Å rømme hjemmefra

[Gjest J15]

Det er så jævelig mye som skjer på en gang i livet mitt og sånt... Nå har jeg vært hos legen og skal til psykolog og hele pakka, men først må FAREN min skrive under på det.... Det kommer til å gå rett i dass, for han aner ingen ting, og han kommer til å drepe meg og sånt... Skal til kreta med han i dag, og i dag skal han skrive under den lappen, og flyturen blir ikke akkurat noe å glede seg til...

Jeg har skrevet pakkelista til å rømme hjemmefra. Har skrevet planen også. Jeg stikker neste gang mamma kjefter og sånt. Det jeg lurer på er:

- Om du hadde vært min mor, og blitt sykt forbanna på meg og skreket og sånt, og jeg bare hadde pakket tingene mine og stukket (bare for noen dager/en uke), hva hadde du da gjort?

-Blir politiet blandet inn i saken, og hvis de gjør det, hva skjer da?

-Finner naboer og venner ut av at jeg er borte?

[super-s]

Hvis du ikke er myndig blir nok politiet innblandet. Og sånt.

Men kanskje vil situasjonen fanget opp og familien din kan få hjelp! Kan du ikke snakke med en voksenperson du stoler på om hvordan du føler det?(og sånt)

[Gjest J15]

Hvis du ikke er myndig blir nok politiet innblandet. Og sånt.

Men kanskje vil situasjonen fanget opp og familien din kan få hjelp! Kan du ikke snakke med en voksenperson du stoler på om hvordan du føler det?(og sånt)

Jeg er 15 år. Men jeg stoler ikke på noen voksne og jeg vil ikke snakke med psykologen om tingene, fordi det er flaut Jeg vil bare få meg vekk og være aleine, tenke gjennom saker i noen dager. Alene. Uten at de vet hvor jeg er. At jeg kan velge selv hvor jeg drar, og bare sove på bakken med et pledd eller noe.

[Gjest Summers]

Hvordan tror du du hadde reagert om ungen din bare ble borte?

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg rømte hjemmefra når jeg var 17. Følge meg fullstendig innesperret og holdt på å bli gal og MÅTTE vekk. Men den 32-år gamle versjonen av meg selv nå ser jo at dette var helt galskap. Vær så snill å ikke gjøre det, det kan gå så fryktelig galt. Du er -veldig- ung og sårbar, og andre kan finne på å utnytte dette. Kan du ikke finne noen å prate med? Ikke røm iallefall, det er ikke en god idè.

Anonymous poster hash: a659d...306

[Gjest J15]

Hei TS! Jeg rømte hjemmefra når jeg var 17. Følge meg fullstendig innesperret og holdt på å bli gal og MÅTTE vekk. Men den 32-år gamle versjonen av meg selv nå ser jo at dette var helt galskap. Vær så snill å ikke gjøre det, det kan gå så fryktelig galt. Du er -veldig- ung og sårbar, og andre kan finne på å utnytte dette. Kan du ikke finne noen å prate med? Ikke røm iallefall, det er ikke en god idè.

Anonymous poster hash: a659d...306

Men jeg tenker ikke å gjøre det permanent, og skal ikke til oslo eller noe. Bare et sted uten folk i det hele tatt. Jeg vil bare vekk. Etter 2 dager eller noe, tenker jeg å skru på mobilien og sende en melding til mamma som sier: Jeg er i god stand, ikke bekymre deg, sees om noen dager...

Så skrur jeg av mobilen og tar toget til et nytt sted

[sauen87]

Dette er en svært dårlig ide'! Hadde et av mine barn forsvunnet hadde jeg blitt så sinnsykt bekymret at jeg hadde friket helt. Det er alle foreldres verste skrekk, og noe man ikke bør utsette sine foreldre for. Politiet kommer selvfølgelig til å bli innblandet, og det vil muligens også barnevern og skole bli. Du må tåle å bli etterlyst med bilde i media og på Facebook o.l.

Hvor har du tenkt å oppholde deg? Hvordan skal du skaffe penger til mat? Hvordan skal du beskytte deg mot mennesker som vil deg vondt? 15 år gamle jenter som har rømt hjemmefra er svært sårbare, og kan fort utnyttes og utsettes for farlige situasjoner.

