Når slutter maset om barn?

[AnonymBruker]

Først var det årevis med mas om "nå er det vel på tide med barn snart" og så videre. Men tror dere folk ga seg når vi faktisk fikk et barn? Nei! Nå mases det om nestemann!

Det verste tilfellet var en i nær familie, som presterte å gnåle allerede på sykehuset, hvor både jeg og baby var innlagt etter en fødsel som nesten gikk veldig galt for oss begge. Derfor frister ikke akkurat det å gjenta "bragden" med det første.

Likevel mases det, fra alle kanter. Selv når vi sier at vi klarer oss med den ene vi har. Er folk seriøst litt mindre begavede? Når vi sier sånt, blir vi nemlig møtt med "stakkars, som ikke får søsken" eller enda verre "hvorfor det?" Jeg holdt på å stryke med sist, er ikke det grunn nok?

Sånn. Dagens utblåsning

Men helt seriøst, hva sier man for å få folk til å passe sine egne saker?

Anonymous poster hash: 50e32...8da

[Gjest Tirkes]

Jeg har nylig begynt å si "jeg kan ikke få barn" med overdrevent skjelving på underleppa.

Noen blir bleke, noen blir røde, og noen bare skifter elegant samtaleemne.

Du kan også forsøke det min venninne gjorde når hun endelig tok tak og gikk ned babyvekten, når ungen var nesten 3 år. Det var så mange som spurte henne hva hun veide, at hun begynte å svare på "hvor mye har du gått ned nå?" spørsmål med spørsmålet "Vet du, det er så mange som har spurt om det i dag, skal vi snakke om DIN kropp litt? Hva veier du nå? Fungerer tarmene som de skal? Fiser du nok?".

Det var også rimelig hysterisk å være vitne til, men de lærer leksa og spør ikke igjen.

....alternativt, så kan man ta seg tid til å være ærlig og si at spørsmålet oppleves som litt vel privat, og at du ikke ønsker å diskutere familieforøkning med noen andre enn mannen din.

[AnonymBruker]

Når du forteller dem at du ikke har planer om det.

Anonymous poster hash: 9815b...6cd

[AnonymBruker]

Når du forteller dem at du ikke har planer om det.

Anonymous poster hash: 9815b...6cd

Man skulle tro det, men nei. Det holder ikke å si det, for da kommer spørsmålene om hvorfor og "stakkars førstemann"..

Anonymous poster hash: 50e32...8da

[AnonymBruker]

Da hadde jeg bare sagt at jeg ikke synes det er så hyggelig med dette maset.

Anonymous poster hash: 9815b...6cd

[Gjest Tirkes]

Åh, et annet mulig alternativ.

"Når skal dere forsøke på nummer to da?"

"Nja.. akkurat nå er egentlig et fint tidspunkt, men vi har besøk så vi må holde oss i skinnet."

Beklager. Jeg liker ikke mennesker som tramper over grensene mine, og jeg har en tendens med å reagere med en masse useriøse svar i håp om at de skal innse at de har trampet over en grense.

[Amens]

Det er blitt en del mas på meg og, men mest uttalelser som "det endrer seg når du får din første". Det gav seg en del etter jeg la ut en artikkel på facebook hvor forfatter tok for seg hvor frekt det er å spørre...

Min mann og jeg forsøker å bli gravid nå, men det er en privatsak. Ingen rundt oss vet at vi prøver og sånn skal det fortsette.

Jeg har litt lyst på to unger, men min mann vil bare ha en. Og om svangerskap og fødsel blir komplisert, så kan det godt være at det blir med den ene.

[Chenet]

Hvis folk spør ufint så fortjener de ikke hensynsfulle svar - så svar ærlig at du holdt på å dø sist og du gjerne vil leve mens dette barnet vokser opp. Og er ikke det nok så får du si at det er utrolig uforskammet å blande seg opp i andres valg når det kommer til barn.

Du trenger ikke være høflig tilbake når du får sånne spørsmål - og det sparer kanskje andre fra å måtte svare på samme.

[Gjest Marie]

Uff... Sønnen vår ennå bare 10 mnd, så folk er mest opptatt av ham foreløpig, men jeg var ikke veldig langt på vei i svangerskapet da svigermor begynte å prate om at man MÅ jo ha søsken etc. Heldigvis er de veldig forsiktige av seg og tør ikke spørre om ting rett ut, så for meg vil det nok holde ganske lenge å bare svare "kanskje det" når de spør om det kommer en til snart, så kan de heller tro at vi prøver.

