Gå til innhold

Aldri vært forelsket, skjer med det?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Så, jeg er en 22år gammel gutt som aldri har vært forelsket, joda jeg har vært småbetatt av noen og jeg har likt en person nok til å være sammen med henne i 2 år. Men jeg har aldri fått den derre woooow opplevelsen det virker som alle andre får. Skulle gjerne ha fått den, gjensidig eller ei vil bare oppleve hvordan det er.

Noen andre i samme situasjon?



Anonymous poster hash: 21df6...0f9
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Whats up with that, liksom?



Anonymous poster hash: ab653...aa2
Skrevet

Den kommer når der kommer ;) Du har god tid!

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror nesten ikke jeg hadde hatt den følelsen da jeg var 22 heller. Eller, jeg var nok av og til forelska, men hadde ikke noen wow-følelse selv om jeg var mer "ukritisk" da. Min første wow-forelskelse hvor jeg var helt sikker på at jeg hadde truffet mannen i mitt liv, opplevde jeg da jeg var 25. Han var forøvrig absolutt ikke mannen i mitt liv - vi hadde bare en kort fling, men dog. Følelsene satt i i et par år, uten at det var snakk om kjærlighetssorg :) 10-11 år senere har jeg en ny sånn følelse. For meg har det ikke (denne gangene) vært sånn at jeg fra et øyeblikk til et annet faller hodestups, men en god følelse av at ting kjennes riktige ut, at det er noe jeg virkelig har lyst til og at jeg får mer energi og selvtillit generelt (denne gangen er det virkelig gjengjeldt).

Jeg var i et ni år langt forhold mellom disse to forelskelsene, hvor jeg nesten aldri hadde den veldig gode følelsen. Innser jo i ettertid at jeg burde fulgt magefølelsen og gått.



Anonymous poster hash: a2a20...2d1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i slutten av tjueårene før jeg virkelig ble forelsket i noen og ikke bare betatt. Noen forelsker seg lett, andre sjeldnere. Du er fortsatt ung, det kommer :)

Anonymous poster hash: e8cfd...db7

Skrevet

Jeg var i slutten av tjueårene før jeg virkelig ble forelsket i noen og ikke bare betatt. Noen forelsker seg lett, andre sjeldnere. Du er fortsatt ung, det kommer :)

Anonymous poster hash: e8cfd...db7

Men hva er egentlig forskjellen på forelska og betatt? Jeg er en person som blir lett betatt og derfor også lett forelska. Må man kjenne en person veldig godt for å kunne være forelska? Hva legger dere i begrepene? :)

AnonymBruker
Skrevet

jeg er 22 år og har vært forelsket kun 1 gang, og det er ikke så lenge siden, så jeg tror det er ganske vanlig.

Men det er jo litt fint å vite også, at man ikke faller som en flue for alle og en hver, da blir det litt mer spesielt når det skjer:) du blir forelsket når den rette å bli forelsket i kommer, så bare vent og gled deg du, for det er så deilig når det skjer.



Anonymous poster hash: de7f3...da6
AnonymBruker
Skrevet

du er heldig! Bare dritt å falle hardt for noen... :(



Anonymous poster hash: fe0f1...bc3
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Men hva er egentlig forskjellen på forelska og betatt? Jeg er en person som blir lett betatt og derfor også lett forelska. Må man kjenne en person veldig godt for å kunne være forelska? Hva legger dere i begrepene? :)

For meg innebærer det at dersom jeg er forelsket tenker jeg på ham hele tiden. Har problemer med å konsentrere meg om andre ting, vil bare treffe ham hele tiden. Dersom jeg er betatt tenker jeg ikke på ham når han ikke er der, men det kribler kanskje litt i magen dersom jeg ser ham. En annen forskjell er at menn jeg er betatt av er ikke nødvendigvis noen jeg ønsker et forhold med, det er mye mer overfladisk og mer basert på utseende enn personlighet. Forelsker jeg meg i noen er det på grunn av personligheten. Betatt kan jeg bli av en fremmed, feks en butikkansatt etc, forelsket blir jeg først dersom jeg kjenner personen litt og har fått et inntrykk av personligheten hans og at vi har mye felles/god kjemi.

Anonymous poster hash: e8cfd...db7

  • Liker 2
Skrevet

For meg innebærer det at dersom jeg er forelsket tenker jeg på ham hele tiden. Har problemer med å konsentrere meg om andre ting, vil bare treffe ham hele tiden. Dersom jeg er betatt tenker jeg ikke på ham når han ikke er der, men det kribler kanskje litt i magen dersom jeg ser ham. En annen forskjell er at menn jeg er betatt av er ikke nødvendigvis noen jeg ønsker et forhold med, det er mye mer overfladisk og mer basert på utseende enn personlighet. Forelsker jeg meg i noen er det på grunn av personligheten. Betatt kan jeg bli av en fremmed, feks en butikkansatt etc, forelsket blir jeg først dersom jeg kjenner personen litt og har fått et inntrykk av personligheten hans og at vi har mye felles/god kjemi.