Hvis hjemmesituasjonen din er så ille kan du/dere søke hjelp hos helsesøster, familiekontor, barnevernet eller skolen. Hvis du bokstavelig talt mener faren din kommer til å drepe deg er politiet rette instans.

[Gjest J15]

Dette er en svært dårlig ide'! Hadde et av mine barn forsvunnet hadde jeg blitt så sinnsykt bekymret at jeg hadde friket helt. Det er alle foreldres verste skrekk, og noe man ikke bør utsette sine foreldre for. Politiet kommer selvfølgelig til å bli innblandet, og det vil muligens også barnevern og skole bli. Du må tåle å bli etterlyst med bilde i media og på Facebook o.l.

Hvor har du tenkt å oppholde deg? Hvordan skal du skaffe penger til mat? Hvordan skal du beskytte deg mot mennesker som vil deg vondt? 15 år gamle jenter som har rømt hjemmefra er svært sårbare, og kan fort utnyttes og utsettes for farlige situasjoner.

Hvis hjemmesituasjonen din er så ille kan du/dere søke hjelp hos helsesøster, familiekontor, barnevernet eller skolen. Hvis du bokstavelig talt mener faren din kommer til å drepe deg er politiet rette instans.

Jeg har tenkt å oppholde meg i skogen. Jeg skal ikke fortelle noen hvilken skog, eller hvilket vann. Det er bare skog og vann der. Jeg tar med egene penger, og kjøper brød, og drikker vann med tørt brød... Jeg møter antagelig ikke mennesker i det hele tatt på det stedet jeg skal være.

Faren min kommer nok ikke til å drepe meg, men han kommer nok til å bli sur

[Ghost Hunter]

Forstår at du har det vanskelig ts, men du må tro meg når jeg sier at det ikke blir bedre om du rømmer hjemme fra. En dag må du tilbake igjen og problemene vil fortsatt være der, du har bare fått deg enda flere.

Har du noen venner du kan sove hos noen dager? En tante eller bestemor?

Nå vet jeg ikke hvilke problemer du har, men uansett hvor mørkt det ser ut nå, så er det mulig å komme gjennom det. Faren din kommer ikke til å drepe deg, han ønsker vel bare at du skal få det bra. Det er veldig, veldig bra at du skal få hjelp for problemene dine, og jeg vil tro at familien din ønsker det samme, noe annet ville vært feil.

Familien din kommer til å bli veldig, veldig, veldig bekymret for deg om du rømmer.
Og hva om noe skjer mens du er alene?

Men om du ønsker noen dager vekk fra foreldrene dine så har du sikkert mulighet til det om du har noen venner (med foreldre som foreldrene dine stoler på) eller en tante eller bestemor ? Sikkert en veldig kjip situasjon du er i ts, men du kommer deg gjennom det.

Håper alt ordner seg for deg ts

[sauen87]

Ok. Jeg syns uansett det er en ekstremt dårlig ide'. Hva med vennene dine da? De kommer til å bli dødsbekymret, arrangere leteaksjoner og ikke vite om du lever eller er død. Politi, røde kors osv kommer til å lete etter deg, besteforeldre, tanter og onkler kommer til å være bekymret. Vil du virkelig utsette venner og familie for det? Hvordan ville dy følt det om en av dine venner, søsken, foreldre e.l bare forsvant og du ikke ante hva som skjedde? Ville du syns det var greit å sitte i flere døgn og være redd for at venninna di var voldtatt og drept? Tipper det er en del som blir ganske forbanna på deg når du dukker opp igjen...

[Gjest J15]

Forstår at du har det vanskelig ts, men du må tro meg når jeg sier at det ikke blir bedre om du rømmer hjemme fra. En dag må du tilbake igjen og problemene vil fortsatt være der, du har bare fått deg enda flere.

Har du noen venner du kan sove hos noen dager? En tante eller bestemor?

Nå vet jeg ikke hvilke problemer du har, men uansett hvor mørkt det ser ut nå, så er det mulig å komme gjennom det. Faren din kommer ikke til å drepe deg, han ønsker vel bare at du skal få det bra. Det er veldig, veldig bra at du skal få hjelp for problemene dine, og jeg vil tro at familien din ønsker det samme, noe annet ville vært feil.

Familien din kommer til å bli veldig, veldig, veldig bekymret for deg om du rømmer.

