Vanlig fødsel eller keisersnitt

[Imsdal]

Meg å samboeren har vært på det og få barn og vi har valgt å drøye det til neste vinter , ( om ikke enda lenger for min del ihvertfall) men allerede nå har jeg begynt å engste meg til fødselen :-/ jeg har super angst og sitter igjenn med sjikkelig mixet følelser etter praten med venninde gjengen.

Jeg feks ønsker ikke at samlivet vår skal bli forandret vi har det godt og jeg vil ha det nøyaktig slikt videre , mens noen av vennindene mine mener at vi er skapt for å lage barn og at vist det går ut over det seksuelle mellom paret så er det ment at slikt skal skje, ho ene sa tom blir du ødelagt nede så er det ikke noe big deal mannen din burde forstå det du kan jo tilfredstille han på andre måter :O

For meg høres dette helt fjernt ut å skulle være så uheldig å bli ødelagt nede bare tanken på det er mareritt for meg .

Kansje jeg er så ego og tenker på min nytelse og vil ha det som ting er nå ihvertfall så lenge vi klarer å holde gnisten ( vi har vært sammen i 10 år)

Tanken på å skulle føde noe ut derfa er blitt til angst for meg kan tom kaldsvette av bare tanken :-/ er livredd for å føde.

Vil jo ha barn en dag men vil virkelig ha keisersnitt men da er det rene ramaskrik i vennindegjengen når jeg bare lufter tanken tom for de mener jeg er ego og setter barnets liv i fare ..

Er det noen her som kan fortelle meg er det virkelig så farlig med keisernsitt??

[AnonymBruker]

Jeg kan fortelle deg om min fødsel, som var det som du betegner som "vanlig"! Jeg hadde en ganske lang og slitsom fødsel, baby ble tatt med vakuum, noe som betyr at jeg ble klippet og sydd. Etter 6 uker var jeg HELT normal igjen! Og samboer mener at sexen er bedre nå enn før - jeg er helt enig! Slutt å hør på venninner sitt mas om sånne ting! Hvordan det blir hos deg er det ingen som har svaret på! Jeg hadde det jeg vil kalle en beinhard fødsel, men jeg ville gjort det igjen uten tvil! har ikke vært gjennom keisersnitt, men ble tatt med keisersnitt selv! Min mor har født på begge måter, og hun anbefaler keisersnitt! Men det må og legges til at dette bunner i at hennes første fødsel (min eldre bror) var veldig dramatisk og det holdt på å gå galt! ( noe som igjen er sjeldent)! Har du skikkelig fødselsangst, så må du gjøre det som du selv føler er best for deg! Uansett sitter du igjen med noe fantastisk når det er over!

Anonymous poster hash: 64dd2...b42

[Imsdal]

Takk for svar , de forstår ikke det at det bare er forde jeg ikke ønsker å ødelegge musa som de så pent kaller det , jeg er redd bokstaveligtalt redd for å føde , det tok meg og samboeren 1 år før vi klarte å ha samleie fordi jeg var er trang etc bare tanken på å skulle føde et barn ut derfra gjør at jeg nesten besvimer :'(

[AnonymBruker]

Har du lest historier fra de med fødselsangst?

Ja, det er ikke å komme utenom at det KAN skje vonde ting under fødsel, der man utvikler situasjoner som gjør at man må ha KS, men det er langt fra de fleste. Normalt sett er vaginal fødsel best for barnet, og det er også min motivasjon.

Jeg selv er redd for epidural og keisersnitt. Må jeg så må jeg, men det å ta keisersnitt for meg er det siste jeg vil. Så det er store forskjeller der ute. Anbefaler deg å prate med fagkyndige om dette. Sier ikke at du skal endre mening, men å gjøre deg mer på trygg på det SOM REGEL er best for barnet, hvilket igjen, SOM REGEL, er vaginal fødsel.

Anonymous poster hash: bb6e7...5a8

[AnonymBruker]

Det å få barn er antagelig den største påkjenningen for et parforhold (med utroskap som god nummer to). INGENTING kommer noen sinne til å bli det samme igjen.

Jeg sier ikke at man ikke kommer gjennom det, men at man får helt andre utfordringer. Du kommer til å ha liteb eller ingen tid til partneren i hvert fall det første halvåret og dere kommer til å se nye sider av hverandre, både gode, men også dårlige sider du ikke ante at dere hadde.

