Mine foreldres dårlige(?) ekteskap - hva kan jeg gjøre?

[Gjest Datter]

Jeg og mine søsken er i slutten av 20-årene/begynnelsen av 30-årene. Mens våre foreldre er i 50-årene. Vi er en sammensveiset familie etter å ha vært gjennom mye. Pappa er for øyeblikket tørrlagt alkoholiker(siden nov.-12). Det i seg selv har vært en lang og hard prosess for oss alle, men flere sprekker fra hans side og mange skuffelser. Mest sannsynlig verst for mamma som har levd med pappa i ca.35 år. Vi har hatt mange fine stunder. Men mye leit og negativt også. Situasjonen har låst seg litt nå fordi pappa ikke lenger vil gå i AA -noe vi har blitt fortalt av fagfolk + tørrlagte alkoholikere at er helt nødvendig for at han skal klare å holde seg edru.. Årsaken til at han ikke vil gå er en krangel med en av de andre der. Vi er jo kjempe stolt av han for at han har klart å slutte. Men er samtidig redde for at han skal sprekke. Da ville hele familien gått i oppløsning... :-( Han har lovet han skal begynne i en ny gruppe. Det gir håp. Et av problemene er mamma. Hun er av typen som ikke står opp for seg selv. Hun utsletter seg selv mer og mer. Hun har mange drømmer og ønsker som hun ikke klarer å sette ut i livet. Mye av dette er nok pga hennes personlighet, samtidig som det å leve med en svært dominant mann som pappa nok har gjort dette verre for henne. Pappa er bestemt og tydelig og blir sur dersom han blir sagt imot eller irettesatt. Mamma føyer seg stort sett etter det han vil. Samtidig gir hun uttrykk for at hun savner livet før fordi de ikke går ut lenger. Siden pappa nå ikke drikker,går de ikke ut lenger.. Vi barna har forståelse for begge to. Men det er utrolig vondt å se på dette. Mamma virker langt nede. Lei seg. Men prøver å skjule det. I tillegg er kommunikasjonen lik null dem i mellom. Ihvertfall om ting som har med dem å gjøre som følelser, tanker, drømmer. De har en inngrodd negativ måte å snakke til hverandre på. Pappa høres irritert ut i stemmen, er utålmodig og til tider frekk mot henne. Mens mamma vurderer nøye før hun sier noe til han for ikke å få det i retur i negativ ordlyd senere av han.. Samtidig har det å skilles aldri vært noe seriøst tema. Vet ikke om dette hadde vært bedre for de heller. Jeg lurer på om noen har vært i liknende situasjoner som barn av foreldre som fungerer dårlig sammen. Men som ikke gjør noe selv for å få det bedre...? Lurer på hva jeg kan si/gjøre..? Vet at det ikke er mitt ansvar. Men det gjør for vondt å se på til at jeg bare kan snu ryggen til... Jeg prøver å snakke med mamma, men hun er så lukket og har et svært negativt tankemønster. Ønsker å kunne snu dette + at pappa behandler henne med mer respekt..

[AnonymBruker]

Terapi for alle penga!

Prøv å ta med moren deres på hyggelige og morsomme ting. Ta henne ut av huset og tilbring tid sammen med henne.

Anonymous poster hash: c9146...fc1

[Gjest Margaritha]

Hei.

Jeg er/ har vært i en så og si identisk situasjon med unntak at min far ikke er alkoholiker ( han er bare kverulerende og vanskelig).

Jeg håpte i noen år at de skulle skilles for at min mor skulle få mulighet til å leve ut livet hun fortjener og ønsker, men hun var kuet og ofret alltid sine ønsker.

Vet ikke helt hva som skjedde, men min mor innså plutselig hvor få år hun hadde igjen av livet og sa at nå var det hennes tur til å bli prioritert. Tankegangen hennes endret seg på få uker/ måneder. Jeg snakket med henne og oppmuntret henne i situasjonen så ofte jeg kunne. Til å begynne med protesterte min far høylytt på at hun plutselig prioriterte seg selv, men etter noen ganger innså han at makta han hadde over henne var svekket, og han er nå aksepterende og taus når hun bruker tid på sine hobbyer, venninner osv.