Anonymous poster hash: e8cfd...db7

Takk for flott svar! Da har jeg vært mye forelska oppigjennom gitt... :P Men også betatt når jeg har trodd jeg har vært forelska. Greit å ha oversikt ;)

Gjest .-L-.
Skrevet

Jeg føler litt det samme også. Når jeg var liten gutt unge fikk jeg den intense forelskelse følelsen, men den har jeg ikke hatt på 11-12 år. Når jeg blir virkelig glad i en jente så begynner jeg å tenke på henne, savner henne, ønsker å være med henne osv. Akkurat dette er litt vanskelig for meg for jeg er faktisk ikke helt sikker på hva det å være forelsket innebærer. Må man ha den intense følelsen? Eller er man forelsket når man er veldig glad i en?

Skrevet

Jeg føler litt det samme også. Når jeg var liten gutt unge fikk jeg den intense forelskelse følelsen, men den har jeg ikke hatt på 11-12 år. Når jeg blir virkelig glad i en jente så begynner jeg å tenke på henne, savner henne, ønsker å være med henne osv. Akkurat dette er litt vanskelig for meg for jeg er faktisk ikke helt sikker på hva det å være forelsket innebærer. Må man ha den intense følelsen? Eller er man forelsket når man er veldig glad i en?

For meg innebærer det å være forelska, den intense følelsen. Men så blir jeg helt absurd opphengt i personen jeg liker også (tenker på han hele tiden osv), så jeg kan nok ikke snakke for alle... Men man er jo forelska når man er veldig glad i en person. Forelskelsesfølelser er nok veldig individuelle, som alt annet :)

Gjest Vena Cava
Skrevet

Har aldri vært særlig forelska i noen av eksene mine. Men nå tror jeg at jeg er det....om ikke forelsket så er jeg iallefall ganske betatt og bruker mye tid om dagene på å tenke på han:)

Gjest .-L-.
Skrevet (endret)

For meg innebærer det å være forelska, den intense følelsen. Men så blir jeg helt absurd opphengt i personen jeg liker også (tenker på han hele tiden osv), så jeg kan nok ikke snakke for alle... Men man er jo forelska når man er veldig glad i en person. Forelskelsesfølelser er nok veldig individuelle, som alt annet :)

Men er det ikke en klar definisjon på det liksom? :P Føles så vagt ut på en måte..

Leser den på wikipedia, men det virker jo som det er mye rom for tolkning. Hun jeg har snakket med de siste månedene hadde jeg vel ganske stor beundring for, og veldig lyst å bare være med hun. Det går vel under forelskelse :P hehe

Endret av .-L-.
Gjest SweetSunshine
Skrevet

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjves.

Hvor enn klisjé det høres ut, så stemmer det.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler litt det samme også. Når jeg var liten gutt unge fikk jeg den intense forelskelse følelsen, men den har jeg ikke hatt på 11-12 år. Når jeg blir virkelig glad i en jente så begynner jeg å tenke på henne, savner henne, ønsker å være med henne osv. Akkurat dette er litt vanskelig for meg for jeg er faktisk ikke helt sikker på hva det å være forelsket innebærer. Må man ha den intense følelsen? Eller er man forelsket når man er veldig glad i en?

Jeg tror sånne følelser er mer sterke når man er liten. Som min første kjendisforelskelse feks :fnise:

Men for meg er forelskelse det du beskriver. Synes det er litt vanskelig å vite om jeg er forelska. Men det at jeg ønsker å være med en person, savner han, tenker masse på han osv. er for meg forelskelse. Og når jeg er skikkelig forelska føler jeg at jeg på en måte ikke "ser" andre menn. Altså..ser de jo, men når jeg er singel og ikke forelska feks, så kan jeg se kjekke menn overalt, men glemmer liksom å speide etter de når jeg er forelska og i forhold :fnise: Snakket med tre venninner om dette, vi hadde det alle på samme viset :)

Men det er svært sjelden jeg får denne kjempeintense merkelige følelsen jeg ikke kan beskrive. Jeg tror ikke jeg hadde den i mitt lengste forhold. Fikk den da jeg møtte siste eksen min. Men følelsene forsvant, og diverse gjorde at forholdet tok slutt. Nå har jeg ny kjæreste, som jeg er glad i og vil si jeg er forelsket i, men har ikke hatt den intense følelsen. Føler likevel ikke det betyr jeg er mindre tiltrukket av/glad i han.

