barn underveis i studietiden?

[AnonymBruker]

ja, dette er nok en tråd om barn underveis i studietiden. jeg lurer på om noen kan dele noen erfaringer med meg.

- hvorfor anbefaler du å få barn underveis i studiene? evt ikke?

- hvordan er det å komme seg ut i arbeidslivet etterpå? man må hente i barnehagen, men samtidig har man jo gjort unna 1-2 permisjoner allerede...

- økonomisk sett ok?

Anonymous poster hash: 18326...8f1

[Sommernatt]

Nå kan ikke jeg svare på alle disse spørsmålene, men kan gi min opplevelse.

Vi venter vårt første barn en av de nærmest dagene og er begge studenter. Jeg tar er permisjonsår mellom 2. og 3. året og han begynner med master nå. Jeg har opparbeidet meg rett til foreldrepenger samt at jeg får full støtte fra Lånekassen, så økonomisk sett sitter vi veldig godt i det!

Håper og tror det kommer til å gå fint å kombinere det å studere og ha barn samtidig. Vi har en veldig fleksibel hverdag og avlaster hverandre ved behov.

Ser ikke på dette som et hinder for å komme ut i arbeidslivet og det å hente i barnehagen er jo noe som de fleste som jobber gjør hver dag.

[AnonymBruker]

Vent til du er ferdig å studere!

Anonymous poster hash: 1d96f...569

[AnonymBruker]

Nå kan ikke jeg svare på alle disse spørsmålene, men kan gi min opplevelse.

Vi venter vårt første barn en av de nærmest dagene og er begge studenter. Jeg tar er permisjonsår mellom 2. og 3. året og han begynner med master nå. Jeg har opparbeidet meg rett til foreldrepenger samt at jeg får full støtte fra Lånekassen, så økonomisk sett sitter vi veldig godt i det!

Håper og tror det kommer til å gå fint å kombinere det å studere og ha barn samtidig. Vi har en veldig fleksibel hverdag og avlaster hverandre ved behov.

Ser ikke på dette som et hinder for å komme ut i arbeidslivet og det å hente i barnehagen er jo noe som de fleste som jobber gjør hver dag.

Kan man få både foreldrepenger og støtte fra Lånekassen samtidig?

Hva er inntekts"grensene" da i såfall?

Kan man f.eks jobbe 50% og studere og få støtte fra Lånekassen samt penger for det man har jobbet?

Spør deg, siden du sikkert har satt deg litt inn i det

Anonymous poster hash: 20542...acc

[Sommernatt]

Kan man få både foreldrepenger og støtte fra Lånekassen samtidig?

Hva er inntekts"grensene" da i såfall?

Kan man f.eks jobbe 50% og studere og få støtte fra Lånekassen samt penger for det man har jobbet?

Spør deg, siden du sikkert har satt deg litt inn i det

Anonymous poster hash: 20542...acc

Det kan man! Er vel den vanlige inntektsgrensen for Lånekassen som teller, rundt 150 000 i året. Men her er jeg ikke helt sikker, for hadde ikke en jobb som ga meg sååå god lønn ;-)

Så får du vanlig foreldrepenger og støtte fra Lånekassen, uavhengig om du velger å ta et år permisjon eller studere det året :-)

[Missy1]

Jeg ville venta.

Ikke pga det økonomiske, men fordi det er tungt å studere når man har barn.

Jeg begynte på skole når sønnen min var 1,5år gammel og de årene jeg har gått på skole har vært utrolig tunge. Vanskelig å få lest hjemme når barnet er våkent og om kvelden er man sliten etter å ha stått opp tidlig og hatt lang dag på skole og ettermiddagen med aktivt barn.

Også hender det jo at barnet blir sykt, det er planleggingsdager i bhg osv. Da mister man verdifull tid på skolen og kan bli hengende etter.

Jeg syns også det er vanskeligere å få meg jobb nå som jeg har barn ift før. Jeg kan ikke være like fleksibel ift arbeidstider og det er nok en av tingene som gjør at jeg stiller dårligere.

Jeg hadde jobb da jeg ble gravid, men flyttet ganske langt mens jeg gikk gravid så derfor ikke noe jobb. Hadde bomma ganske mye når det gjaldt studieretning så begynte derfor på skole igjen etter permisjon. Jeg gikk videregående skole, men et komprimert løp for voksne. Må legge til at jeg har barn med spesielle behov så kanskje derfor jeg har opplevd det å studere mens jeg har barn som veldig tungt. Vet jo ikke hvordan det er når man har normaltfungerende barn, men småbarn er jo somregel aktive og krever en del selvom de utvikler seg normalt

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke så mye om dette, men da en venninne av meg hadde ca. 1,5 år igjen av medisinstudiet ble hun gravid. Hun var i fast forhold med samboeren sin, og de hadde kjøpt hus sammen, og hun sa at det passet veldig bra nå for henne og samboeren.

