Barn av selvskadere

[AnonymBruker]

Nå har guttungen blitt såpass stor (8) at han spør om arrene jeg har. De er jo vanskelig å skjule nå på sommeren, og synes godt enda de er 10 år+ gamle. Hva kan man svare?

Er det ok å fortelle at mamma har vært syk i tankene sine? Noen med erfaringer?

Anonymous poster hash: 584bd...6ca

[AnonymBruker]

Si at du var syk en gang, men at du er frisk nå.

Anonymous poster hash: c3dc1...a70

[Gjest A-en]

-

Endret 3. november 2013 av A-en

[Gjest Blomst83]

Min meningen er at man ikke skal forklare barn om selvskading før de er gamle nok til å forstå.Og da tenker jeg fra tenårene og oppover.Har arr selv og to tantebarn,og det kom spørsmål en gang fra henne,men da distraherte jeg bare henne med noe annet så jeg slapp å svare.

[fruBeist]

Min meningen er at man ikke skal forklare barn om selvskading før de er gamle nok til å forstå.Og da tenker jeg fra tenårene og oppover.Har arr selv og to tantebarn,og det kom spørsmål en gang fra henne,men da distraherte jeg bare henne med noe annet så jeg slapp å svare.

Jeg synes heller det er viktig å gi barnet et fornuftig svar når de spør om noe jeg da. Man trenger ikke komplisere svaret for mye når de er relativt små. At man var syk i tankene, ble skadet og fikk arr er svar bra nok. Man trenger ikke å si at man skadet seg selv. Graver de mere så si som sant er at de er litt for ung til å forstå nå, men at de kan få mer inngående forklaring når de har andre forutsetninger for å forstå.

Gjentakende distraksjoner ved sånne spørsmål kan få barna til å føle seg avvist. Jeg har full forståelse for at selvskading er vanskelig å snakke med barn om, men de spør fordi de lurer og prøver å finne ut av det. Muligens har de noen tanker som overhode ikke stemmer med virkeligheten som de burde få klarhet i.

[Gjest Blomst83]

Jeg synes heller det er viktig å gi barnet et fornuftig svar når de spør om noe jeg da. Man trenger ikke komplisere svaret for mye når de er relativt små. At man var syk i tankene, ble skadet og fikk arr er svar bra nok. Man trenger ikke å si at man skadet seg selv. Graver de mere så si som sant er at de er litt for ung til å forstå nå, men at de kan få mer inngående forklaring når de har andre forutsetninger for å forstå.

Gjentakende distraksjoner ved sånne spørsmål kan få barna til å føle seg avvist. Jeg har full forståelse for at selvskading er vanskelig å snakke med barn om, men de spør fordi de lurer og prøver å finne ut av det. Muligens har de noen tanker som overhode ikke stemmer med virkeligheten som de burde få klarhet i.

Den er jeg med på.Men det var bare den ene gangen og hun var litt for liten da,men å forklare det sånn som sier er greit,men det jeg mente var at man ikke skal si direkte at man har skadet seg selv.Det synes jeg man skal vente med.Så vi er enige