Inspirert av kjæreste vil ikke ha barn - en situasjon litt i samme gate

[AnonymBruker]

Jeg leste den andre tråden om jenta på 26 som ønsker seg barn, og som var sammen med en på 39 som ikke vil ha det. Jeg er i en situasjon som jeg trenger litt rådgivning i, som er i noe av den samme gaten. Jeg blir 26 i år og er sammen med en som er like gammel. Vi har vært sammen halvannet år, og har akkurat flyttet sammen. Fra starten har jeg vært klar på at jeg ønsker meg barn, og helst vil ha det før jeg fyller 30. Han har også hele tiden vært tydelig på at han vil ha barn en gang, så der er situasjonene våre ganske ulike (min og den andre TS sin). Men, han kan pr i dag ikke si noe om når han ønsker seg barn.

Dette forstår jeg egentlig, han er ikke typen som er flink til å tenke "abstrakt" om fremtiden - altså, spørsmål om "hvor ser du for deg at du er om ti år" er helt umulig for han å i det hele tatt se for seg Han var også veldig usikker veldig lenge før vi flyttet sammen, og sa egentlig at han ikke var klar - helt til jeg ble kastet ut av leiligheten min og valget var å flytte inn hos en venninne et stykke unna eller inn hos han. Vi funker bra sammen som samboere synes jeg, og har et fint forhold. Men det at han er såpass redd for forpliktelser gjør meg usikker.

Jeg har laget en plan i hodet mitt om at de to neste årene er relativt "fredet" når det gjelder snakk om barn. Jeg skal begynne på en mastergrad, og er fornøyd med å gjøre noe for min egen del. Men etter det ønsker jeg IKKE å vente veldig lenge før vi begynner å prøve. Når ville dere tatt dette opp igjen? Hvor lenge ville dere turt å vente? Jeg hadde ikke stresset noe om jeg fikk et svar i retning av "jeg vil veldig gjerne ha barn med deg en dag, men ikke helt enda", men sånne ting sier ikke han. Han er bare ikke typen Kan jeg vente i to år og så stille et tydelig ultimatum - dersom han ønsker å ha barn med MEG så må det skje rundt de årene der - eller blir det for sent? Jeg vil absolutt IKKE tvinge han, men jeg må ta ansvar for mitt eget liv også ....

Det hører med til historien at jeg muligens må ta en operasjon som gjør både svangerskap vanskeligere å få til og fullføre på en trygg måte, i såfall tør jeg nok kanskje ikke vente så lenge engang ... Men dette er ikke sikkert enda og jeg er jo fremdeles ung! Vil bare veldig gjerne ha litt tanker fra andre!

Anonymous poster hash: adc9c...34e

[Furstina]

Mina tanker är att mycket hinner ändra sig på några år, åt alla håll.

Kanske blir ni med barn vid ett uhell och måste ta ett beslut tidigare än ni vill.

Kanske dör en släkting och ni för ändrar syn på livet

Kanske blir din samboer av med jobbet, eller får en utlandstjänst, eller din mastergrad leder till världens mest spännande jobb

Kanske vill ni flytta till en annan by

Kanske ni inte är kära då?

Kanske är ni gifta och alldeles nyförälskade.

Kanske...

Jag menar att mycket kan hända och han inte vill lova dig något han i inte vet om han kommer hålla.

Om det inte handlat pm barn NU så vänta tills det känns som det är dags och njut av det liv ni lever nu i stället för att lägga upp drömmar och planer för något så oskert som barn.

[AnonymBruker]

Oi du burde kanskje klare å betale husleia først før du får noen til å sette unge på deg

Anonymous poster hash: 961ac...7bc

[AnonymBruker]

Mina tanker är att mycket hinner ändra sig på några år, åt alla håll.

Kanske blir ni med barn vid ett uhell och måste ta ett beslut tidigare än ni vill.

Kanske dör en släkting och ni för ändrar syn på livet

Kanske blir din samboer av med jobbet, eller får en utlandstjänst, eller din mastergrad leder till världens mest spännande jobb

Kanske vill ni flytta till en annan by

Kanske ni inte är kära då?