Det er viktig å huske på at en person har bare makt om noen gir den til han. Makt kan gis og makt kan fjernes. Det er altså i virkeligheten den underdanige som kontrollerer situasjonen.. Dette er det ofte vanskelig for den kuede å forstå dessverre.

Nå har det gått seg til i et par år og jeg ser at de nå har det mye bedre enn før selv om det absolutt kunne vært bedre. Nå ønsker jeg ikke lenger skilsmisse for dem.

Det fantastisk å se sin mor blomstre

Du vet kanskje at det finnes familierådgivningskontor i alle kommuner som ofte har kort ventetid og din mor og/elller du og søsken kan gå der å få råd selv om ikke din far vil være med.

Ønsker deg og din familie lykke til

[Inx]

Hvorfor går de ikke ut lenger - faren din har innsett at han ikke kan drikke, det bør ikke moren din heller, men de kan da fortsatt gå ut og hygge seg? Gå på kino, teater, opera, konsert og så videre.

Faren din trenger ikke nødvendigvis noe AA heller for å holde seg på matta, de fleste som går på sånne programmer går på smeller de også, type 90% av dem

[Gjest Datter]

Hei.

Jeg er/ har vært i en så og si identisk situasjon med unntak at min far ikke er alkoholiker ( han er bare kverulerende og vanskelig).

Jeg håpte i noen år at de skulle skilles for at min mor skulle få mulighet til å leve ut livet hun fortjener og ønsker, men hun var kuet og ofret alltid sine ønsker.

Vet ikke helt hva som skjedde, men min mor innså plutselig hvor få år hun hadde igjen av livet og sa at nå var det hennes tur til å bli prioritert. Tankegangen hennes endret seg på få uker/ måneder. Jeg snakket med henne og oppmuntret henne i situasjonen så ofte jeg kunne. Til å begynne med protesterte min far høylytt på at hun plutselig prioriterte seg selv, men etter noen ganger innså han at makta han hadde over henne var svekket, og han er nå aksepterende og taus når hun bruker tid på sine hobbyer, venninner osv.

Det er viktig å huske på at en person har bare makt om noen gir den til han. Makt kan gis og makt kan fjernes. Det er altså i virkeligheten den underdanige som kontrollerer situasjonen.. Dette er det ofte vanskelig for den kuede å forstå dessverre.

Nå har det gått seg til i et par år og jeg ser at de nå har det mye bedre enn før selv om det absolutt kunne vært bedre. Nå ønsker jeg ikke lenger skilsmisse for dem.

Det fantastisk å se sin mor blomstre

Du vet kanskje at det finnes familierådgivningskontor i alle kommuner som ofte har kort ventetid og din mor og/elller du og søsken kan gå der å få råd selv om ikke din far vil være med.

Ønsker deg og din familie lykke til

[Gjest Datter]

Du vet kanskje at det finnes familierådgivningskontor i alle kommuner som ofte har kort ventetid og din mor og/elller du og søsken kan gå der å få råd selv om ikke din far vil være med.

Ønsker deg og din familie lykke til

[I Grosny]

Jeg synes rett og slett du skal foreslå for dem begge to at de skal skille seg, samt hjelpe til med å sette opp en praktisk plan for å få orden på bolig, flytting, og hjelpe til med jobbsøking dersom det er nødvendig.

Jeg ventet selv med skilsmisse til jeg fikk ok fra min datter, men når det skjedde var jeg ute av huset i løpet av 4 dager.

Jeg tror det er viktig å få aksept fra barna for skilsmisse.

Hvis de allikevel egentlig er glade i hverandre, så kan de flytte for seg selv og bli særboere, og begrense møtene seg i mellom til en gang eller to pr. uke. Da fjerner man det daglige presset, får pusterom og kan begrense omgangen til de hyggelige stunder.

Endret 15. juli 2013 av I Grosny