Katt1+katt2=Fres?

[Pinkee]

Har noen av dere katteeksperter her inne noen gode råd til meg?

Har en 1 år gammel kastrert hunnkatt, var enebarn, ganske lita. Liker veldig godt å leke med nabokattene, nesten så hun blir sur hvis ingen andre er ute når hun er ute. Men, ser hun er kjapp å legge seg på rygg hvis det blir litt hard leking, alle de andre kattene her er mye større enn henne.

Så var jeg dum nok til å ønske meg en katt til, hentet den før helga. 12 uker gammel hannkatt. Oppvokst med 3 søsken, mor og onkel i huset. Ganske tøff liten fyr.

Å det ble fresing fra katt1!! Først virket det som hun var nærmest redd kattungen, så syntes jeg det ble litt bedre, halepiskinga ble iallefall redusert, men hun freste. Nå har hun begynt å aktivt jakte på kattungen, følger etter den å slår etter den, å freser, og murrer.

Tørr ikke la dem være alene, så nå sover jeg på sofaen, å sitter inne hele dagen, begynner å bli en smule frustrert. Vurderer å prøve å gi videre kattungen, evnt avliving, men det har jeg lite lyst til, han er jo så skjønn.

Så, er det noen som har noen gode råd for hvordan få en kattefrøken til å godta en kattunge i huset?

[Gjest Kv84]

Har noen av dere katteeksperter her inne noen gode råd til meg?

Har en 1 år gammel kastrert hunnkatt, var enebarn, ganske lita. Liker veldig godt å leke med nabokattene, nesten så hun blir sur hvis ingen andre er ute når hun er ute. Men, ser hun er kjapp å legge seg på rygg hvis det blir litt hard leking, alle de andre kattene her er mye større enn henne.

Så var jeg dum nok til å ønske meg en katt til, hentet den før helga. 12 uker gammel hannkatt. Oppvokst med 3 søsken, mor og onkel i huset. Ganske tøff liten fyr.

Å det ble fresing fra katt1!! Først virket det som hun var nærmest redd kattungen, så syntes jeg det ble litt bedre, halepiskinga ble iallefall redusert, men hun freste. Nå har hun begynt å aktivt jakte på kattungen, følger etter den å slår etter den, å freser, og murrer.

Tørr ikke la dem være alene, så nå sover jeg på sofaen, å sitter inne hele dagen, begynner å bli en smule frustrert. Vurderer å prøve å gi videre kattungen, evnt avliving, men det har jeg lite lyst til, han er jo så skjønn.

Så, er det noen som har noen gode råd for hvordan få en kattefrøken til å godta en kattunge i huset?

Hva med å spørre vennene dine på Facebook (om du har det) om de vil ha kattungen? Legg med et bilde av den.

[AnonymBruker]

Det er visse ting her som jeg må komme med pekefinger på, merker jeg. For dette med kattehold er mye mer seriøst enn hva enkelte der ute tror. Folk skaffer seg katt som om det skulle vært et møbel man KAN angre på om det går galt. Det er ikke like enkelt å ønske seg enda en hest?

Hva tenkte du egentlig på før du fikk enda en katt i hus? Du hentet den før helga. En katt. Et dyr.

Du har katt fra før.

Du er katteeieren til to katter. 1. Visste du hvordan katten du hadde fra før av gikk overens med andre katter fra før? 2. Hvis det ikke kom til å funke, hva spesifikt skulle du falle tilbake på? KG eller avlivning?

Det er sent å spørre om dette nå. Du burde ha testet dette ut før du faktisk bestemte deg for å få en til katt. Katt er noe du må forberede deg på å ha i hus i 17 år!!!

Slutt å skaff katter "før helga" for så å se at "oj, jeg har en katt fra før/har kanskje ikke et trygt kattehjem for katten jeg skaffet meg"..ubs..

Faen så irritert jeg begynner å bli på enkelte "katte-skaffere".

Så til svaret: Du må nesten gi kattungen tilbake til de forrige eierne sine slik at de kan skaffe et kattehjem hvor eier faktisk kan ha den katten. Eller jobbe for at begge kattene kommer godt overens.

Avlive en kattunge som du nettopp har skaffa pga at den andre katten din ikke liker det? Ikke faen ts. Hva slags ansvarsfølelse er det du sitter med? Noen andre kunne ha adoptert denne kattungen før helgen?

Anonymous poster hash: 45547...932

[Nouv]

Man skaffer ikke en katt på prøve, man må forberede seg på å ha den i 13 til 17+år. Er lurt å sette seg inn i hvordan katter er. Vet ikke hva jeg skal anbefale deg, men katten burde vokse opp i et hjem som er forberedt på kattehold og den slags. Avlive den sier du? Den var drøy.