Ut fra hva du skriver, høres det ikke ut som dere er klare for noe slikt ennå. Jeg ville jobbet med dette før jeg begynte å tenke på selve fødselen, hvis jeg var deg. Fødselen er én dag (som oftest), mens ungen er noe du skal håndtere resten av livet.

Når det er sagt har jeg hatt et ufrivillig keisersnitt og jeg ville ikke ha gjort det igjen med mindre det er tvingende nødvendig. Du får ikke smerten i forkant av babyens ankomst, men i etterkant, når du helst vil kose deg med den lille. Ikke minst kan den vare i mange dager (intens) og uker (dempet, men absolutt til stede).

Anonymous poster hash: 4d9a1...d2a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt både vaginal og keisersnitt. Musa som du kaller det ble overhode ikke ødelagt uansett. Ting kan skje uansett og det er heldigvis et fåtall som opplever det. Det er også en større risiko for mor vedr. keisersnitt.

Jeg hadde en vaginal fødsel som virkelig dro i langdrag. Masse maserier og jeg var totalt utslitt. Epudural var ikke vanlig den gangen. Masse styr for plutselig så mistenkte de meg for å ha for smalt bekken. Barnet kom til slutt og lykken var fullkommen. Keisersnittet ble akutt. Jeg følte meg så snytt! Jeg fikk ikke være med på å føde et barn. Opplevelsene både under og etter. Ikke var jeg særlig i form den første uka heller og jeg fikk knapt bære mitt eget barn.

Her hadde jeg bearbeidet tankene mine på forhånd. Snakk med føden eller en psykolog.

Anonymous poster hash: 26c31...114

[Wesla]

Jeg endte med keisersnitt etter å ha ligget i 12 timer med rier, hadde valgt vaginal fødsel over keisersnitt. Det gjør vondt og da mener jeg vondt i mange dager etterpå. Først tre uker etterpå følte jeg meg skikkelig ok. Ikke ønskelig med andre ord...

[SmallTalk]

Er det noen her som kan fortelle meg er det virkelig så farlig med keisernsitt??

Nei, det er det ikke. Hadde det vært det så hadde det kun vært foretatt akutte keisersnitt.

Og til Wesla: Ja, man har som oftest vondt etterpå, men det er rimelig vanlig å få etter en vanlig fødsel også. Man er ikke garantert at det er smertefritt rett etterpå og det kan gå lang tid før man er smertefri etter en vanlig fødsel også.

[Teriyaki]

Har hatt en vaginal fødsel. Noen komplikasjoner underveis, og med et inntrykk av at jeg hadde en over gjennomsnittlig tøff fødsel, men det er så verdt det! Det er en fantastisk, og intens følelse. Ikke minst sitter man igjen med den mestringsfølelsen, at man har født sitt eget barn! I alle fall gjorde jeg det, da det værste sjokket og skuffelsen over å ikke ha en rask og lett fødsel hadde lagt seg.

Nedentil er tilstanden sånn høvelig som før. Ifølge min samboer så kjenner han ingen forskjell. Det største problemet vedrørende sex er at jeg sliter med å ha overskudd nok til sex, men vi har sex ca. to ganger i uka. Det er nok for min del, men min samboer skulle nok helst sett at vi hadde dobbelt så mye.

At du er trang nedentil trenger ikke å ha noe å si med tanke på fødsel.

SmallTalk: De aller fleste har få smerter etter fødsel. Det er vanlig å være noe øm (jeg kunne ikke sitte lenge oppreist det første døgnet), men generelt sett så er det lite smerter etter en vaginal fødsel, men mindre man opplever komplikasjoner. Ved et keisersnitt så opplever de fleste smerter over flere dager/uker uten at det er pga. komplikasjoner, noe som er naturlig da et keisersnitt tross alt er en større operasjon.

Det ts bør gjøre er å prøve å jobbe med angsten sin, og ta det derfra. Å bestemme seg for ks uten å prøve å gjøre noe med angsten hjelper lite.

Endret 16. juli 2013 av Teriyaki

[Silfen]

Vis meg den snittede person som er oppe og spankulerer som om ingenting skulle hendt en time etter fødsel.

[Wesla]

Nei, det er det ikke. Hadde det vært det så hadde det kun vært foretatt akutte keisersnitt.

Og til Wesla: Ja, man har som oftest vondt etterpå, men det er rimelig vanlig å få etter en vanlig fødsel også. Man er ikke garantert at det er smertefritt rett etterpå og det kan gå lang tid før man er smertefri etter en vanlig fødsel også.