Kanske är ni gifta och alldeles nyförälskade.

Kanske...

Jag menar att mycket kan hända och han inte vill lova dig något han i inte vet om han kommer hålla.

Om det inte handlat pm barn NU så vänta tills det känns som det är dags och njut av det liv ni lever nu i stället för att lägga upp drömmar och planer för något så oskert som barn.

Takk for godt svar! Jeg er egentlig veldig enig, og føler vel at jeg har tid til å la de to neste årene handle bare om oss uten å gruble og tenke så mye (i teorien i hvertfall, jeg er en typisk overanalyserende grubler innerst inne, men det trenger jo ikke gå utover andre).

Oi du burde kanskje klare å betale husleia først før du får noen til å sette unge på deg

Anonymous poster hash: 961ac...7bc

Hehe, burde kanskje spesifisert at det absolutt ikke var derfor jeg ble kastet ut - jeg leide en leilighet på en næringseiendom som etter hvert ble leid ut til noen som trengte min hybel til kontorbygg Det hadde ikke noe med meg å gjøre. Og - i tilfelle det var uklart - jeg ga han ikke noe ultimatum da heller, det var han som plutselig fant ut at det jo var det han hadde lyst til, at jeg skulle flytte inn til han altså, og ikke til en venninne. Jeg er personlig veldig lite for å stille ultimatum eller presse folk til å gjøre noe de ikke vil, han som skal være med meg, leve med meg og evt. stifte familie med meg skal gjøre det fordi han har LYST, ikke fordi han føler han må.

TS

Anonymous poster hash: adc9c...34e

[AnonymBruker]

Beklager om jeg høres usympatisk ut her nå, men jeg vil si jeg er overrasket over hvilken kynisme dere kvinner utviser når det gjelder det å få barn. Barn bør komme naturlig i et forhold, som en stor bonus oppå et allerede bra forhold, på grunnlag av at begge ønsker det. Jeg kan isolert sett forstå at kvinner ikke alltid har like god tid, men - selv om jeg ikker liker å si det - barn er ingen menneskerett, heller ikke for kvinner.

Nå var du jo heldig som ikke skremte han vekk da du begynte å snakke om barn, men det er en meningsløs måte å starte et forhold på. Skal ha ditt, skal ha datt før man er 30...

Anonymous poster hash: 326de...aad

[AnonymBruker]

Beklager om jeg høres usympatisk ut her nå, men jeg vil si jeg er overrasket over hvilken kynisme dere kvinner utviser når det gjelder det å få barn. Barn bør komme naturlig i et forhold, som en stor bonus oppå et allerede bra forhold, på grunnlag av at begge ønsker det. Jeg kan isolert sett forstå at kvinner ikke alltid har like god tid, men - selv om jeg ikker liker å si det - barn er ingen menneskerett, heller ikke for kvinner.

Nå var du jo heldig som ikke skremte han vekk da du begynte å snakke om barn, men det er en meningsløs måte å starte et forhold på. Skal ha ditt, skal ha datt før man er 30...

Anonymous poster hash: 326de...aad

Det å få barn er et så ufattelig dypt instinkt i mange kvinner at jeg tror det kan være vanskelig for menn å forstå det faktisk

Anonymous poster hash: 51197...1fa

[AnonymBruker]

Det å få barn er et så ufattelig dypt instinkt i mange kvinner at jeg tror det kan være vanskelig for menn å forstå det faktisk

Anonymous poster hash: 51197...1fa

Jepp, det er jo dessverre en svakhet med oss mennesker. Få barn, få barn, til jorda går til helvete... Får håpe man greier å fjerne slike primale behov med genteknologi før det er for sent

Anonymous poster hash: 326de...aad

[AnonymBruker]

Det å få barn er et så ufattelig dypt instinkt i mange kvinner at jeg tror det kan være vanskelig for menn å forstå det faktisk

Anonymous poster hash: 51197...1fa

Her kan jeg ikke annet enn si meg enig. Menn opplever ikke den samme trangen eller den samme lengselen etter barn som kvinner gjør. Man hører ikke om menn som med glede bytter bleier, fordi han er så glad i barn...