For selv om jeg unner sønnen min en bror eller søster, vet jeg ikke om jeg takler en småbarnsperiode til (håper ikke jeg glemmer hvor langt nede jeg har vært)

[Gjest Gjest]

Jeg fikk det spørsmålet mange ganger mellom en og to, men jeg opplevde det aldri som frekkt... Mer som en ting å si liksom, for å dra samtalen. Spørsmålet ble til tider pes pga at vi prøvde, men det kunne jo ikke de vite, og jeg ville ikke fortelle, ergo ble det pes fordi jeg valgte å svare usant.

[Gjest Adriane]

Først var det årevis med mas om "nå er det vel på tide med barn snart" og så videre. Men tror dere folk ga seg når vi faktisk fikk et barn? Nei! Nå mases det om nestemann!

Det verste tilfellet var en i nær familie, som presterte å gnåle allerede på sykehuset, hvor både jeg og baby var innlagt etter en fødsel som nesten gikk veldig galt for oss begge. Derfor frister ikke akkurat det å gjenta "bragden" med det første.

Likevel mases det, fra alle kanter. Selv når vi sier at vi klarer oss med den ene vi har. Er folk seriøst litt mindre begavede? Når vi sier sånt, blir vi nemlig møtt med "stakkars, som ikke får søsken" eller enda verre "hvorfor det?" Jeg holdt på å stryke med sist, er ikke det grunn nok?

Sånn. Dagens utblåsning

Men helt seriøst, hva sier man for å få folk til å passe sine egne saker?

Anonymous poster hash: 50e32...8da

Jeg leste innlegget ditt og tenkte, at dette kunne like gjerne vært skrevet av meg. Ordrett faktisk. (Bortsett fra at jeg ikke holdt på å stryke med sist, men det var en ganske dramatisk fødsel allikevel, der det en stund var fare for barnets liv).

Jeg har ikke funnet noen magisk formel for å få folk til å slutte å mase egentlig, men jeg syns Tirkes har god forslag lenger opp her Men det jeg kan si, er at maset har avtatt noe etterhvert som den ene vi har er blitt eldre. Da begynner folk å innse at aldersforskjellen vil bli såpass stor mellom barna at det ikke lenger har like mye "for seg"; de vil ikke ha like mye glede av hverandre.

Ang "stakkars som ikke får søsken". Den har vi også hørt utallige ganger. Jeg begynte å si at biologisk tilhørighet på ingen måte garanterer god kjemi mellom to individer, og at søsken ikke nødvendigvis blir perlevenner bare fordi de er søsken. Det hjalp delvis. Jeg ser jo selv at det kan være trist for barnet mitt å ikke ha søsken, men jeg tror kanskje det vil være verst i voksen alder? Når foreldrene blir gamle og trenger en del hjelp, og når de går bort, så kan det være at de føler seg veldig alene i verden. Men jeg håper jo at mange gode venner og egenstiftet familie vil fylle det eventuelle tomrommet som måtte oppstå. Og som sagt, om det var søsken der, så betyr ikke det verken at de ville gått overens eller for den saks skyld hatt kontakt engang i voksen alder.

Forresten, hvis de som maser om flere barn vet at du nesten døde under forrige fødsel, så kan du jo besvare "når kommer nestemann"-spørsmålene med "ønsker du meg død?"

[Gjest Spirula]

Av egen erfaring - det sluttet ikke før jeg sa at jeg ikke kan få flere barn!

[Gjest Doh]

Kjenner også noen som ble spurt masse om det etter nr 1. Når de til slutt annonserte at de skulle ha nr 3 fikk de kommentarer på at de var gale som skulle ha så mange barn. Enkelte blir tydeligvis ikke fornøyde uansett

[Gjest Brienne of Tarth]

[AnonymBruker]

Jeg pleier bare å smile til dem med et tomt blikk, og si med salig stemme: "Jeg kan ikke bli gravid på grunn av all medisinen jeg tar."

He-he-he.

Anonymous poster hash: f89a9...45b

[AnonymBruker]

Først var det årevis med mas om "nå er det vel på tide med barn snart" og så videre. Men tror dere folk ga seg når vi faktisk fikk et barn? Nei! Nå mases det om nestemann!

Det verste tilfellet var en i nær familie, som presterte å gnåle allerede på sykehuset, hvor både jeg og baby var innlagt etter en fødsel som nesten gikk veldig galt for oss begge. Derfor frister ikke akkurat det å gjenta "bragden" med det første.

Likevel mases det, fra alle kanter. Selv når vi sier at vi klarer oss med den ene vi har. Er folk seriøst litt mindre begavede? Når vi sier sånt, blir vi nemlig møtt med "stakkars, som ikke får søsken" eller enda verre "hvorfor det?" Jeg holdt på å stryke med sist, er ikke det grunn nok?

