Jobb: status, lønn eller trivsel?

[L'Orage]

Ideelt sett alle tre, selvsagt.

Jeg har ingen høystatus-jobb. Tjener ikke all verdens, men nok til å klare meg, og jeg trives bra. Arbeidstiden er fleksibel og jeg legger opp mine egne arbeidsdager, noe som passer meg utmerket.

Problemet er at jeg har veldig liten selvtillit når det gjelder jobben min, grunnen kan delvis være at jeg jobber med noe som ikke har noenting med utdannelsen min å gjøre. Jeg kvier meg mange ganger for å si hva jeg jobber med, jeg har opplevd så mange ganger at folk ler av meg eller sier at de ikke skjønner hvorfor jeg jobber med det, siden jeg er utdannet noe helt annet.

Det er såpass ubehagelig at jeg vurderer videre skolegang, eller å skifte jobb. Men i og med at jeg ikke har stor tro på egne evner innbiller jeg meg at det vil bli vanskelig å få en bedre jobb uten mer utdannelse. (Jeg er cand. mag.)

Hva synes du er viktigst?

[Gjest Anonymous]

Det er i alle fall ikke særlig nyttig å utdanne seg til cand mag. Har gjort det selv, men ville aldri ha anbefalt det til noen.

Er det noen som i det hele tatt får bruk for en slik tittel? Man "kan" jo ingenting! Mange med cand mag sitter som sekretærer og resepsjonister, og man trenger da ikke ta opp mange hundre tusen i sudielån for å bli det..

[Gjest Anonymous]

Jeg synes forresten trivsel må være det viktigste.. man skal jo være på jobb mesteparten av tiden sin!

[Gjest Poirot]

Om du er fornøyd ser jeg ingen grunn til å bytte. Kan du ikke evt ta et kurs som er relatert til det du nå gjør da?

[Gjest Estrela]

Trivsel og lønn er viktig for meg.

Nå har jeg trivselen på topp, men lønna er så som så...

Man blir aldri fornøyd, tror jeg.

[Gjest Anonymous]

For meg er det viktigste trivsel -. i særdeleshet at jeg får brukt det jeg har lært i utdannelsen min på en eller annen måte.

Jeg har også cand.mag og trives ypperlig med det - men det kommer selvfølgelig an på fagkombinasjonen.

Lønn? Ikke så farlig så lenge jeg har så jeg klarer meg (dvs at jeg vil ha minst 250 000 i året, og det burde ikke være noe kjempeproblem)

Status? Næh. Ikke særlig viktig. På den annen side: Jeg ville ikke trives i en del av det man kaller typiske lavstatusyrker (rengjøring, kassadame etc) fordi jeg ikke ville få brukt evnene mine og kreativiteten min. Men jeg ville aldri blitt noe med høy status bare fordi det ga høy status - jeg må jo trives med det også.

[Lizzie]

Trivsel har definitivt førsteprioritet - og da regner jeg både arbeidsmiljø og trivsel med arbeidsoppgavene. Jeg tilbringer såpass mye av min våkne tid på jobben at det ville vært for ille ikke å trives. Men selvsagt skulle jeg gjerne ha tjent mer penger. Men det vil vel i grunnen alle...

Riktignok har jeg tatt hovedfag og bruker alle mine fag daglig i min jobb. Hadde ikke kunnet jobbe med det som interesserer meg uten min universitetsgrad. (Hovedfaget var ikke grunnen til at jeg fikk denne jobben).

[Gjest Embla s]

Selvfølgelig er trivsel viktigst!! Men jeg kunne sikkert trivdes i mange jobber, så dermed blir lønn og status (?) medvirkende faktorer. Når jeg tenker status, tenker jeg mer på type jobb som er status for meg, ikke nødvendigvis det samme som "samfunnet" mener med status jobb.

(statusjobb for meg er en jobb jeg kan bruke meg selv i og som gir meg noe utover lønn og gode kolleger).