Hva gjør man med en 16-åring som nekter samvær?

[AnonymBruker]

Har ei jente på 16, som egentlig skal være til far annenhver helg og en dag i uken.

Og hun blånekter! I helgene så er vennene hellig, og hun vil være med de... Far bor 30min unna, så hun får ikke vært med omgangsgjengen sin når hun er hos far...

Eksen er dritsur på meg og klandrer meg for å spolere samvær, men jeg gjør virkelig ikke det! Hun får ikke møtt vennene sine når hun er hos faren, og for henne så er vennene superviktige...

Så hva søren gjør jeg? Kan jo ikke tvinge henne heller..

Anonymous poster hash: 35fc7...b6a

[AnonymBruker]

Har ei jente på 16, som egentlig skal være til far annenhver helg og en dag i uken.

Og hun blånekter! I helgene så er vennene hellig, og hun vil være med de... Far bor 30min unna, så hun får ikke vært med omgangsgjengen sin når hun er hos far...

Eksen er dritsur på meg og klandrer meg for å spolere samvær, men jeg gjør virkelig ikke det! Hun får ikke møtt vennene sine når hun er hos faren, og for henne så er vennene superviktige...

Så hva søren gjør jeg? Kan jo ikke tvinge henne heller..

Anonymous poster hash: 35fc7...b6a

Jeg husker selv hvordan jeg var i den alderen. Hadde angst hadde jeg vært borte fra vennene mine i bare en dag. Ferie var et helvete.

Hun får ta med seg vennene på overnatting hos far.

Anonymous poster hash: e9c97...2fb

[Gjest Gjest]

Har ei jente på 16, som egentlig skal være til far annenhver helg og en dag i uken. Og hun blånekter! I helgene så er vennene hellig, og hun vil være med de... Far bor 30min unna, så hun får ikke vært med omgangsgjengen sin når hun er hos far... Eksen er dritsur på meg og klandrer meg for å spolere samvær, men jeg gjør virkelig ikke det! Hun får ikke møtt vennene sine når hun er hos faren, og for henne så er vennene superviktige... Så hva søren gjør jeg? Kan jo ikke tvinge henne heller.. Anonymous poster hash: 35fc7...b6a

Husker hvor kjipt det der kunne være når jeg ble ungdom. Gikk ofte glipp av bursdager, klassefester osv. fordi jeg hadde pappahelg. Men jeg fikk lov å ha med venninner på besøk hos pappa om jeg ville, og dersom jeg ønsket å bytte helg fordi det var noe som skjedde hjemme som jeg ville være med på, var det aldri noe problem. Fikk frihet til å disponere helgene litt mer selv fra tenårene, og husker at jeg alltid hadde såpass samvittighet ovenfor pappa at jeg mer eller mindre var der annenhver helg uansett.. Så vi løste det alltid på en eller annen måte.

Men jo nærmere man blir 18 år og begynner å tenke på å flytte hjemmefra er det jo kanskje naturlig at man har mindre tid til samvær med begge foreldrene? Jeg flytter på hybel for å gå videregående høsten jeg var 16 år, og etter det tror jeg ikke vi fulgte noen fast helgeplan lenger.. Var mye på hybelen i helgene, noen helger på besøk til mamma og noen helger på besøk til pappa.. Ferier og helligdager ble så og si delt 50/50. Vet ikke hvor lenge det er til datteren din skal flytte for seg selv jeg, men etterhvert vil jo hverdagen bli litt annerledes uansett?

[ViljaH]

Hun må få begynne å bestemme mer selv, vanlig at venner er viktig i den alderen. Pappaen kan da kjøre en halvtime, så hun har base der men likevel ser vennene?

[skruf]

Husker selv i den alderen der....jeg var nesten aldri til faren min. Vennene var viktigst.

[AnonymBruker]

Hun må få begynne å bestemme mer selv, vanlig at venner er viktig i den alderen. Pappaen kan da kjøre en halvtime, så hun har base der men likevel ser vennene?

Ts;

Far orker ikke å kjøre. Dessuten holder han fast på den hellige familekosen med pizza og film, hverken hun eller broren får finne på noe med venner når de er hos far.

Anonymous poster hash: 35fc7...b6a

[Tomaten]

Ts;

Far orker ikke å kjøre. Dessuten holder han fast på den hellige familekosen med pizza og film, hverken hun eller broren får finne på noe med venner når de er hos far.

Anonymous poster hash: 35fc7...b6a

Da er han ikke invistert i dattera si.

Han har heller ikke skjønt at hun er 16 år og ikke ei lita jente lenger.

Hun har faktisk lov å bestemme selv hvor hun vil være når hun har passert 12 år.

[julia83]

Hadde spurt om han ønsket å bytte en lørdag med feks en trisdag, og oppfordret han til å endre rutine, feks finne på noe hun ønsker.

[skruf]

Når et barn er 16 og nærmer seg myndighetsalder så bør man akseptere at foreldre og samvær ikke er det viktigste lengre.

