldinger, dukket opp på døren hos min mor. Etter hva jeg har hørt, ble han lettere deprimert da jeg sluttet å svare ham.

Jeg sendte ham nettopp en sms og lurte på om vi skulle møtes igjen og at jeg savnet ham (har vært generelt en emosjonell dag, men jeg føler det er på tide igjen).

Venter fremdeles på svar, men vil da tro at han takker ja til invitasjonen. Men jeg bare lurer på hvordan det blir. Vi var faktisk bitre uvenner for et år siden, endte med vold fra begge sider, og ikke minst psykisk plaging. Men jeg har lagt det bak meg, har vokst som person, og vil møte ham igjen. Jeg var jo tross alt pappas lille jente i så mange år. Han har alltid støttet meg.

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi gjøre? Skal bare vi to eller vil hans nye samboer bli med? Hva med alt jeg har foretatt meg i løpet av et helt år. Blitt myndig, tatt billappen, vervet meg i forsvaret, fullført vgs.

Det er så mye han har gått glipp av. Kjærlighetssorger, russetiden.

Det er også mye som sitter igjen, ting som har skjedd i løpet av dette året, som plager meg. Ting han har anklaget meg for, blant annet å ha brutt meg inn i hjemmet hans, rasert det og stjålet penger. Skal jeg nevne det eller la det gå?

Jeg er så nervøs. Venter fortsatt på svar. Trenger å få det ut et sted, nemlig her...

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Det går sikkert bra. Du kan jo fortelle om alt du har gjort dette året. Og han har vel noe å fortelle fra sin side også.

Og når du ikke har brutt deg inn i hjemmet hans, rasert det og stjålet penger, så bør du selvfølgelig presisere det - uten å bli sinna.

Endret av Steinar40
Skrevet

Ta opp de problemene dere hadde, hvis ikke blir dem bare liggende å gnage. Rens lufta først, så kan dere begynne å snakke om trivielle ting, som lapper og framtid.

Håper faren din er voksen nok t il å ta imot deg, og å gjøre opp alt som har vært. Men, ville møtt han alene, uten hans samboer el.

Lykke til :blomst:

AnonymBruker
Skrevet

Enig med at du skal fortelle det som har skjedd siste året, så kommer sikkert praten av seg selv. Så vist det føles naturlig for deg så kan du ta opp på en voksen måte det du føler det urettferdig anklaget for at du vil ha deg reinvasket der. Og ta det må en voksen, moden måte uten og bli sint.

Trur kanskje jeg hadde ville møtt han uten samboeren.



Anonymous poster hash: 5a908...bfb
Skrevet

Hvorfor ta bekymringene på forskudd? Det er ikke sikkert han sier ja.

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Hvorfor ta bekymringene på forskudd? Det er ikke sikkert han sier ja.

Det hadde jo sagt ganske mye om han da...

Skrevet

Han sa ja og at han gledet seg allerede. :)

Skrevet

Han sa ja og at han gledet seg allerede. :)

Så bra :) Regner med han ble glad for at du tok kontakt, og har vel sikkert ønsket det lenge. Håper dere greier å skvære opp i problemene deres og legge det bak dere. Lykke til :)

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...