Tror det går mer på det psykologene sier, at når man får den intense følelsen er det fordi den personen trigger noe hos en selv - men det trenger slett ikke være positivt.

Anonymous poster hash: 10c5b...f99

Gjest .-L-.
Skrevet

Tror det går mer på det psykologene sier, at når man får den intense følelsen er det fordi den personen trigger noe hos en selv - men det trenger slett ikke være positivt.

Anonymous poster hash: 10c5b...f99

Takk for svar, det hjelper litt når flere sier og har den samme definisjonen.

Jeg leste litt på det og det sto at intense følelsen blir trigget av fenyletylamin som blir skilt ut i hjernen. Vel, jeg har ikke blitt høy på det stoffet siden jeg var guttunge :P Hva som må til for å få det skilt ut vet jeg ikke. Dog, jeg har nok en viss ide om hva det vil si å være forelsket nå ja :) Dette med å være veldig glad i en person.

AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar, det hjelper litt når flere sier og har den samme definisjonen.

Jeg leste litt på det og det sto at intense følelsen blir trigget av fenyletylamin som blir skilt ut i hjernen. Vel, jeg har ikke blitt høy på det stoffet siden jeg var guttunge :P Hva som må til for å få det skilt ut vet jeg ikke. Dog, jeg har nok en viss ide om hva det vil si å være forelsket nå ja :) Dette med å være veldig glad i en person.

Ja, jeg føler ikke jeg kjenner meg helt igjen med dette med rus og forbigående galskap. (Men kanskje jeg bare er generelt gal og vant med den følelsen? :P)

I psykologien er det enkelte som snakker om skjema/lifetraps. Og alle har visst dette, men ikke alle har det i den grad det blir problematisk. Men hvis noen trigger de tingene man har problemer med, kan man føle en intens tiltrekning, typ 9-10 på skalaen. Da skal man visst løpe for livet :fnise: Er visst bedre med noen som bare blir 6-7-8 på skalen, fordi det kan indikere sunnere følelse og mer trygghet.

Vet ikke om det ble forståelig. Har studert noe psykologi, men er ikke utdannet innen feltet, så skal ikke være for bastant :P

Anonymous poster hash: 10c5b...f99

Gjest .-L-.
Skrevet (endret)

Ja, jeg føler ikke jeg kjenner meg helt igjen med dette med rus og forbigående galskap. (Men kanskje jeg bare er generelt gal og vant med den følelsen? :P)

I psykologien er det enkelte som snakker om skjema/lifetraps. Og alle har visst dette, men ikke alle har det i den grad det blir problematisk. Men hvis noen trigger de tingene man har problemer med, kan man føle en intens tiltrekning, typ 9-10 på skalaen. Da skal man visst løpe for livet :fnise: Er visst bedre med noen som bare blir 6-7-8 på skalen, fordi det kan indikere sunnere følelse og mer trygghet.

Vet ikke om det ble forståelig. Har studert noe psykologi, men er ikke utdannet innen feltet, så skal ikke være for bastant :P

Anonymous poster hash: 10c5b...f99

Et skjema er på en måten hvordan du forstår et konsept eller en struktur. Skjemaer kan alltids endres og erstattes av nye. Mitt skjema var opprinnelig at man måtte ha denne rusen, for å være forelsket, men nå har det altså endret seg, siden jeg har fått ny info :P hehe..

Endret av .-L-.
Skrevet

Men hva er egentlig forskjellen på forelska og betatt? Jeg er en person som blir lett betatt og derfor også lett forelska. Må man kjenne en person veldig godt for å kunne være forelska? Hva legger dere i begrepene? :)

Jeg synes disse begrepene går veldig om hverandre og jeg føler også at det er veldig individuelt for hver og en av oss hva vi legger i de.

Jeg på min side er betatt før jeg har startet en relasjon med personen. Jeg liker det jeg ser og oppfatter av han og føler at han kan være en person jeg kunne blitt forelsket i. Jeg har vært betatt av skuespillere som tenåring, eller av gutter jeg gikk på skolen med som jeg ikke kjente.

Når jeg blir litt kjent med en person og vi har interesse for hverandre og trives i hverandres selskap kan jeg lett bli forelsket. Jeg er da forelsket i det jeg har fått sett av han, men også av det jeg håper han kan være. Det er små ting han gjør som gir meg en god følelse om at han er den jeg leter etter. Før klarte jeg ikke å se illusjonene jeg skaper så fort en person viser meg oppmerksomhet og ble mye lettere forelsket enn det jeg gjør nå.. Nå blir jeg mer betatt og avventer med forelskelsen før jeg har blitt bedre kjent. Når jeg er forelsket har jeg kommet til det stadiet før jeg føler at jeg elsker en person.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...