Endret 17. juli 2013 av Pomperipossa

[Gjest Gjest]

Man lar 16-åringen bestemme selv.

[aquiz]

Si at hun må snakke med sin far og at hun må dra ditt fordi hennes pappa er glad i henne. Si at du skjønner at det er urettferdig og bla bla bla, men at hun har en pappa som faktisk savner henne.

Deretter nevner du alternativer slik som overnatting hos pappa med venninner kanskje er aktuelt innimellom. Eventuelt kan dere vurdere å ha en annen samværsordning slik pappaen slipper å møte denne motstanden i helga? Nå tenker jeg midt i uka i stedet.

[AnonymBruker]

Jeg regner med at det kommer hit til huset etter hvert også, og har tenkt gjennom det.

Som forelder er jeg nødt til å oppmuntre til samvær, det pålegger loven meg. Men loven gir også barnet rett til å uttale seg og bestemme mer selv etter hvert som de blir eldre.

Om far her vil legge skylden på meg for at tenåringen ikke vil til samvær så får han gjøre det. Jeg vil aldri tvinge en tenåring til samvær. Da får jeg ta turen til familievernkontoret igjen, og få deres hjelp til å komme til enighet. Og på et slikt møte skal i så fall tenåringen være med.

Så rådet mitt ts er å innkalle far til samtale, og ta med tenåringen

Anonymous poster hash: 32102...dac

[Gjest Gresshoppesang]

Mine har alltid fått bestemme selv. Fra tolvårsalderen har de alle sammen kuttet ned på samværet med far og fra de fylte 16 har de ikke vært der mer.

De begrunner det ikke engang med venner, men at det rett og slett er mer behagelig atmosfære hos meg (far og samboer krangler mye) og at det er slitsomt å forholde seg til bytte av oppholdssted.

Jeg har egentlig ikke gjort noe som helst for å motivere dem til å være hos far etter at de fylte 16, men rett og slett tenkt at de var voksne nok til å ta selvstendige valg på den fronten.

[Gjest Gjest]

Jeg synes en 16-åring er gammel nok til å bestemme dette selv. Vil hun ikke til far, så vil hun ikke. Respekter det.

[AnonymBruker]

Lurer på hva slags forhold hun har til faren når hun ikke vil treffe ham.

Anonymous poster hash: 836b6...2d2

[Gjest Gjest]

Min 16-åring har kuttet mye i samværet med far, men det betyr jo ikke at jeg ser han mer. Han får mer og mer sitt eget liv med venner, trening, jobb osv.

[Pinkee]

Man gjør ingenting med en 16 åring som ikke vil til samvær, man respekterer at hun er blitt så gammel at hun har egne meninger.

Å hvis faren er så stokk dum at han ikke skjønner at jenta begynner å bli voksen, så må han bare sitte der med pizzaen sin. Å kjøre en halvtime for at ungdom skal få treffe vennene sine, er jo null-nix&nada!

Dette med samvær burde vært avviklet fra 14 år, etter den tid bør ungdom få bestemme selv!

[AnonymBruker]

Da min var 16 år så ville han selv styre samværet med faren. Venner og det som skjedde i nærmiljøet var viktigst. Far ble sur på meg, men jeg lot 16-åringen bestemme selv. Da ble det samvær som gutten ønsket. Noen ganger med overnatting, men de fleste gangene bare på dagtid. Ofte spontant. Han valgte altså ikke bort faren sin. Ble heller ikke sånn at jeg så ham mer heller for han var stadig på farta.

Ulempen (kun for meg) var at jeg da sjeldent hadde barnefri og kunne planlegge mine ting. Jeg kunne aldri ta meg et glass rødvin på lørdagen for jeg ville ha mulighet til å stille opp dersom nødvendig.

Anonymous poster hash: 9e46c...c65

[Ulrikke]

Eldste stesønnen min bestemte selv hvordan han ville legge opp samvær fra han var 14-15. Det innebar at han noen ganger var mer hos oss, andre ganger mer hos mora. Noen ganger så vi ham ikke på et par uker, andre ganger var han innom fem dager i uka.

At han var mindre her, betydde ikke at han var mer hos mor. Det var venner som var viktig. Hun følte ikke at hun så ham noe mer. Her var det viktig for alle at man ikke skulle føle "press". Han er 18 om et par måneder nå, og begynner å være her mer igjen etter en periode hvor han var her mindre.

Hans to mindre søsken har hele tiden fulgt "vanlig" samvær. Den mellomste fyller nå snart 14, og vi ser tendensen der også. Ganske sikker at vi løser det på samme måte, har god erfaring med å la ungen velge selv! Han er imidlertid en annen type som ikke er like "avhengig" av venner, så tiden vil vise.

Man kan ikke tvinge en 16-åring til slavisk annenhver helg-samvær, synes jeg!

[Kontormus]

Jo, i følge den tråden som går parallelt er det mors manipulerende evner som er årsaken til at tenåringer ikke vil opprettholde samvær på samme måte som når de var 5!