Endret 1. august 2013 av Nouv

[Pinkee]

Første katt går godt overens med andre katter, det skrev jeg! "jobbe for å få dem til å gå overens"? JA!!! Er jo akkurat det jeg spør om råd til.

Har aldri opplevd slikt før, før har det bare vært litt fresing, litt slåssing, å ferdig med det.

Kan dessverre ikke gi den tilbake, å jeg spør heller ikke etter råd for hvordan omplassere.

Men, jeg synes, i verste tilfelle, det er bedre med en human avliving, enn at den ene dreper den andre.

[Brunhilde]

Det du skulle ha gjort, selv om det er litt sent nå, var å introdusere dem til hverandre litt etter litt.

Den nye kattungen skulle vært på et rom for seg selv, men med døren litt på gløtt så lukten av den kom ut og den andre katten fikk mulighet til å merke at den var der.

Der det er kattunger er det ofte en kattemor som er helt klar til å forsvare dem, den gamle katten din er redd (noe fresing er et tegn på) heller enn sint.

Sett kattungen på badet eller et annet rom med mat, vann og kattedo og ta deg en tur

ut. Det samme om natta. Separer de to.

Det er ikke sikkert at de blir gode venner, men om du gir det litt tid, så kan du få to katter som aksepterer å bo sammen.

Og du, to-tre dager er for lite tid, to-tre måneder er nok et mer realistisk perspektiv.

[AnonymBruker]

Du skal da ikke se deg om etter andre alternativer etter 3 dager.

Det er vanlig at kattene ikke kommer overens i starten, hos oss tok det vel 3 uker før de var kompiser.

Jeg antok fra før jeg hentet katt 2 at det skulle bli problemer og busta føyk veggemellom lenge.

Anonymous poster hash: cf86a...a7c

[Pinkee]

Er det bra for en liten tass å bli sperra inne på badet da? Akkurat nå er gamla ute, så det er litt fred i heimen. Skulle egentlig ha hjelp da jeg kom heim med den, men av forskjellige årsaker svikta dem begge. Så det ble en litt vanskelig start i forhold til planlagt. Hadde egentlig planlagt dem skulle møtes ute, før lilletassen ble med inn.

Bør kanskje heller gå for separate soverom enn at jeg sover sammen med dem ja.

Usja, det her ble en ny, og bitter erfaring, tror det er siste gangen jeg skal ha to katter igjen.

Å er helt klar over at 3 dager er lite, men bedre å spørre etter råd tidlig, enn å vente.

[AnonymBruker]

Jeg har to ganger i mitt liv introdusert katt 2.

Det har alltid vært fresing og krangling. Jeg har aldri låst den ene katten inne et sted. Jeg har gitt katt 1 oppmerksomhet, men også katt2. Og har de begynt å slåss har jeg ikke splittet dem opp, for de må få "gjort seg ferdig" også.

Anonymous poster hash: cf86a...a7c

[Pinkee]

Jeg har to ganger i mitt liv introdusert katt 2.

Det har alltid vært fresing og krangling. Jeg har aldri låst den ene katten inne et sted. Jeg har gitt katt 1 oppmerksomhet, men også katt2. Og har de begynt å slåss har jeg ikke splittet dem opp, for de må få "gjort seg ferdig" også.

Anonymous poster hash: cf86a...a7c

Prøver å gi begge oppmerksomhet, men gamla er helt avvisende blitt, iallfall når ungen er tilstede.

Prøvde til å begynne med, å ta opp gamla for å roe henne ned, men tror det var en tabbe.

Tenker og at det er best dem får "gjort seg ferdig med det", men den lille bare legger seg helt stille, å gamla virker egentlig mer redd enn sint, men er blitt sintere etterhvert.

Lurer på å legge lillepusen på soverommet, når han har herja fra seg litt, å så prøve å få inn gamla, å se om det blir bedre når hun får være her litt alene. Men, da blir det kanskje bare verre igjen når han kommer tilbake.

