Valpespørsmål, bl.a. få med seg valpen videre etter hilsing

[AnonymBruker]

Hei. Vi har en aldeles nydelig valp på ti uker, av stor rase. Han er en super valp, han blir nesten aldri redd for ting og er veldig bra sosialisert fra oppdretter. Han er nesten for sosial. Når vi møter folk og hunder vil han gjerne være med alle hjem. Det er veldig fint at han er så glad i alle, men det gjør passerings- og hilsesituasjoner vanskelig. I dag hilste han på en hund (som ikke var særlig morsom en gang, han var gammel og gadd ikke leke, så valpen ble ikke giret opp eller noe), og etterpå var det veldig vanskelig å få ham med videre. Jeg prøvde å bruke godbiter for å avlede oppmerksomheten og for å belønne ham for å komme til meg, men i sånne situasjoner (hund på vei bort) er han ikke interessert i det hele tatt. Da vil han bare bli med den andre hunden og ser bare det. Han er sånn med mennesker på vei bort også, men ikke like ille. Jeg vet ikke hvordan vi skal løse dette på en positiv og grei måte? Jeg må bare sitte med ham til han ikke ser den andre hunden mer, men noen ganger ser han jo flere hunder på forskjellige steder på en gang. Vi bor i et område med mange hunder. Er det noen bedre måte å løse dette på?

Et spørsmål til: Han er som sagt ganske stor, og nå har han skjønt at han klarer å hoppe opp på vårt ganske lave stuebord med forbeina. Han er stort sett en veldig lett valp å ha med å gjøre, men om kveldene får han raptuser der han fyker av gårde og spurter rundt og finner på alt mulig rart. Det er ikke så rart, for da er det endelig litt kjøligere for ham og lettere å finne på noe gøy, men han tar virkelig av. Han burde ikke være understimulert, for han er ute hver time, ofte lenge om gangen, ofte er vi ute flere timer i strekk også, og miljøtrener, hviler, leker og sosialiserer. I tillegg får han mental trening med kong, trene på øvelser med oss, finne ut hvordan man spiser f.eks. grisehale, godbitsøk osv. Han er veldig flink til å roe seg inne, og vi passer på at han ikke blir overstimulert også. Men kveldene er altså ganske vanskelige i blant... I går hoppet han opp og fant mat på bordet, og selv om han ikke rakk å få i seg noe særlig så han har lært at det er kjempegøy å hoppe opp der. Vi ville trene ham mest mulig positivt, men det er vanskelig når han hopper opp på bordet, snur og hopper på sofaen og prøver å ta sofaputene, vrir seg og prøver å hoppe på bordet, prøver fra andre siden osv osv osv i det uendelige. Vi har hittil prøvd å bare ta ham ned hver gang og avlede oppmerksomheten med noe annet, gi ham en atferd som er lov. Men det er jo såååå gøy å lete etter ting i sofaen og på bordet, så en annen atferd blir ikke like morsom. I går prøvde vi å si nei strengt mens vi tok ham ned, gikk og fant på noe annet med ham og skrøt masse av ham når han gjorde lovlige ting. Men det er ikke særlig effektivt det heller. Løser vi dette på en bra nok måte? Fins det en bedre?

I tillegg forandrer han seg veldig om kvelden. Valpen som har skjønt at mennesker tåler ikke å bli bitt hardt glemmer plutselig det om kvelden, og han kan spurte av gårde, bite meg i ankelen, løpe videre, bite samboeren i foten, løpe til meg igjen... Og holde det gående. Er det noe annet å gjøre enn å pipe når det gjør vondt og avbryte leken når han er sånn? Hvis vi avbryter leken og prøver å være kjedelige når han holder på sånn, så angriper han noe annet, f.eks. sofaen...

En ting til, når jeg likevel skriver. Når det er varmt blir han veldig daff. I går prøvde jeg å gå ut med ham for at vi skulle sette oss i skyggen, for det er kaldere enn inne. Han kom ut, gikk noen meter, la seg ned og der lå han. Jeg prøvde alt. Godbiter, rope på ham, lys jubel-stemme, løpe og hoppe, gå fra ham for å se om han kom... Og han bare lå. Så ut som han tenkte "hva holder du på med da". Til slutt måtte jeg løfte ham opp og ta ham med i skyggen. Men det går jo ikke så bra når han blir større og jeg ikke orker å bære ham lenger. Jeg skjønner jo at å bære en valp inn i situasjonen man ønsker ikke funker i lengden. Men hva fungerer i en sånn situasjon?

Hvis noen har noen innspill blir jeg glad

Anonymous poster hash: 1f1f7...187

[AnonymBruker]

Gratulerer med valp! Herlig tid, men utfordrende til tider..

Jeg er ingen hundeekspert, men har grunnkurs i valpetrening gjennom nkk.

Alt du beskriver høres helt vanlig ut:) Alle valper vil prøve å finne sin plass i flokken, og det er gjerne det mest utforfrende den første tiden. Hva sa oppdretter om samspillet i søskenflokken? Du må huske på at han for bare 2 uker siden var sammen med andre hunder hele tiden og det er da naturlig at han søker mest etter sine "artsfrender".

Og det med biting; alle valper biter! Det mest effektive er å overse valpen totalt når han prøver seg. Ja det gjør vondt å bli bitt (det vet jeg alt om), men valpen gir seg alltid til slutt når han skjønner at han ikke får respons. Se på en valpeflokk - der biter alle hverandre! Det er sånn de leker og kommuniserer, men han må lære seg at lederen (altså deg) ikke responderer på dette språket.

