Prøve på nr. 2?

[AnonymBruker]

Velger å være AB.

Når vet man at man er klar for å få barn nr. 2? Når begynte dere å prøve?

Her er babyen 9 mnd gammel, og vi har snakket om at vi ønsker ett eller muligens to barn til. Mannen er klar for å prøve på en til allerede, da han mener at liten aldersforskjell er best og at barna vil få et bedre søskenforhold med liten alder imellom. Han tenker også naturlig nok på alderen sin, han er ikke i tjueårene lenger (slutten av tredveårene) og vil ikke at småbarnsperioden skal strekke seg for langt utover. Jeg ser den veldig godt, synes han er veldig sporty som er med på enda et barn, og så kanskje et til!

Men så er det jeg, da... Jeg vet ikke om jeg er klar! Er bekymret for hvordan jeg vil klare å ta meg av det første barnet om jeg får et til når h*n fortsatt er såpass liten. Tenker også på hvor utrolig slitsomt det sikkert blir, har jeg nok kjærlighet til begge, hvordan vil det bli for det største barnet å få et søsken når h*n fortsatt er så liten, vil det bli mye sjalusi/konkurranseforhold mellom dem når de blir eldre?

Mannen her mener ideell alder mellom er 1,5-2 år. Jeg synes det høres ideelt ut med fra 2-4 år mellom...

Hva følte dere rundt det å prøve på nr. 2? Blir man noen gang ordentlig klar?

Anonymous poster hash: 04af3...c4b

[Tomaten]

Velger å være AB.

Når vet man at man er klar for å få barn nr. 2? Når begynte dere å prøve?

Her er babyen 9 mnd gammel, og vi har snakket om at vi ønsker ett eller muligens to barn til. Mannen er klar for å prøve på en til allerede, da han mener at liten aldersforskjell er best og at barna vil få et bedre søskenforhold med liten alder imellom. Han tenker også naturlig nok på alderen sin, han er ikke i tjueårene lenger (slutten av tredveårene) og vil ikke at småbarnsperioden skal strekke seg for langt utover. Jeg ser den veldig godt, synes han er veldig sporty som er med på enda et barn, og så kanskje et til!

Men så er det jeg, da... Jeg vet ikke om jeg er klar! Er bekymret for hvordan jeg vil klare å ta meg av det første barnet om jeg får et til når h*n fortsatt er såpass liten. Tenker også på hvor utrolig slitsomt det sikkert blir, har jeg nok kjærlighet til begge, hvordan vil det bli for det største barnet å få et søsken når h*n fortsatt er så liten, vil det bli mye sjalusi/konkurranseforhold mellom dem når de blir eldre?

Mannen her mener ideell alder mellom er 1,5-2 år. Jeg synes det høres ideelt ut med fra 2-4 år mellom...

Hva følte dere rundt det å prøve på nr. 2? Blir man noen gang ordentlig klar?

Anonymous poster hash: 04af3...c4b

Søskenforhold varierer veldig og alderforskjell er som regel irrelevant.

Spesielt hvis man får en av hver, så vil de uansett ikke bli så nære som f.eks to av begge kjønn.

Jeg har selv både stor og liten aldersforskjell med mine søsken, og faktisk er det den som er lengst unna meg i alder som jeg er nærmest.

Kjenner også folk som har veldig liten aldersforskjell med sine søsken, og de prater knapt sammen. Så det er veldig varierende.

Når det kommer til det å prøve, er variere det om man føler seg klar.

Man må tenke på om kroppen er klar for enda et svangerskap så kjapt, om man føler man går glipp av småbarnstiden med eldstemann for den må jo da deles med nr. 2. osv

Den økonomiske delen, men det regner jeg med at dere har tenkt på.

Jeg hadde aldri vært klar etter bare 9 mnd, men det er også forskjellig fra person til person.

[Almond]

Vi var på samme sted som dere. Ville ha en til men samtidig usikker... Vi var uforsiktig og vips så er jeg gravid igjen! Han minste er 13mnd og jeg er 10 uker på vei. Han vil da være 19mnd når søster eller bror kommer. Helt perfekt! Tenker at det blir slitsomt første årene men dette har både dem og vi så mye igjen for resten av livet :-) men vi skal bare ha to..

[ara]

Vi ville også ha to tette. Jeg hadde sett for meg ca 2 år i mellom, men vi lot det stå til og jeg ble gravid da småen var 9 mnd. Jeg husker jeg synes det var litt skummelt da vi liksom avtalte at: "skjer det så skjer det"....

Vi venter babyen i desember og da er småen 18 mnd gammel Jeg er forberedt på at det kan bli slitsomt men er ved godt mot. Jeg gleder meg til å se de to vokse opp og knytte bånd

[Gjest Elyssa]

Dere er jo sprø

[Stinelin]

Velger å være AB.

Når vet man at man er klar for å få barn nr. 2? Når begynte dere å prøve?

