Skrek du under fødselen?

[AnonymBruker]

Var det pga panikk?

Var det pga hvor vondt det var?

Og du som ikke skrek, måtte du fokusere på å ikke skrike?

Hadde du forberedt deg med pusteteknikker osv?

Anonymous poster hash: bdeeb...d66

[Gjest Keikolina]

Jeg skreik, banna og grein pga smertene. Lå og rista og skalv ettet at fødselen var over.Dette var fødsel nr 2, gjorde ikke det på den første fødselen, den gikk greit. Fikk barna for tett fikk jeg bedskjed om, kroppen hadde fått tid til å hele seg etter den første.

[AnonymBruker]

Jeg skrek som en gris på grunn av smertene!

Anonymous poster hash: cec3f...963

[AnonymBruker]

Jeg hadde et par utbrudd pga smerte de siste timene.. Et sekund hvor man glemmer å puste så tar smerten helt over

Anonymous poster hash: dfec5...adb

[Gjest]

Brumlet og uffet meg, men ikke noe hyling eller skriking. Var mer slitsomt enn vondt, og de pusteteknikkene ble det dårlig med.

[Gjest Twelve12]

Jeg skreik, banna og grein pga smertene. Lå og rista og skalv ettet at fødselen var over.Dette var fødsel nr 2, gjorde ikke det på den første fødselen, den gikk greit. Fikk barna for tett fikk jeg bedskjed om, kroppen hadde fått tid til å hele seg etter den første.

Kan jeg spørre hva aldersforskjellen på ungene dine er?

[Gjest Keikolina]

Den er litt over 13 mnd. Nærmere 14

[Silfen]

Tja, jeg gjorde vel kanskje det under første fødsel, grunnet et par forsøk på tang, klipping og vakum, alt uten smertestillende.

De fødslene som har forløpt normalt så har jeg ikke skreket, ropt, bannet eller noe. Jeg har en "utpustlyd", som er som et ooooooohhhhhhh, under de siste åpningsriene, men that's it. Er stille under utdrivningen.

[AnonymBruker]

Tja, jeg gjorde vel kanskje det under første fødsel, grunnet et par forsøk på tang, klipping og vakum, alt uten smertestillende.

De fødslene som har forløpt normalt så har jeg ikke skreket, ropt, bannet eller noe. Jeg har en "utpustlyd", som er som et ooooooohhhhhhh, under de siste åpningsriene, men that's it. Er stille under utdrivningen.

Hvor mange fødsler har du hatt egentlig? Høres ut som om du ikke har gjort annet etter at du ble fruktbar.

Anonymous poster hash: b9acb...500

[AnonymBruker]

Jeg hylte og skrek og ropte " nei nei nei" " ! Visste ikke at jeg hadde så mye kraft i stemmen. Hele sykehuset hørte meg sikkert..

Anonymous poster hash: 7ca74...7e4

[Gjest Nikki09]

-

Endret 3. august 2015 av Nikki09

[*Frida*]

Eg skreik ikkje, men laga lyd.

Dama som fødte et døgn etter meg på avdelingen (liten avdeling) skreik det ho var god for (sin tredje fødsel), og eg syns så synd i henne...

[Maiava88]

Nei. Kun i det hode var ute ropte jeg at de bare måtte dra henne ut for det var veldig vondt akkurat nå

[AnonymBruker]

Jeg skreik ikke. Ikke fordi det ikke var vondt, akkurat, men jeg har opptatt med å telle meg gjennom riene samt puste ut og inn. Klarte å holde meg til den taktikken, og det fungerte veldig bra for meg. Under utdrivningen lagde jeg visst noen presselyder som samboer var litt forskrekka over, men det var ikke skrik, bare "nå må jeg se å presse den ungen ut, for jordmor står faktisk klar med saksa"-presselyder ;-)

Anonymous poster hash: f31f2...308

[Silfen]

Nei. Kun i det hode var ute ropte jeg at de bare måtte dra henne ut for det var veldig vondt akkurat nå

Haha, jeg og kjefter og maser og roper, inni hodet. Og jeg irriterer meg over at folk rundt meg er så dumme at de ikke klarer å oppfatte noe av det.

[Aja]

Ropte da jeg fikk pressrier "for tidlig" noe som var like greit, for da ble ikke pressingen effektiv. Følte at jeg mistet litt kontrollen og klarte ikke puste meg gjennom de riene. Åpningsriene og selve pressingen ropte jeg ikke.

[Vera Vinge]

Nei, jeg følte aldri for å skrike. Tror ikke jeg lagde noe lyd utenom pusting, heller ikke da de satte tanga. Men er ikke så overrasket over det, da det er typisk meg å gå inn i meg selv når jeg har vondt. Fokuserte på pusting og visualisering, og stengte alt annet ute. For meg ville skriking vært forstyrrende og gitt en følelse av å miste kontroll, mens for andre er det kanskje frigjørende? Man er vel bare forskjellig når det gjelder hva som føles naturlig. Og sikkert avhengig av type fødsel også.

[Dyregod]

Jeg ropte da pressriene plutselig kom helt uventet og ting skjedde så fort og det ble veldig intenst. Jeg hadde heller ikke noe smertestillende, så det var så klart vondt. Det verste var vel at hun kom så fort at jeg var redd for å ødelegge der nede ved å presse, men allikevel var det viktig å få henne ut fort. Jeg merket ikke selv at jeg ropte før jeg var ferdig. Når jeg lå for å bli sydd sa jeg : Oida, jeg ropte visst jeg, jeg som hadde bestemt meg for å være rolig Men jeg gikk helt inn i meg selv og la ikke merke til at det kom inn barnelege og at babyen hadde lav hjertefrekvens.

Men jeg må legge til at jeg hadde en veldig fin fødsel og er ikke redd for å gjøre det igjen uten smertelindring.

Når jeg tenker meg om var det mer som et pessrop fordi jeg fikk så ekstremt pressetrang at jeg måtte lage lyd

Endret 16. juli 2013 av Dyregod

[Orchideae]

Åja, jeg skrek under hver eneste rie fra 4 cm. Rett og slett fordi det var så utrolig vondt at jeg fikk panikk av smertene.

[Miss I.W.]

Nei, gikk inn i meg selv og konsenterte meg om å puste, selv om det var den værste smerten jeg har opplevd. Kan kjefte og smelle til vanlig, så jeg måtte faktisk spørre kjære om jeg hadde skreket og hylt.