Jeg vet ikke hva hun mente med det, men hun var hjemme med barnet sitt en periode, også tok hun det siste året av medisinstudiet mens barnet var i barnehagen.

Jeg tror hun var sliten, og ønsket seg barn, og gjorde det slik for å hente seg inn. Hun sa iallfall selv at det ble lettere å gjøre ferdig det siste året av medisinstudiet, og at det gikk helt greit å studere selv om hun hadde barn.

Anonymous poster hash: ab77a...5de

[AnonymBruker]

Jeg ville venta.

Ikke pga det økonomiske, men fordi det er tungt å studere når man har barn.

Jeg syns også det er vanskeligere å få meg jobb nå som jeg har barn ift før. Jeg kan ikke være like fleksibel ift arbeidstider og det er nok en av tingene som gjør at jeg stiller dårligere.

Tja, karakternivået har jo vist seg å være veldig godt hos dem som har barn- fordi barn gjerne "tvinger en" til å prioritere lesetid godt.

Jeg fikk lett jobb som nyutdannet uten barn, MEN - nå som jeg er i tidlig 30år så er det som om jeg er en tikkende bombe for dem, jeg har aldri før hatt så store problemer på arbeidsmarkedet selv om kompetansen min jo er høyere enn når jeg var nyutdannet.

Min mann blir også spurt om familieplaner på intervju(han også i start av 30 år) - så dette er nok veldig forskjellig tror jeg.

Anonymous poster hash: c093a...d15

[Missy1]

Tja, karakternivået har jo vist seg å være veldig godt hos dem som har barn- fordi barn gjerne "tvinger en" til å prioritere lesetid godt. Jeg fikk lett jobb som nyutdannet uten barn, MEN - nå som jeg er i tidlig 30år så er det som om jeg er en tikkende bombe for dem, jeg har aldri før hatt så store problemer på arbeidsmarkedet selv om kompetansen min jo er høyere enn når jeg var nyutdannet. Min mann blir også spurt om familieplaner på intervju(han også i start av 30 år) - så dette er nok veldig forskjellig tror jeg. Anonymous poster hash: c093a...d15

Jeg fikk veldig gode karakterer, men om det har noe med at jeg har barn å gjøre vet jeg ikke.

Leste jo mye mer og var mer engasjert enn tidligere når jeg har gått på skole, men det er jo klart en forskjell nå som jeg er voksen i forhold til når jeg var tenåring.

Det jeg mener er at skolegangen slet meg fullstendig ut. Å ta meg av barn og hjem samtidig som jeg hadde presset på meg når det gjaldt skolen tappet meg virkelig. Mot slutten tenkte jeg at jeg bare ville bestå skolen, var så utrolig lei av å ha det hengende over meg.

Nå er jeg jo ferdig, men fortsatt problemer med å få meg jobb. Det henger nok også litt sammen med alderen min, jeg er 25år gammel og det er jo en typisk alder for familieforøkelse.

Synd at man blir luka ut fordi man er kvinne i fruktbar alder :-/ men sånn er det. Tøft marked for kvinner dessverre.

Har man barn fra før og kun ønsker seg et så kan man jo presisere at man er ferdig med barn da, men føler fortsatt det er feil at man må det for å få seg en jobb

[Gjest Gjest]

Jeg fikk veldig gode karakterer, men om det har noe med at jeg har barn å gjøre vet jeg ikke.

Leste jo mye mer og var mer engasjert enn tidligere når jeg har gått på skole, men det er jo klart en forskjell nå som jeg er voksen i forhold til når jeg var tenåring.

Det jeg mener er at skolegangen slet meg fullstendig ut. Å ta meg av barn og hjem samtidig som jeg hadde presset på meg når det gjaldt skolen tappet meg virkelig. Mot slutten tenkte jeg at jeg bare ville bestå skolen, var så utrolig lei av å ha det hengende over meg.

Nå er jeg jo ferdig, men fortsatt problemer med å få meg jobb. Det henger nok også litt sammen med alderen min, jeg er 25år gammel og det er jo en typisk alder for familieforøkelse.

Synd at man blir luka ut fordi man er kvinne i fruktbar alder :-/ men sånn er det. Tøft marked for kvinner dessverre.

Har man barn fra før og kun ønsker seg et så kan man jo presisere at man er ferdig med barn da, men føler fortsatt det er feil at man må det for å få seg en jobb

I samme situasjon og litt irritert over det. Ønsker meg full likestilling her til lands.