Anonymous poster hash: dc004...86b

[AnonymBruker]

Mina tanker är att mycket hinner ändra sig på några år, åt alla håll.

Kanske blir ni med barn vid ett uhell och måste ta ett beslut tidigare än ni vill.

Kanske dör en släkting och ni för ändrar syn på livet

Kanske blir din samboer av med jobbet, eller får en utlandstjänst, eller din mastergrad leder till världens mest spännande jobb

Kanske vill ni flytta till en annan by

Kanske ni inte är kära då?

Kanske är ni gifta och alldeles nyförälskade.

Kanske...

Jag menar att mycket kan hända och han inte vill lova dig något han i inte vet om han kommer hålla.

Om det inte handlat pm barn NU så vänta tills det känns som det är dags och njut av det liv ni lever nu i stället för att lägga upp drömmar och planer för något så oskert som barn.

Varför skriver du "uhell" när allt annat är på svenska?

Anonymous poster hash: dc004...86b

[AnonymBruker]

Beklager om jeg høres usympatisk ut her nå, men jeg vil si jeg er overrasket over hvilken kynisme dere kvinner utviser når det gjelder det å få barn. Barn bør komme naturlig i et forhold, som en stor bonus oppå et allerede bra forhold, på grunnlag av at begge ønsker det. Jeg kan isolert sett forstå at kvinner ikke alltid har like god tid, men - selv om jeg ikker liker å si det - barn er ingen menneskerett, heller ikke for kvinner.

Nå var du jo heldig som ikke skremte han vekk da du begynte å snakke om barn, men det er en meningsløs måte å starte et forhold på. Skal ha ditt, skal ha datt før man er 30...

Anonymous poster hash: 326de...aad

Det handler vel litt om hva man ønsker i livet? Som jeg allerede har skrevet - jeg vil på INGEN måte tvinge han til noe som helst. Jeg vil ikke krangle meg til barn, jeg vil ikke mase meg til barn, jeg vil ikke gråte meg til barn - jeg vil ikke ha barn med en som ikke vil ha barn med meg. Men for min del er det et par ting jeg virkelig ønsker meg i livet - og en av de tingene er barn.

Jeg begynte altså ikke å prate med han om å få barn sammen da vi bare hadde datet en liten stund, men jeg ville være åpen om de tingene jeg ønsker meg i livet - enten det nå gjelder den type jobb jeg ønsker meg, det å drive med de hobbyene som gjør meg glad - og det at jeg ønsker meg barn er en stor del av hva jeg ønsker for livet mitt fremover, dersom jeg skulle være så heldig å kunne bli gravid selvsagt.

Men ikke for enhver pris. Jeg ville ALDRI lurt noen til å gjøre meg gravid, det kunne ikke falt meg inn og jeg hadde ikke kunnet leve med meg selv. Dette er noe jeg ønsker å gjøre sammen med han, den mannen jeg vil leve livet mitt med, men jeg ønsker ikke å vente og vente og vente til jeg går ut på dato (bokstavelig talt) fordi han ikke kan ta et standpunkt ift hva han ønsker seg i livet. Jeg synes ikke dette er for mye å kreve ... Om jeg blir barnløs av naturlige grunner vil det være en stor sorg, men å være barnløs fordi jeg har ventet for lenge på en mann hadde nok gjort meg bitter og ødelagt forholdet uansett. Hvis man ikke ønsker de samme tingene i livet har man jo ikke noe sammen å gjøre. Nå ønsker vi jo de samme tingene i livet, han ønsker seg også barn og familieliv, men har et veldig mye mer avslappet forhold til det tidsmessig. Forståelig, han er jo mann.

Anonymous poster hash: adc9c...34e

[AnonymBruker]

Det var altså meg, TS, som skrev det siste innlegget.

Anonymous poster hash: adc9c...34e

[Gjest mrs random nick]

Du bør vente til du har hatt fast jobb i ett år ETTER at du er FERDIG med mastergraden med å prøve å bli gravid. Dette er det som er mest gunstig for dere alle økonomisk sett. Det er dessuten virkelig ikke lett å få en fast jobb mellom barn nr 1 og 2 da "alle" forventer (uten å si det) at du kommer til å få barn nr 2 når som helst. Ergo er mitt råd at du fortsatt bør vente i tre år før du dropper prevensjon. Om dere ikke venter har han ikke krav på noe særlig permisjon heller. Det er viktig å tenke på.

