Flytte fra hverandre en periode for å finne ut av ting?

[Gjest Forvirret]

Hei!

Føler meg så forvirret. Etter en svært belastende tid mellom meg og samboer hvor konfliktene skyldtes like mye begge parter, pluss en svært belastende situasjon som toppet alt sammen, bestemte samboer seg for å avslutte forholdet og ønsker å flytte ut. Dette er snart to måneder siden.

Jeg flyttet ut i denne perioden og vi ble enige om et tidspunkt som han måtte finne seg en bolig. Vi så hverandre nesten ikke i denne perioden. Han skal flytte etter planen nå om to uker.

Traff han for en måned tid siden for å få en avklaring mellom oss. Synes ting var så forvirrende. Da sa han at han trengte en pause til å finne ut av ting på egenhånd osv. Evt. kjenne på savn. Jeg er forsåvidt enig i at det er lurt av oss å gjøre dette, men det som forvirrer meg nå er at han ønsket å treffe meg for noen dager siden. Så nå har vi bodd sammen i vår enda felles leilighet, som jeg skal overta om to uker, og han oppfører seg som alt er normalt. At vi er sammen. Synes det er så rart? Samtidig er han fast bestemt på at vi må flytte fra hverandre, men jeg har prøvd å skape distanse, og har på mange måter visualisert det som skal skje i lang tid nå, er forberedt på det, samt at jeg har vært igjennom en sorgfase i forhold til det.

Han tviholder på meg om natten, kysser på meg, gjør alt han kan for å vise at han har sterke følelser for meg. Samtidig vil han flytte.... Planen min er at når han flytter ut så har jeg tenkt å gi han rom. Ikke mase, men la oss begge finne ut av ting. Virker bare på meg som han ikke er forberedt følelsesmessig på hva han har gjort? Og hva som kommer? Når jeg spurte han om han tror det blir oss to igjen; kysser han på meg samtidig som han sier "vi går en usikker tid i møte" "det som skjer, det skjer". Men for meg virker han veldig forvirret. Han har to og en halv uke på å skaffe seg bolig nå. Enda ikke skaffet en... Elsker fyren, men han virker svært forvirret på meg om dagen, og forvirrer meg enda mer.

Hva tror dere han tenker? At han skal flytte ut for å evt. kjenne på savn? Han savner meg nå når vi bare er i forskjellige rom.... Og hva bør taktikken min være når han flytter? Dette flyttekaoset har han selv skapt, så ønsker å faktisk la han savne meg også. Hjelp. Forvirrede menn og tomflasker er det verste jeg vet....

[Gjest Ghostwhisperer]

For meg virker det nesten litt som om han vet hva han har, men ikke hva han går til og dermed har fått litt panikk.
Jeg var selv i den situasjonen en gang, men da var det jeg som ville ha avstand...for så få panikk og krype tilbake og late som ingenting. Forferdelig dårlig gjort, så håper jo ikke det er det han også gjør her.

Det beste er nok å ta en skikkelig prat, kreve et konkret svar da du fortjener å vite hvor du står oppi det hele. Ikke la han begynne å smiske å vri seg unna med vage svar og kos.

Det må da være bedre for dere begge å få en skikkelig oppklaring i hvordan ståa er

[Gjest Forvirret]

Har fått svar. Han blir pokerfjes og virker nesten som det kommer et sinne over han når jeg peker på det faktum at han snart skal flytte. Han vil ikke snakke noe mer om det heller. Begge er innforstått med at vi har all frihet til å gjøre hva vi vil nå. Jeg beholder leiligheten osv. Tror det plager han litt. Det sier han også. Men sånn er det blitt.... Virker mer som en prinsippsak for han akkurat nå. Familiene våre og venner kjenner jo til alt, så er jo ikke bare å si at han angrer. Men jeg vil også ha han ut. Tror han har mektig godt av å sitte på en hybel og være litt ensom. Men at han skal si "får se hva som skjer. Ikke sikkert det blir oss" når det åpenbart er sterke følelser i sving osv. Da føler jeg ikke at han er helt på nett? Tror han ikke skjønner bæret. De fleste andre som har et brudd har ikke behov for å leke kjærester med eksen sin etter to måneder.... Vet ikke hvordan han tenker jeg. Men føler det litt som at han har bestemt seg så voldsomt for dette, også henger ikke følelsene helt med på det...

[Alvina]

En kjedelig situasjon. Har vært i et brudd som ligner litt. Jeg ba han flytte etter ti år. På grunn av bosituasjon og utsettelser bodde vi sammen i åtte ni uker. Kanskje også for å gjøre bruddet lettere, få tid til å fordøye ting.

Vi sov ikke i samme seng, men det hendte vi delte seng. Vi kranglet aldri i denne perioden.

Når han flyttet ut føltes det ut som en vegg var falt ned. Selv om jeg var den som ville gjøre det slutt, kjentes det uvirkelig. Det tok hele våren og sommeren før jeg kom ut av det mest depressive tiden. Men den gikk over.

Følelsene svinger. Man må virkelig tvinge seg selv til å huske alt som ikke var bra i fare for å falle tilbake på det samme gamle.

At han ikke vet noe om fremtiden - det er jo fakta når det blir brudd, noen kaller det pause - men det er samme greia. Man vet ikke om ting kan bli bra igjen.

Man kan også tenke, hva om den neste jeg faller for er verre å leve sammen med enn deg.

Irrasjoelt og opprivende. Det kan påvirke faktisk i en slik grad at man aldri går inn i et forhold igjen med full tillit til at det skal gå bra. Det gjelder brudd der man har et destruktivt forhold, eller der den ene skylder på den andre. Et samlivsbrudd handler vel om å ikke klare mer, håper det går bra ts. Er du sikker på hva du vil eller er det bare det at du vil at han skal angre?

Er jo håpløst hvis han forvirrer deg, er vanskelig å finne den røde tråden siden alle brudd er forskjellige. Men tror alle føler seg rimelig lost i den fasen.

Endret 14. juli 2013 av Alvina

[Gjest Gjest]

Har fått svar. Han blir pokerfjes og virker nesten som det kommer et sinne over han når jeg peker på det faktum at han snart skal flytte. Han vil ikke snakke noe mer om det heller. Begge er innforstått med at vi har all frihet til å gjøre hva vi vil nå. Jeg beholder leiligheten osv. Tror det plager han litt. Det sier han også. Men sånn er det blitt.... Virker mer som en prinsippsak for han akkurat nå. Familiene våre og venner kjenner jo til alt, så er jo ikke bare å si at han angrer. Men jeg vil også ha han ut. Tror han har mektig godt av å sitte på en hybel og være litt ensom. Men at han skal si "får se hva som skjer. Ikke sikkert det blir oss" når det åpenbart er sterke følelser i sving osv. Da føler jeg ikke at han er helt på nett? Tror han ikke skjønner bæret. De fleste andre som har et brudd har ikke behov for å leke kjærester med eksen sin etter to måneder.... Vet ikke hvordan han tenker jeg. Men føler det litt som at han har bestemt seg så voldsomt for dette, også henger ikke følelsene helt med på det...

Jo, det er faktisk veldig mange (og det er svært vanlig) at par som har gjort det slutt plutselig oppfører seg som kjærester igjen. Ikke uvanlig i det hele tatt om man har vært sammen lenge.

[Alvina]

Jeg lå med eksen i over ett år det første året, de første tre månedene unngikk vi hverandre. Men møtte en ny og da var saken løst...