Farlig å bli for godt vandt til singellivet?

[Purple Diamond]

Aha. Joda, men da forsto jeg jo det forsåvidt fortsatt. Men jeg tror det handler mye om interesse i slike tilfeller altså. Hvis jenten hadde vært interessert i ham, hadde hun også vært veldig obs på hvilke signaler han sendte. Men siden hun selv ser på realasjonen som vennskapelig, så blir også alle signalene tolket dithen, tenker jeg da. Men som du sier, vi er jo alle ulik, i tillegg til å mene ulike ting.

Forøvrig, jeg smilte godt når du skrev en liten " Savvy? " på slutten av det innlegget altså.

Jeg hadde lyst å anerkjenne det på et vis, men jeg er usikker på om signalene i utgangspunktet ble sendt riktig, men også en smule usikker på om mottaket var like bra også. Skjønner'u?

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

Bra, da har vi forstått hverandre

Skjønner

[AnonymBruker]

Bra, da har vi forstått hverandre

Skjønner

Så koselig.. Vi kan når vi vil.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

[Ravn1]

Jeg har vært singel i ni måneder, synes det er veldig greit. Etter å ha vært i forhold siden jeg var 17 år, er 27 nå, så synes jeg det er deilig å bare ta hensyn til kun meg selv Tanken på at jeg blir alene resten av livet har jo streifet meg, og jeg blir litt stresset av tanken. Men på en annen side, har jeg det fint nå, og det som skjer det skjer Er jo på en måte bra at du har klart å venne deg til å være alene, ingenting er jo egentlig bedre enn det, eller ?

[Purple Diamond]

Så koselig.. Vi kan når vi vil.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

[AnonymBruker]

https://www.youtube.com/watch?v=MbtajuiuLMU

Hurra for oss!

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

[Purple Diamond]

https://www.youtube.com/watch?v=MbtajuiuLMU

Hurra for oss!

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

Bra stemning her nå, med bra musikk! Takk for den

[AnonymBruker]

Bra stemning her nå, med bra musikk! Takk for den

Vel. Som single mennesker er det jo viktig å sørge for å lage bra stemning så ofte som mulig.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

[Purple Diamond]

Vel. Som single mennesker er det jo viktig å sørge for å lage bra stemning så ofte som mulig.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

Stemmer det! Man har det ikke morsommere enn man lager sjæl osv...

[AnonymBruker]

Jeg husker så godt 20-årene! Jeg stresset litt med å få meg kjærestes, og jeg så tallet 30 komme nærmere og nærmere for hvert år som gikk.

Jeg husker spesielt godt at jeg stresset veldig rundt 25-28 årsalder, men da jeg nærmet meg 30 roet jeg meg mer og mer ned, og etterhvert var det som om jeg resignerte. Jeg godtok situasjonen?

Nå er jeg 32, og jeg føler ikke for å ha mann eller barn.

DET ER LITT SKUMMELT!

Hvorfor tenker jeg sånn? Tenker jeg sånn for å beskytte meg selv? Eller ha jeg resignert og godtatt alt? Eller har jeg bare vendt meg til den single og barnløse tilværelsen?

Jeg har jo aldri hatt noe spesielt seksualliv, bortsett fra den jeg har med meg selv. Men selv det har dabbet veldig av. Før onanerte jeg minst en gang om dagen, og det var alltid da jeg la meg om kvelden. Det roet meg ned og jeg sov godt.

Nå kan det gå dager, og uker før jeg gjør det. Hadde en periode her hvor jeg gjorde det hver kveld, men nå har jeg ikke gjort det på over en uke.

Anonymous poster hash: 9e950...0d6

Men ER mann og barn viktig for deg da?

Slikt er jo noe en i 20-årene kan tenke at "alle har, så jeg må ha" mens en i 30-årene mer er trygg i seg selv og finner roen med at en faktisk liker seg alene. Og ikke egenlig vil ha barn. Og at det er helt ok.

Først må du vel finne ut av dette.

Selv er jeg nesten 30 og innså for 3-4 år siden at jeg hadde en reise foran meg før jeg var klar for et forhold (og en enda lengre reise før jeg var klar for barn). I løpet av de 3-4 årene har jeg tilbakelagt mye av distansen. Funnet meg en jobb jeg ikke før ville mestret og mestret den. Jobbet hardt med sosiale ferdigheter. Lært en ting eller ti om meg selv og mine grenser for intimitet (både seksuelt og psykisk). Reist rundt i Europa alene. Fått meg en elsker. Jeg er fortsatt et reservert individ. Litt som et pinsvin. Men det er ok - jeg vet om det.

Og nå kjenner jeg at reisen snart er over og jeg bør begynne på en ny ferd.

Om du finner ut og kjenner på at du virkelig vil ha barn og slikt (ingenting galt med å ikke ville) så bør kanskje du ta fatt på din helt egen reise?

Anonymous poster hash: e47f9...678

[Purple Diamond]

Men ER mann og barn viktig for deg da?

Slikt er jo noe en i 20-årene kan tenke at "alle har, så jeg må ha" mens en i 30-årene mer er trygg i seg selv og finner roen med at en faktisk liker seg alene. Og ikke egenlig vil ha barn. Og at det er helt ok.

Først må du vel finne ut av dette.

Selv er jeg nesten 30 og innså for 3-4 år siden at jeg hadde en reise foran meg før jeg var klar for et forhold (og en enda lengre reise før jeg var klar for barn). I løpet av de 3-4 årene har jeg tilbakelagt mye av distansen. Funnet meg en jobb jeg ikke før ville mestret og mestret den. Jobbet hardt med sosiale ferdigheter. Lært en ting eller ti om meg selv og mine grenser for intimitet (både seksuelt og psykisk). Reist rundt i Europa alene. Fått meg en elsker. Jeg er fortsatt et reservert individ. Litt som et pinsvin. Men det er ok - jeg vet om det.