Joda, jeg skjønner det, man kan være uheldig uansett hva det ender med. Likevel er jo keisersnitt et inngrep i tillegg til at barnet ikke får de fordelene en vaginal fødsel gir. Jeg var også høy på morfin i to døgn etter snittet og fikk dermed ikke med meg så mye av det som skjedde..Ville bare påpeke at et KS ikke er en enklere utvei:)

[Soon]

Hatt ett planlagt keisersnitt og en vaginal fødsel.

Keisersnitt: 2-3 dager med intense smerter, etterfulgt av ett par-tre uker med endel ubehag, vondt å reise seg, sette seg, osv.

Vaginal: Ble etter lang pressetid satt vakuum, som var uhorvelig vondt der og da.

Så ble det 3-4 dager med endel vondter etter mange sting.

Edit: Litt sjokket over smertene ved innsetting av vakuumet en god stund etterpå også.

Konklusjon: sa vel etter vaginal fødselen at jeg foretrakk keisersnitt, men er neimen ikke sikker lenger Var raskere på beina etter vaginal fødsel, og alt i alt kortere tid med smerter også etter vaginal.

Endret 16. juli 2013 av Soon

[SmallTalk]

Vis meg den snittede person som er oppe og spankulerer som om ingenting skulle hendt en time etter fødsel.

Og det mener du liksom at alle som har født vanlig gjør?

[AnonymBruker]

Vis meg den snittede person som er oppe og spankulerer som om ingenting skulle hendt en time etter fødsel.

Tok meg 3 uker å spankulere rundt som ingenting skulle hendt! Nærmere to timer press, altså stor belastning for bekkenet og hemoroider fra helvete, i tillegg ble jeg som nevnt over klippet!

Anonymous poster hash: 64dd2...b42

[Silfen]

Og det mener du liksom at alle som har født vanlig gjør?

Jævlig mange, faktisk.

[Imsdal]

Tusen takk for tips og god hjelp folkens setter veldig pris på det , jeg er nok ikke klar for barn enda og muligens redselen om å føde barnet demper seg nærmere med tiden når jeg er 100% klar for barn.

Flere av mine venninder nevner ting som at de heller vil ha en et par sting der nede som gror enn å se stygg ut for resten av livet med arr og tykk mage , men det de ikke forstår er at jeg bryr meg ikke om arr på magen eller om det kommer til å bli 5 kg ekstra der , jeg er redd har angst for å føde vaginalt selve fødselen å presse ut en unge derfra er for meg helt utenkelig , det er også en av grunnene til at jeg ikke vil ha barn enda fordi jeg er livredd for å bli bedt om at du SKAL føde vaginalt og slik er det bare ... men men skal prøve å lese litt og muligens jobbe med angsten men jeg vil nok aldri være klar for det er så redd for at det skal ende opp i at jeg lar være i å bli gravid

[Gjest orkidebuketten]

Vis meg den snittede person som er oppe og spankulerer som om ingenting skulle hendt en time etter fødsel.

[Gjest orkidebuketten]

Min første sønn ( jeg hadde keisesnitt på 3 barn) ble tatt ut 0910. Klokka 1030 var jeg på beina. Tok i mot besøk, ammet og null problem. Nr 2 kom 0856 og jeg var like rask på beina. Nr 3 kom ut 1220 og klokka 2 ville jeg hjem. Jeg fikk fort gang på kroppen. Alle kom i 2002, 2003 2004. Ved snitt på Sistemann så steriliserte meg i samme slengen

[Junine]

Fød vanlig hvis svangerskapet er normalt! Jeg måtte ha KS grunnet seteleie, og jeg slet lenge etterpå. At noen vil gjennom en sånn operasjon for 'ingenting', blir for meg et mysterium. Keisersnitt er INGEN quick-fix. Ja, det går som regel bra. Men jeg ville aldri gjort det hvis det var unødvendig

[Imsdal]

Min første sønn ( jeg hadde keisesnitt på 3 barn) ble tatt ut 0910. Klokka 1030 var jeg på beina. Tok i mot besøk, ammet og null problem. Nr 2 kom 0856 og jeg var like rask på beina. Nr 3 kom ut 1220 og klokka 2 ville jeg hjem. Jeg fikk fort gang på kroppen. Alle kom i 2002, 2003 2004. Ved snitt på Sistemann så steriliserte meg i samme slengen

Hvordan fikk du bestemme keisersnitt ?

Takk for svar.