Og hva om noe skjer mens du er alene?

Men om du ønsker noen dager vekk fra foreldrene dine så har du sikkert mulighet til det om du har noen venner (med foreldre som foreldrene dine stoler på) eller en tante eller bestemor ? Sikkert en veldig kjip situasjon du er i ts, men du kommer deg gjennom det.

Håper alt ordner seg for deg ts

Moren min og stefaren min er skeptiske til at jeg skal dra for å sove i telt alene på et sted DE VET hvor er, og jeg skjønner at det ikke kommer til å bli noe av. Derfor blir det vel sånn. Jeg har ingen familie i nærheten. Vennene kan jeg sove hos, men mamma er skeptisk til det også. Hun er sånn: Du kan sove én natt, men ikke mer... Prøver å forklare, men hun skjønner det ikke. Jeg vil ut, og være alene. Tenke, og sånt

Ok. Jeg syns uansett det er en ekstremt dårlig ide'. Hva med vennene dine da? De kommer til å bli dødsbekymret, arrangere leteaksjoner og ikke vite om du lever eller er død. Politi, røde kors osv kommer til å lete etter deg, besteforeldre, tanter og onkler kommer til å være bekymret. Vil du virkelig utsette venner og familie for det? Hvordan ville dy følt det om en av dine venner, søsken, foreldre e.l bare forsvant og du ikke ante hva som skjedde? Ville du syns det var greit å sitte i flere døgn og være redd for at venninna di var voldtatt og drept? Tipper det er en del som blir ganske forbanna på deg når du dukker opp igjen...

3 av vennene mine vet at jeg har planer om det. De vet også at de ikke kan overbevise meg om noe annet. resten er bare venner. De er jeg ikke så mye med om dagen. 2 venner er guttevenner, som alltid er så slemme. Vi er liksom bestevenner. Hah, tviler på at de bryr seg om jeg blir borte. De er alltid sånn: Ja, du har jo et perfekt liv, så hva faen vet du om problemer?

Jeg bare: ehm.. Ja.. eheh..

For de skal i alle fall ikke få vite noe.

[Gjest j15]

Hvordan tror du du hadde reagert om ungen din bare ble borte?

Hadde vel blitt redd..

[AnonymBruker]

Titusener av tenåringer i vestlige land har rømt hjemmefra av lignende årsaker som denne. Jeg tror fortsatt ikke jeg har hørt om en eneste en som ikke i ettertid synes det var en jævlig, jævlig dårlig idé.

Svarene på spørsmålene dine, forresten:

- Jeg hadde varslet politiet og hatt det helt jævlig. Så hadde jeg vært overlykkelig når du kom hjem, men det hadde gnagd og plaget meg i mange år.

- Selvsagt blir de det. Når mindreårige bare forsvinner er det en politisak. Du vil koste foreldrene dine utrolig mye vondt og samfunnet ellers en hel del ressurser.

- Det er det umulig for oss å svare på. Det spørs hva du forteller noen, hva foreldre forteller noen og hva folk klarer å tenke seg til selv. De vil sikkert skjønne noe, f.eks. om politiet kommer på døren til foreldrene dine.

Anonymous poster hash: 5c563...6ca

[AnonymBruker]

Du får gjøre som du vil, men det er ufattelig egoistisk og du kan nok vente STRENGE reaksjoner fra foreldre, innblanding av barnevernet og tillit kan du nok se langt etter...

Anonymous poster hash: 61990...974

[AnonymBruker]

Du får gjøre som du vil, men det er ufattelig egoistisk og du kan nok vente STRENGE reaksjoner fra foreldre, innblanding av barnevernet og tillit kan du nok se langt etter...

Anonymous poster hash: 61990...974

Sant det. Barnevernet vil jo også henge over TS/hennes foreldre.

Anonymous poster hash: 5c563...6ca

[Skjoldmøy]

- Om du hadde vært min mor, og blitt sykt forbanna på meg og skreket og sånt, og jeg bare hadde pakket tingene mine og stukket (bare for noen dager/en uke), hva hadde du da gjort?

-Blir politiet blandet inn i saken, og hvis de gjør det, hva skjer da?

-Finner naboer og venner ut av at jeg er borte?