Og nå kjenner jeg at reisen snart er over og jeg bør begynne på en ny ferd.

Om du finner ut og kjenner på at du virkelig vil ha barn og slikt (ingenting galt med å ikke ville) så bør kanskje du ta fatt på din helt egen reise?

Anonymous poster hash: e47f9...678

Å, dette var så fint å lese! Hurra for deg

[AnonymBruker]

Stemmer det! Man har det ikke morsommere enn man lager sjæl osv...

Det er jo det også. Man har ansvar for sitt eget velvære.

Skjønt, det er jo alltid hyggelig om en annen har lyst å skape et fellesmiljø hvor begge bidrar litt.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

[Purple Diamond]

Det er jo det også. Man har ansvar for sitt eget velvære.

Skjønt, det er jo alltid hyggelig om en annen har lyst å skape et fellesmiljø hvor begge bidrar litt.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

[AnonymBruker]

Å, dette var så fint å lese! Hurra for deg

Oi! Tusen takk!

Anonymous poster hash: e47f9...678

[Purple Diamond]

Oi! Tusen takk!

Anonymous poster hash: e47f9...678

[guttemann]

Ehhhh...?

Jeg tror en skal være singel relativt lenge før en ikke klarer å motta eller observere flørting / signaler fra andre som er interessert i en. Det er nok sannsynligvis en litt individuell greie, men likevel.

Jeg har vært singel i ganske mange år nå og jeg merker det fortsatt veldig godt.

Det er til og med muligheter for at jeg er blitt mer obs på dem, siden anerkjennelsen ikke kommer så ofte som den eventuelt kunne ha gjort om jeg ikke hadde vært singel.

Men.. Veldig bra å være bevisst på det, hvis en føler en sliter litt med det. Så absolutt.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

Jeg er litt enig, jeg tror kanskje heller det å være i forhold lenge sløver sansene dine. Ihvertfall behandler man dem gjerne som om de bare var vennlige og du behandler dem kun vennlig tilbake. Om du synes det grenser til flørting ignorerer du det bare. Så blir man singel og må tenke seg om. "Smilte hun litt ekstra der, eller? Var dette en normalt hyggelig samtale, eller er det noe mer? Var X og Y bare tilfeldigheter?". Nå tror jeg i utgangspunktet ikke på vennefella, men jeg tror nok det er en del som "friendzoner" seg selv, heller enn at de blir "firendzoned".

[Perseverer]

Tror og det er en viss fare for å bli for komfortabel. Ikke bare er jeg komfortabel med å være singel, jeg er komfortabel alene og trenger ikke my menneskelig kontakt for å klare meg. Har alltid vært sånn, og nå er jeg 25 og tenker at kanskje jeg skal prøve litt hardere å finne en jente å være sammen med, har aldri stresset med det tidligere, men tenker at det hadde vel vært sundt å prøvd det.

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig, jeg tror kanskje heller det å være i forhold lenge sløver sansene dine. Ihvertfall behandler man dem gjerne som om de bare var vennlige og du behandler dem kun vennlig tilbake. Om du synes det grenser til flørting ignorerer du det bare. Så blir man singel og må tenke seg om. "Smilte hun litt ekstra der, eller? Var dette en normalt hyggelig samtale, eller er det noe mer? Var X og Y bare tilfeldigheter?". Nå tror jeg i utgangspunktet ikke på vennefella, men jeg tror nok det er en del som "friendzoner" seg selv, heller enn at de blir "firendzoned".

Enig. Tror det å være i et forhold sløver sansene gjerne enda mer, da det blir langt mer stabilt og forutsigbart, samt forventet også inntil en viss grad i mange omstendigheter. Da tror jeg det er lett for å anse anerkjennelsen som en del av 'normalen' og en tenker ikke stort mer over det siden. Inntil det en dag stopper opp og en må blåse støvet av antennene sine igjen for å være åpen for det fra andre kanter igjen. Det å spekulere meget over små bagateller om hvorvidt X og Y var tilfeldigheter eller ei, er ikke så veldig nyttig i lengden heller egentlig, da det som oftest bare er små elver i forhold til helheten av interessen til en kandidat, enten den vipper den ene veien eller den andre.

Vennefella burde man virkelig ikke undervurdere heller. Og det er gjerne jenter flest som tar vare på den slags relasjoner for bekreftelsen, men jeg er likevel litt enig, i at det er nok en god del som plasserer seg selv også i vennefella også, fordi de vegrer seg for fremstøt som kan medføre en avvisning. Fordi da mister en jo evt vennefella også. Og all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, ikke sant? Jeg begynner faktisk å tro litt på denne etter hvert forøvrig.

Og ja.. Helt klart, pga feminismen og likestillingen, er sjekkemarkedet og alle relasjoner et helt nytt " game " blitt, samtidig som begge kjønnene foretrekker som regel store deler av de gamle retningene som kan minne noe om stereotypisk kvinneundertrykking, uten at det trenger å være det.

Its complicated, med andre ord.. Men artig om en får dreisen på det da.

Anonymous poster hash: f16ba...9f8

[Steinar40]

Er det farlig å være singel da?

[Purple Diamond]

Er det farlig å være singel da?

Det er ikke farlig, men de fleste ønsker vel å dele livet med noen? Eller synes mange det er best å være alene? Jeg hører til i den første kategorien i hvert fall!

[Steinar40]

Det er ikke farlig, men de fleste ønsker vel å dele livet med noen? Eller synes mange det er best å være alene? Jeg hører til i den første kategorien i hvert fall!

De fleste ønsker sikkert det, ja.