[AnonymBruker]

Du bør vente til du har hatt fast jobb i ett år ETTER at du er FERDIG med mastergraden med å prøve å bli gravid. Dette er det som er mest gunstig for dere alle økonomisk sett. Det er dessuten virkelig ikke lett å få en fast jobb mellom barn nr 1 og 2 da "alle" forventer (uten å si det) at du kommer til å få barn nr 2 når som helst. Ergo er mitt råd at du fortsatt bør vente i tre år før du dropper prevensjon. Om dere ikke venter har han ikke krav på noe særlig permisjon heller. Det er viktig å tenke på.

Takk for nyttig tips. Jeg jobber veldig mye ved siden av masteren, og kommer til å tjene opp nok ved siden av studiene uansett, men det er jo viktig å tenke over de karrieremessige problemstillingene knyttet til dette også ja. Jeg har for øvrig en fast jobb som er relevant for mitt utdanningsfelt, og vil ikke være avhengig av å søke ny stilling rett etter fullført mastergrad heller. Men akkurat om det blir to eller tre år er ikke såå viktig, jeg er bare litt rådvill ift til når/om man bør ta den store praten? Tenk om jeg venter på han disse årene, og så kommer han med den klassiske "jeg er ikke klar enda og aner ikke når jeg blir det", og vips er jeg 40 og alle sjanser er forspilt ... Uff, jeg krisemaksimerer muligens bittelittegrann.

Anonymous poster hash: adc9c...34e

[Furstina]

Varför skriver du "uhell" när allt annat är på svenska?

Anonymous poster hash: dc004...86b

För jag tycker "uhell" är ett så bra ord, som säger mer än de svenska orden "misstag", "råka", "olyckshändelse", eller "händelse".

Det finns flera andra norska ord som jag använder i vardagen, ord som min man säger, och som fastnar då de är bra ord eller uttryck.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres rart ut at han skal være klar til å få barn om to år fordi du har bestemt at det er så lenge du er villig til å vente. Han trenger også tid på å bli klar selv om han har sagt han har lyst en gang. Jeg ville sagt til ham det du sier her og så latt temaet ligge et par år. Da vet han hva du ønsker og kan bruke de årene på å enten bli klar selv eller få et klarere bilde av hva han ønsker selv.

Anonymous poster hash: ca129...afd

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres rart ut at han skal være klar til å få barn om to år fordi du har bestemt at det er så lenge du er villig til å vente. Han trenger også tid på å bli klar selv om han har sagt han har lyst en gang. Jeg ville sagt til ham det du sier her og så latt temaet ligge et par år. Da vet han hva du ønsker og kan bruke de årene på å enten bli klar selv eller få et klarere bilde av hva han ønsker selv.

Anonymous poster hash: ca129...afd

TS her. Det er forsåvidt det som er strategien min nå, han vet hva jeg tenker, det har vi snakket om, og nå kommer nok den saken til å ligge død de to neste årene uansett. Men samtidig er det jo sånn at vi jenter ikke har tiden på vår side på samme måte som guttene. Det ER skummelt for oss å bare vente og vente på at han skal bli klar, risikoen for at det blir vanskeligere å bli gravid og bære frem et barn er jo faktisk høyere for hvert år som går etter fylte 30.

Jeg tenker jo at det er en likestilt sak, på den ene siden må jenter som virkelig ønsker seg barn ta ansvar for eget liv og lykke - men uten å tvinge mennene til noe som helst, og mennene må innse at dersom de ønsker barn med kjæresten de har nå kan de kanskje ikke utsette det i årevis. Jeg er ikke redd for å fylle 30 før det blir barn inn i familien ... Men jeg er redd for å vente årevis på en som hele tiden "skyver" spørsmålet foran seg med stadig nye "kanskje om et par år".

Anonymous poster hash: adc9c...34e