1. Jeg hadde blitt livredd for at noe skulle skje deg, kan skje også for at du skulle finne på å skade deg sjøl, så jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse for å finne deg så fort som mulig.

2. Jeg hadde blandet inn politiet ved å melde deg savnet, så ja: Politiet blir blandet inn i saken. Hva som skjer er ikke godt å si: Først hjelper de til å lete etter deg, men hva som skjer etter du er funnet er ikke godt å si. Kanskje blir du kjørt hjem til mor, kanskje til legen som igjen vurderer om du er syk og bør legges inn på sykehus. Trolig blir saken oversendt barnevernet.

3. Klart naboer og venner finner ut at du er borte. Antakelig er de ute og går manngard etter deg mens du sitter i skogen og synes synd på deg søl og gumler på en tørr brødskalk.

Endret 13. juli 2013 av Skjoldmøy

[Gjest j15]

Men hva om hun vet at jeg skal komme tilbake? At jeg sender en melding om at alt er bra, og at jeg bare tar en pause?

Tviler på at hun kommer til å si det til faren min, og stefaren min kommer vel til å drite langt i det.

[AnonymBruker]

Men hva om hun vet at jeg skal komme tilbake? At jeg sender en melding om at alt er bra, og at jeg bare tar en pause?

Tviler på at hun kommer til å si det til faren min, og stefaren min kommer vel til å drite langt i det.

For alt de vet kan du være kidnappet og tvinges til å sende det, du kan være utenlands eller noe helt annet. Uansett hva du skriver i en SMS. Ingen mødre leser en slik melding og tenker "Da får jeg bare vente, da". De kaller inn politiet og bekjente og leter overalt de kan. Da bryr de seg ikke om hvorvidt de må gå ut med flygeblader med bilder av deg og skrive at du antagelig har rømt, de bryr seg bare om å få deg hjem igjen.

Jeg vil sterkt fraråde deg å gjøre dette. Jeg forstår frustrasjonen din, men dette innebærer bare smerte for dine foreldre (jeg skjønner du vil straffe dem litt, men ikke så mye at de frykter at datteren er kidnappet/død), brukte ressurser for samfunnet, at du fort blir kjent som hun som rømte, at ansiktet ditt klistres over savnet-grupper på Facebook og at barnevernet vil følge deg tett fremfor. Du tror kanskje at det ikke er noen big deal, kanskje du tror foreldrene dine ikke vil bry seg så mye, men tro meg: Det er en big deal. Det er alltid det når ungdom blir borte.

Anonymous poster hash: 5c563...6ca

[Gjest j15]

For alt de vet kan du være kidnappet og tvinges til å sende det, du kan være utenlands eller noe helt annet. Uansett hva du skriver i en SMS. Ingen mødre leser en slik melding og tenker "Da får jeg bare vente, da". De kaller inn politiet og bekjente og leter overalt de kan. Da bryr de seg ikke om hvorvidt de må gå ut med flygeblader med bilder av deg og skrive at du antagelig har rømt, de bryr seg bare om å få deg hjem igjen.

Jeg vil sterkt fraråde deg å gjøre dette. Jeg forstår frustrasjonen din, men dette innebærer bare smerte for dine foreldre (jeg skjønner du vil straffe dem litt, men ikke så mye at de frykter at datteren er kidnappet/død), brukte ressurser for samfunnet, at du fort blir kjent som hun som rømte, at ansiktet ditt klistres over savnet-grupper på Facebook og at barnevernet vil følge deg tett fremfor. Du tror kanskje at det ikke er noen big deal, kanskje du tror foreldrene dine ikke vil bry seg så mye, men tro meg: Det er en big deal. Det er alltid det når ungdom blir borte.

Anonymous poster hash: 5c563...6ca

Om jeg kommer hjem etter 3 dager da Da er det jo ikke SÅ big deal. Jeg bare sier noe før jeg drar, som HADE, nå stikker jeg!

Vet det høres egoistisk og slemt ut, men jeg må bare ha pause. Kommer nok til å kjede livet av meg, men trenger å være litt alene. Når jeg sier det til henne, er det sånn: Vi kan jo dra på jente tur vi da ?

Men det er jo HENNE jeg trenger pause fra.

[AnonymBruker]

Kjør på, så kan vi lese om 15-åringen som ble funnet voldtatt og drept om et par uker...

Anonymous poster hash: 61990...974