Her er babyen 9 mnd gammel, og vi har snakket om at vi ønsker ett eller muligens to barn til. Mannen er klar for å prøve på en til allerede, da han mener at liten aldersforskjell er best og at barna vil få et bedre søskenforhold med liten alder imellom. Han tenker også naturlig nok på alderen sin, han er ikke i tjueårene lenger (slutten av tredveårene) og vil ikke at småbarnsperioden skal strekke seg for langt utover. Jeg ser den veldig godt, synes han er veldig sporty som er med på enda et barn, og så kanskje et til!

Men så er det jeg, da... Jeg vet ikke om jeg er klar! Er bekymret for hvordan jeg vil klare å ta meg av det første barnet om jeg får et til når h*n fortsatt er såpass liten. Tenker også på hvor utrolig slitsomt det sikkert blir, har jeg nok kjærlighet til begge, hvordan vil det bli for det største barnet å få et søsken når h*n fortsatt er så liten, vil det bli mye sjalusi/konkurranseforhold mellom dem når de blir eldre?

Mannen her mener ideell alder mellom er 1,5-2 år. Jeg synes det høres ideelt ut med fra 2-4 år mellom...

Hva følte dere rundt det å prøve på nr. 2? Blir man noen gang ordentlig klar?

Anonymous poster hash: 04af3...c4b

Vi rakk aldri å prøve på nr.2 før den satt etter 7mnd, men visste jo at det var en sjanse vi tok. Jeg fikk litt småpanikk, men kom ganske fort over det.

For deg er det jo tidlig, så jeg ville nok ha gitt det mer tid om jeg var usikker. Både kropp og sjel skal jo komme seg etter nr.1, og jeg kjenner at for min kropp er det nok ikke helt optimalt å gå på neste svangerskap så fort. Samtidig er vi glade for at det blir to tette, tenker at det blir bra etterhvert.

Det du tenker (fet skrift) tror jeg alle mødre tenker når de vurderer flere barn, og kankje særlig nr.2. Jeg har også tenkt masse på dette med at storebror må dele på oppmerksomheten, om jeg klarer å gi begge "nok", og om vi i det hele tatt kommer til å overleve enda mer nattevåk og intense dager.

Men jeg har kommet frem til at totalt sett er søsken (som regel) en gave, og at de vil komme godt ut av det selv om det kan bli tett i starten. Jeg er typen som har lett for å tenke mye og kanskje passe vel godt på, så jeg tror det er sunt å få to unger slik at jeg ikke har anledning til å skjemme bort førstemann for mye. Er vel mest bare for å trøste meg selv, men likevel.

[AnonymBruker]

Planen før vi fikk barn, var to relativt tette. Men etter at jenta vår kom, har vi endret mening. Vi ønsker 3-4år mellom. Jeg var mye dårlig i graviditeten og vil at jenta skal være eldre hvis jeg skal gjennom det igjen for begges skyld. I tillegg syns jeg hun fortjener å være lillebabyen litt lenger, ikke bli "stor" allerede. Jeg tror det blir enklere med et storesøsken uten bleier og som man kan forklare litt til. Så sånn vil vi gjøre det. Men så er vi under 30år da, så føler vi har tid til å gjøre det sånn.

Anonymous poster hash: 96b04...ff9

[Adrianne]

Jeg var klar for nummer to når førstemann fylte 1 år. Mannen fikk halveis panikk da jeg nevnte at jeg ønsket en til, men etter noen måneder med tilvenning av tanken på en ny baby så var han også klar 2 år og 2 mnd mellom barna.

[elentari]

Det er 13mnd mellom meg og lillebroren min. Da jeg var lita sier mamma jeg var sjalu på han hele veien, å vi har krangla hele oppveksten. Mye bedre med sistemann som kom 3 år etter.

[AnonymBruker]

TS her!

Takk for mange gode og også forskjellige svar og erfaringer. Vi er ikke i tjueårene lenger verken jeg eller mannen, så derfor føler vel både han og jeg at vi ikke kan "unne" oss å vente for lenge heller, særlig ikke hvis vi totalt vil ha tre barn. Men det er ganske skremmende å skulle gå på nr. 2 allerede, jeg opplevde det som en voldsom omveltning å få nr. 1. Samtidig så kjenner jeg det kribler litt i eggstokkene, nå begynner jo første å bli så "stor". Og som en her sa, allikevel vil jeg ikke at nr. 1 skal bli for stor for fort! *rister på hodet av meg selv*

Vi har snakket litt om her å bare ta det som det kommer fra neste måned av, når h*n er 10 mnd, skjer det så skjer det, - evt. vente til h*n fyller ett år. Det er jo heller ikke sikkert det klaffer med det første.

Anonymous poster hash: 04af3...c4b

[Stinelin]

Skjønner at dere ikke vil vente for lenge pga alderen, jeg tenker litt på samme måte. Men om du venter et halvår eller et år har det ikke så mye å si for alderen deres, men du kan ha rukket å bli mye mer klar enn du er nå.