Sånn. Dagens utblåsning

Men helt seriøst, hva sier man for å få folk til å passe sine egne saker?

Anonymous poster hash: 50e32...8da

For noen hjelper det nok med et direkte blikk, heve øyebrynene litt og rett og slett ikke svare. En tydelig, uverbal "nå tråkket du over streken". En kraftig irettesettelse som er ubehagelig, ikke minst fordi den er helt tyst.

Om jeg hadde en magisk, generell, formel skulle jeg delt den. For jeg er en barnløs kvinne på snart 30 som aldri kan huske å bli stillt spørsmålet "skal du ikke snart ha barn?". Og når jeg en gang får nr 1 har jeg tenkt (ting blir ikke alltid som planlagt, vet det) å la det være med en. Og jeg er rimelig sikker på at bortsett fra et par spørsmål av rent sosial og høflig karakter så vil heller ikke da noen komme med spørsmålet om nr 2. Men hvorfor? Vet ikke. Tror ikke jeg ser ut som jeg biter..

Anonymous poster hash: f4b18...8ec

[Leanne]

Jeg leste innlegget ditt og tenkte, at dette kunne like gjerne vært skrevet av meg. Ordrett faktisk. (Bortsett fra at jeg ikke holdt på å stryke med sist, men det var en ganske dramatisk fødsel allikevel, der det en stund var fare for barnets liv).

Jeg har ikke funnet noen magisk formel for å få folk til å slutte å mase egentlig, men jeg syns Tirkes har god forslag lenger opp her Men det jeg kan si, er at maset har avtatt noe etterhvert som den ene vi har er blitt eldre. Da begynner folk å innse at aldersforskjellen vil bli såpass stor mellom barna at det ikke lenger har like mye "for seg"; de vil ikke ha like mye glede av hverandre.

Ang "stakkars som ikke får søsken". Den har vi også hørt utallige ganger. Jeg begynte å si at biologisk tilhørighet på ingen måte garanterer god kjemi mellom to individer, og at søsken ikke nødvendigvis blir perlevenner bare fordi de er søsken. Det hjalp delvis. Jeg ser jo selv at det kan være trist for barnet mitt å ikke ha søsken, men jeg tror kanskje det vil være verst i voksen alder? Når foreldrene blir gamle og trenger en del hjelp, og når de går bort, så kan det være at de føler seg veldig alene i verden. Men jeg håper jo at mange gode venner og egenstiftet familie vil fylle det eventuelle tomrommet som måtte oppstå. Og som sagt, om det var søsken der, så betyr ikke det verken at de ville gått overens eller for den saks skyld hatt kontakt engang i voksen alder.

Forresten, hvis de som maser om flere barn vet at du nesten døde under forrige fødsel, så kan du jo besvare "når kommer nestemann"-spørsmålene med "ønsker du meg død?"

Er ikke alltid det hjelper å være flere søsken for å hjelpe når foreldrene blir gamle.. har mange eldre kolleger med pleietrengende foreldre og de klager gang på gang på at ikke søsken stiller opp og tar sin del... er man alene om "ansvaret" så har man heller ingen å irritere seg over..

Synes folk bør slutte å legge seg opp i når/om andre skal ha barn og hvor mange.. oom man vil ha barn og evt. når er da meget personlig.. ikke noe man spør om..

[AnonymBruker]

Folk spør nok hovedsakelig kun for å ha noe å prate om. Folk spør om dere vil ha flere barn, det gir en indikasjon på hvordan dere har det.

Anonymous poster hash: 3bc16...0e0

[AnonymBruker]

Hvis de sier "stakkars, som ikke får søsken" får du påpeke at forskningen viser at enebarn i gjennomsnitt er noe lykkeligere og har noe større suksess enn de som har søsken. Særlig dersom den som spør har flere barn selv. Det er sikkert en liten centimeter under beltestedet, men du sier det jo ikke til barna deres.

Sånn ellers tror jeg bare du får fortelle om komplikasjonene sist dersom det er noe du er komfortabel med å prate om. Hvis ikke må du rett og slett si at dere ikke ønsker mer enn ett barn.

Anonymous poster hash: 9b79e...93f

[AnonymBruker]

Folk spør nok hovedsakelig kun for å ha noe å prate om. Folk spør om dere vil ha flere barn, det gir en indikasjon på hvordan dere har det.

Anonymous poster hash: 3bc16...0e0

Det er en million andre ting å prate om. Å prate om barn er frekt og veldig personlig. Like personlig som sex.

Dessuten, å spørre om noen vil ha barn for å finne ut hvordan folk har det gir ingen mening???

Anonymous poster hash: 8a917...1bb