[Missy1]

I samme situasjon og litt irritert over det. Ønsker meg full likestilling her til lands.

Det er jo ikke lov å diskriminere, men det er ingen tvil om at det skjer

[Gjest Gjest]

Kan det være lurt å nevne dette i selve søknaden også? ikke bare på intervju. at man selvsagt ikke ønsker å planlegge barn med en gang man begynner i ny jobb... for det gjør jeg faktisk ikke. vet enkelte lyver om det, men jeg mener dette.

[Missy1]

Kan det være lurt å nevne dette i selve søknaden også? ikke bare på intervju. at man selvsagt ikke ønsker å planlegge barn med en gang man begynner i ny jobb... for det gjør jeg faktisk ikke. vet enkelte lyver om det, men jeg mener dette.

Siste søknadene mine har jeg skrivd at jeg ikke har planer om familieforøkelse. Men om det hjelper vet jeg ikke. Og om det i fremtiden skal vise seg at jeg får lyst på et barn til så vil jeg føle at jeg har lurt arbeidsgiveren. Jeg er jo bare 25år gammel, har ikke planer om flere barn med det første for det passer seg ikke, men ting kan forrandre seg. Syns det er synd å måtte pressisere slikt i en søknad for å få seg jobb bare fordi man er kvinne i fruktbar alder

[Synne-Marie]

Jeg syns det var greit å få barn i studietiden. Likte fleksibiliteten. Kunne ha mini korte dager i bhg og leste når han var i bhg og på kveldene. Syns egentlig det var mere travelt å begynne å jobbe, hehe.

Jeg fikk barn mellom første og andre år på master, brukte permisjonstiden på å pusse på karakterer og ta enkelte av andreårsfagene, så jeg slapp å studere 100% når jeg gikk tilbake til studiet.

Jeg opplevde ikke at barn var noe hindring når jeg søkte arbeid etter studiene.

Økonomisk var det trangt, men det gikk rundt. Hadde ikke rett til foreldrepenger, men fikk engangstønad og stipend også jobbet mannen litt ved siden av sine studier.

Hadde glatt gjort det igjen

[aquiz]

Du får stille deg spørsmålet - HVA gjør du om du får et barn som ikke er frisk?

Det er ikke en selvfølge at du går igjennom svangerskapet smertefritt, og det er ikke en selvfølge at du får et friskt barn.

Du må i studietiden leve med en årlig samvittighet fordi du må studere på morra og kveldstid, du må leve med at du faktisk ikke har tid til å være sammen med ditt barn.

Og er du klar for å potensielt måtte stå med hovedansvaret for barnet alene? Ingen forhold er 100% sikre i dagens samfunn. Klarer du å være kjæreste, mamma og heltidsstudent?

[Gjest Gjest]

Akkurat disse spørsmålene bør vel alle stille seg. Jeg er ikke babysyk og i starten av 20-årene. Nærmer meg derimot 30-årene i et stabilt forhold. Jeg har igjen to år studier. Hadde tenkt annerledes om jeg var på første eller andre studieår

[sauen87]

Jeg fikk ikke barn i studietiden, men hadde 2 barn før jeg valgte å begynne med (nye) studier.

Fordeler:

- ofte fleksible dager. Kan levere sent/hente tidlig, ingen krise med syke barn og planleggingsdager (ingenting obligatorisk oppmøte i mitt studie)

- man tvinges til å være en effektiv og strukturert student og unngår gjerne skippertak

- lange ferier om man ikke jobber i sommerferien

Ulemper:

- man får ikke vært like sosial som mange andre studenter

- syke barn rett før eksamen

- økonomien kan bli vanskelig

Jeg klarte helt fint å gjennomføre et middels vanskelig studie i tillegg til deltidsstilling, men det har vært tøft i perioder. Har heldigvis hatt en samboer som har støttet meg mye i perioder med mye å gjøre. Er i jobbsøkerprosess nå og håper det kan være en fordel at jeg har klart å fullføre studier i kombinasjon med barn og jobb - at de ser det som et tegn på at jeg er effektiv og arbeidsvillig...

Ville nok helst tatt utdannelse før jeg fikk barn, men jeg fikk barn tidlig i 20-årene, og trivdes ikke i yrket jeg hadde fagbrev i. Hadde nok ikke klart det om jeg ikke hadde et brennende ønske om å jobbe med det jeg har studert.

[Lucyenne]

Ta det når du får det, eller har muligheten. IKKJE VENT !

[Gjest Gjest]

Dårlig erfaring med å vente?

[Gjest Gjest]

De to eneste ulempene jeg ser så langt er at det i perioder er hektisk - og at arbeidsmarkedet ikke så lett ansetter nyutdannede småbarnsmødre