Ute på byen.

[lille mor]

Jeg har en god venninne som jeg er veldig glad i. Vi er ofte sammen og ringer hverandre hver dag. For et par uker siden var jeg på fest, der jeg overhørte to jenter som snakket om henne. De syntes hun var mye på byen til å være mor. Jeg ble selvsagt sint og fortalte de to jentene at det hadde de ikke noe med.

Men når jeg kom hjem kunne jeg ikke nekte for at jeg var litt enig.

Hun er på byen hver helg og da snakker vi ikke om å ta seg en øl, nei, hele pakka, med nachspiel som avsluttning.Og barnet veksler mellom å være hos fire/fem forskjellige personer.(deriblant meg).

Har ikke tenkt så mye på dette, da det er ofte barnet selv som ringer å spør om å få sove hos meg.Og har vell tildels forsvart henne da hun har vært alene i mange år, og savner litt sosialt samvær, noe som ikke er lett når man er hjemme med små barn.Da jeg tok det opp med henne ble hun sint og kom med masse yndskyldninger.Dette hadde jeg på en måte regnet med, men hun er virkelig sur, fremdeles en uke etter.

Hun tar ikke tlf. Ringer ikke selv. Er ikke hjemme på kvelden da hun vet jeg har mulighet til å besøke henne.Og når jeg ringer henne på jobb, får jeg beskjed om at hun er veldig opptatt. Dette er kjempe leit.

Hva bør jeg gjøre? Var det feil av meg å si ifra? Hun er nok veldig såret, uff om jeg bare hadde fått snakket med henne.Jeg snakket jo ikke med noen andre om det, tenkte hun taklet det bedre å høre det fra meg først.

Der tok jeg grådig feil.

Har noen opplevd ling. sitvasjoner, hva gjorde dere evt. for å bli venner igjen.

Mine andre venner synes hun er tåpelig, og at hun får tåle å høre sanheten.

Men jeg savner henne. Hva bør jeg gjøre?????

Fortvilet.

[Gjest Phair]

Alt med måte sier jeg. Jeg har selv ansvaret på for to barn, men slutter ikke å gå ut for det. Men hver helg ble litt i overkant synes jeg. Særlig når barnet er så klar over dette som du forteller.

Men det er et super touchy tema. Det du har gjort, er indirekte å stille spørsmålstegn om hvor god mor hun er. Slik har hun tolket det, derfor er hun sur. Men jeg mener det alikevel var lurt av deg å si ifra. Tror nesten du bare må fortsette å prøve å få kontakt med henne. Hun gir seg nok etterhvert. Lykke til