Smerter med stjernekikker fødsel?

[Kardinal]

Ble sikkelig nysgjerrig jeg. Dere som har opplevd stjernekikker fødsel, hvordan opplevde dere smertene? Gjerne i forhold til en normal fødsel, for dem som har opplevd begge deler.

[Lou Salome]

Hadde epidural, så det var bedre enn den andre "normaltleie"fødselen som var uten. Men det var slitsomt! Måtte presse veldig, og var helt utslitt etterpå.

[*Frida*]

Første var stjernekikker, og blei tatt med vaakum. Innsetting av vaakumen var ubehagelig, men då hadde eg fått bedøvande sprøyte (også pga klipp, som er vanlig ved bruk av vaakum) Jenta var ute på ei rie med vaakumen.

Det verste med fødselen var at det var så tungt (altså før vaakumen), og hadde omtrent ingen framgang i løpet av 1 time med pressrier. Eg var tom for krefter å presse med, føltes som babyen satt fast.

Andre fødsel var normal, og då merka eg godt korleis babyen kom lengre ned i bekken for kvar pressrie. Kjende korleis bekkenet opna seg, og etterkvart korleis hovudet pressa seg ut. Alt i alt like vondt (men då utan smertelindring under andre fødsel), men første fødsel var ein langt tyngre opplevelse.

[Teriyaki]

Gutten min roterte seg riktig i siste liten, så har opplevd litt av smertene ved stjernekikkerfødsel, og gutten hadde typiske stjernekikker- låsninger i nakke og hofte etter fødsel.

Opplevde smertene som svært intense og umulig å ta kontroll over. Ble rett og slett sjokkert over hvor vondt det var. Ifølge jordmor var fødselen min over gjennomsnittlig hard.

Men jeg kom meg gjennom det, og ser fram til neste fødsel.

Har ingen fødsel å sammenligne med da, så kan godt være jeg hadde hatt like vondt uansett.

Presset i en time.

Endret 17. juli 2013 av Teriyaki

[Gjest Clafoutis]

Jeg har også født en stjernekikker, men jeg har kun født én gang, så jeg har ikke noen annen "normal" fødsel å sammenligne det med.

Men som de over her sier, så opplevde jeg det som veldig tungt nettopp fordi det var så lite fremgang. Jeg hadde pressrier i 2 1/2 time og trykket og presset det jeg var god for, men babyen kom likevel ikke ut. (Han lå imidlertid i tillegg skjevt ned i bekkenet, så det var ikke bare det at ansiktet var vendt opp som gjorde det problematisk.) Tilslutt måtte de tilkalle fødselslege og sette vakum, da var jeg så sliten at jeg flere ganger var nær ved å besvime.

Jeg hadde epidural, men det var noe galt med maskinen (den pep og viste "feilmelding" hele tiden, og anestesilegen kom for å prøve å fikse den et par ganger når han hadde tid) så jeg fikk ikke full dose. Det er mulig smertene hadde vært mer levelige dersom den hadde virket ordentlig. Jeg husker derfor at jeg syntes fødselen var grusomt vond, det føltes som om hele meg skulle rives i stykker. Heldigvis er jo imidlertid vi mennesker laget sånn at vi ikke greier å "gjenkalle" minner om smerte, så jeg har fått det greit på avstand nå, og har på ingen måte angst for å føde igjen

[Sol79]

Min var også stjernekikker, men jeg presset ikke lenge før han kom. Ca en time tror jeg det var. Har ikke noe å sammenligne med, men opplevde det som helt overkommelig.