[ninuska_]

Det tar tid. Vi passer en kattefrøken i sommer i to måneder, og vi har en herremann fra før. Det roet seg bittelitt etter tre-fire dager med knurr, fres og sinne her, for da begynte min å jakte på henne, men det tok nok 2-3 ukers tid før alt falt på plass. Min katt har alltid kommet overens med alle katter, kun ikke henne. Nå kan de ligge og vasker hverandre på sofaen, men de sloss gjennom lek fremdeles. Du har tatt inn en fremmed katt på terrororiumet til din gamle katt, og selvsagt er det ingen dans på roser i starten. Det er en omvelting for dem begge. Du må la de finne sin plass, og jeg mener også man bør la de sloss litt, så lenge ingen blir skadet. Skill dem når du skal ut inntil du ser det roer seg. La de tilnærme seg hverandre i eget tempo. Vi forsøkte å skille dem i starten for å roe ned herremannen vår, men han visste at hun var her. Knurr og fres ved hvert eneste lyd. Han knurret bare han luktet på pleddet hennes og hun ikke var i nærheten. Det vil antageligvis ordne seg med litt tid.

Tålmodighet er en fin ting før du begynner å overveie å avlive den ene

Endret 15. juli 2013 av ninuska_

[Pinkee]

Takk ninuska, høres ut som det er håp:) Var ikke helt seriøs den der med avliving, men følte på at det kunne være bedre enn at gamla drepte den lille, man blir av og til litt fortvilet.

Alle sa at det var bedre å skaffe kattunge nå, enn når gamla ble eldre, men hittil er min erfaring motsatt!!

Ja, er noe med at dem VET at den fremmede er her, så å ta opp for å roe ned gamla var iallefall ingen lur ting, nå få jeg ikke løfte henne opp lengre.

Jaja, jeg får bare la tiden gå, å håpe på bedre tider +

[ninuska_]

Det forstår jeg, og man vil gjerne at de skal være venner fra første stund. Hvis hun ikke har drept han til nå, så antar jeg at hun nok ikke til å gjøre det heller, men det skader ikke å følge med. Jeg prøvde å tenke at min herremann lett kunne drept den lille kattefrøkna om han ville, men han gjorde det ikke. Det var bare mye lyd og spetakkel for å vise hvem som var den tøffe i huset. Han skulle vise hva som var lov og ikke lov - og stakkars hun om hun var innom klatrestativet hans. Nå ligger de iblant begge i den lille hengekøya hans når de slapper av.

Jeg tror trikset er å sette på en film, prøve å senke skuldrene og lene seg tilbake, og aller helst late som ingenting. Ja, det er viktig med oppmerksomhet til begge, men jeg tror også at situasjonen kan bli mer anspent av at du er stresset over dem. Etterhvert kommer du nok til å finne glede i alle de små tingene når de begynner å godta og leve med hverandre - plutselig står de og spiser ved hverandre, ligger på samme sofa mens det stadig blir nærmere og nærmere, vasker hverandre og rotter seg sammen mot støvsugeren.

Det skal sies at de to ikke er bestevenner - de har akseptert hverandre - men i ny og ne glimter det til "kjærlighet" i det hat/elsk-forholdet som varmer godt om hjertet

Endret 15. juli 2013 av ninuska_

[AnonymBruker]

Først å fremst ? Avlivning!!? Det skal du ikke tenke på en gang da kan du faktisk bruke god tid på å faktisk finne en annen som vil ta over . Legg ut en annonse på finn . Blir virkelig påvirket stakkars kattunge som faktisk fortjener et liv . Jeg hadde en hunnkatt jeg tok en sjanse på i og med at hun var så sær, så bestemte jeg meg for å skaffe meg en kattunge . Beste rådet jeg fikk var at jeg skulle velge en kattunge av motsatt kjønn :-) Men uansett poenget mitt er at den eldste var ufattelig forbannet da jeg kom med en ny liten pus . Jeg valgte å slippe han ut med engang, og lot alt foregå naturlig å jeg valgte å ikke blande meg inn, så lenge det ikke ble alvorlig . Hun ville ikke kose med oss eller være i nærheten av kattungen annet enn når den nærmet seg . Eller lå sammen med oss .

Jeg ga alltid den eldste mat først, og hilste alltid på den eldste først . Jeg er ingen ekspert men gjorde det jeg følte var riktig . Det tok 4 uker før hun endelig roet seg ned . Jeg var på grensen til å bli bekymret for at dette ikke gikk . Men så virket det som hun kom nærmere å nærmere . Å nå er de utrolig nok verdens beste venner . Vasker hverandre, sover sammen og når den ene kanskje er i dårlig humør, så trøster de hverandre . De er sammen nesten hele tiden :-)) Så beste rådet mitt er å gi det god tid . Som oftest så går det bra, og ikke vurder andre alternativer enn å gi pusen til noen andre . Det eneste du gjør er å separere alt når det gjelder mat og kasse . Og skille dem bare når de virkelig krangler . Alltid gi mat til den eldste først, og deretter sett ned skålen til den lille litt lenger borte etter at eldste pus har begynt . Er viktig at den eldste ser at kattungen får mat sist . Gi det tid ! Lykke til :-)

Anonymous poster hash: 90b15...d8a

[Pinkee]

Det forstår jeg, og man vil gjerne at de skal være venner fra første stund. Hvis hun ikke har drept han til nå, så antar jeg at hun nok ikke til å gjøre det heller, men det skader ikke å følge med. Jeg prøvde å tenke at min herremann lett kunne drept den lille kattefrøkna om han ville, men han gjorde det ikke. Det var bare mye lyd og spetakkel for å vise hvem som var den tøffe i huset. Han skulle vise hva som var lov og ikke lov - og stakkars hun om hun var innom klatrestativet hans. Nå ligger de iblant begge i den lille hengekøya hans når de slapper av.

Jeg tror trikset er å sette på en film, prøve å senke skuldrene og lene seg tilbake, og aller helst late som ingenting. Ja, det er viktig med oppmerksomhet til begge, men jeg tror også at situasjonen kan bli mer anspent av at du er stresset over dem. Etterhvert kommer du nok til å finne glede i alle de små tingene når de begynner å godta og leve med hverandre - plutselig står de og spiser ved hverandre, ligger på samme sofa mens det stadig blir nærmere og nærmere, vasker hverandre og rotter seg sammen mot støvsugeren.

Det skal sies at de to ikke er bestevenner - de har akseptert hverandre - men i ny og ne glimter det til "kjærlighet" i det hat/elsk-forholdet som varmer godt om hjertet

Bra å høre, tror vl egentlig ikke hun kommer til å drepe han, men kunne høres ut som det var neste punkt på programmet

Åja, muligens jeg stresser litt for mye, er jo redd for at lillepusen skal lide vondt, og for at gamla skal bli så frustrert at hun flykter fra meg. Stakkar, jeg har jo egentlig tatt fra henne den tryggheten hun hadde her hjemme. Men, trodde at så sosial som hun var med andre katter, så skulle det gå forholdsvis bra.

Nå sover dem, så nå skal jeg prøve å flytte lilletass på soverommet, å så skal jeg ut å kjøpe fisk til dem.

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlig, og så lenge de ikke forsøker å drepe hverandre er det bare å senke skuldrene og la dem bli venner i eget tempo. Så får du heller putte dem på hvert sitt rom når du ikke er til stede. Når begge er så unge som dette går det nesten alltid bra. Mulig de aldri blir bestiser, men de aller fleste katter kan fungere i samme hustand. Regn med at det tar et par uker før de slutter å frese, så vil de nok nærme hverandre etterhvert. Gradvis introdusering er ikke nødvendig etter min erfaring. (Har hatt hund og katt i over tredve år, og aldri opplevd at de ikke fungerer sammen.)

Anonymous poster hash: ba353...95a

[Thorn]

Det tok i hvert fall en måned før mine to kunne være i samme rom uten fresing og at en trakk seg unna. Deretter tok det enda litt tid før de ble venner. Perlevenner er de fortsatt ikke, men de går godt i lag, kan ligge og sove sammen, leker sammen og vasker hverandre. Men skal love at det var et par ganger underveis jeg lurte på hva i all verden jeg tenkte på da jeg tok inn nummer to...

[Nouv]

Så utrolig sære katter er

http://www.youtube.com/watch?v=eC3tJ_AQohI

[Pinkee]

Takk, høres ut som alt er normalt her altså, aldri hørt om så ille som dette, når det er snakk om katter som er katte-sosial fra før.

Var jo fordi hun gamla er så glad i å være sammen med andre katter at jeg tok denne puseungen, når ingen andre ville ha den.

Nå har jeg vært å kjøpt anti-stress-spray for katter, håper den kan hjelpe litt. Å investert i masse fisk, dem ble iallfall roligere etter et fiskemåltid i går.

Å holde matskaåler adskilt er vanskelig, gamla spiser kattungemat, og motsatt. Lillepusen vil ikke ha slik mat han fikk med, å ikke kattungemat av samme merke som gamla her. Men, hun har til og med spist kattemelk nå, det ville hun aldri ha da hun var kattunge. Så tror det er noe maktdemonstrasjon ute å går.

[Pinkee]

Så utrolig sære katter er

http://www.youtube.com/watch?v=eC3tJ_AQohI

Tror jeg skulle hatt denne oppskrifta før jeg hentet... Men, hadde egentlig en plan på introduksjonen, men den ble dessverre ikke gjennomførbar.