Anonymous poster hash: 202cd...f0d

[AnonymBruker]

Og forresten; biteleker er gull verdt! Begynner han å bite på sofaen så "hysj" han vekk og still deg foran valpen med sofaen bak deg helt til du ser at han overgir seg. det kan ta litt tid for han vil nok prøve seg mange ganger! Når han har gitt seg så avled han så med en annen biteleke. Dette er IKKE belønning, men valper på ha noe å bite på og da er det best med egne leker

Alle hunder tiltrekkes også mest av ting som lukter mye av eieren. Det er en grunn til at sko og bilratt blir tygget i fillebiter for å si det sånn...

Anonymous poster hash: 202cd...f0d

[AnonymBruker]

Takk for svar! Godt å høre at han er som en vanlig valp Han har en drøss biteleker, men ingen er like bra som sofaen

Når det gjelder samspillet i søskenflokken tror jeg han "vant" det meste... Mat, lekeslåssing og sånt. Så han er nok vant til å være sterkest. Når han leker med valper nå går det litt begge veier med hvem som ligger på topp og hvem som syns det blir mye og finner på noe annet enn lek. Han virker veldig normal her; han er interessert i andre og liker godt å leke, men blir de veldig voldsomme snuser han på noe annet eller prøver å dempe den andre hunden, eller trekker seg litt unna.

Ja, valper biter hverandre, men da stopper de når den ene hyler og venter litt til den som ble bitt er med på leken igjen. Når vår valp girer seg opp glemmer han plutselig at når menneskene piper betyr det stopp, eller han løper til neste menneske og biter like hardt...

Hovedproblemet nå om dagen er at han ikke gidder å bli med oss. Han er så trygg på området at han bestemmer seg for at han skal ligge og snuse akkurat her, og så kan vi gjøre hva vi vil for ham, så lenge han får fortsette å ligge der. Å gå ut for å tisse kan ta veldig lang tid når han skal bestemme hvor vi skal gå og hvor lenge vi skal stoppe. I løpet av få dager har han blitt veldig, veldig interessert i å snuse. Han lærer jo å være hund Vi er litt usikre på hva vi skal gjøre, for vi vil ikke dra i båndet, men samtidig hjelper det ikke så mye å rope på ham og gi godbit, for snusing er mer spennende enn godbit. Blir nervøs for hvordan han blir når testosteronet setter inn, siden han skal snuse så mye allerede nå.

Det kommer veldig an på dagsformen, da. Noen dager fungerer innkalling overraskende godt i krevende situasjoner, mens andre dager er det som han tenker "de menneskene mine blir jo ikke ordentlig borte, så jeg bare går bort her, så kommer de nok til slutt". Hvis vi prøver å gå andre veien da og han er i feil humør, så kan han ende opp med å fortsette å gå feil vei. Det er veier og biler ikke så altfor langt unna, så vi tør ikke å gå veldig langt unna ham når han holder på sånn. Langlina rekker ikke langt nok...

Anonymous poster hash: 1f1f7...187

[Hoppetaujenta]

Og et godt tips om den har kløe i tennene fordi de holder på å bryte seg ut: legg en bitering i frysa en liten stund, så kjøler det kløingen ned når den biter på den etterpå.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Godt å høre at han er som en vanlig valp Han har en drøss biteleker, men ingen er like bra som sofaen

Når det gjelder samspillet i søskenflokken tror jeg han "vant" det meste... Mat, lekeslåssing og sånt. Så han er nok vant til å være sterkest. Når han leker med valper nå går det litt begge veier med hvem som ligger på topp og hvem som syns det blir mye og finner på noe annet enn lek. Han virker veldig normal her; han er interessert i andre og liker godt å leke, men blir de veldig voldsomme snuser han på noe annet eller prøver å dempe den andre hunden, eller trekker seg litt unna.

Ja, valper biter hverandre, men da stopper de når den ene hyler og venter litt til den som ble bitt er med på leken igjen. Når vår valp girer seg opp glemmer han plutselig at når menneskene piper betyr det stopp, eller han løper til neste menneske og biter like hardt...

Hovedproblemet nå om dagen er at han ikke gidder å bli med oss. Han er så trygg på området at han bestemmer seg for at han skal ligge og snuse akkurat her, og så kan vi gjøre hva vi vil for ham, så lenge han får fortsette å ligge der. Å gå ut for å tisse kan ta veldig lang tid når han skal bestemme hvor vi skal gå og hvor lenge vi skal stoppe. I løpet av få dager har han blitt veldig, veldig interessert i å snuse. Han lærer jo å være hund Vi er litt usikre på hva vi skal gjøre, for vi vil ikke dra i båndet, men samtidig hjelper det ikke så mye å rope på ham og gi godbit, for snusing er mer spennende enn godbit. Blir nervøs for hvordan han blir når testosteronet setter inn, siden han skal snuse så mye allerede nå.

Det kommer veldig an på dagsformen, da. Noen dager fungerer innkalling overraskende godt i krevende situasjoner, mens andre dager er det som han tenker "de menneskene mine blir jo ikke ordentlig borte, så jeg bare går bort her, så kommer de nok til slutt". Hvis vi prøver å gå andre veien da og han er i feil humør, så kan han ende opp med å fortsette å gå feil vei. Det er veier og biler ikke så altfor langt unna, så vi tør ikke å gå veldig langt unna ham når han holder på sånn. Langlina rekker ikke langt nok...

Anonymous poster hash: 1f1f7...187

Hehe nei den sofaen smaker nok best typisk det! Er veldig vanlig siden sofaen har lukter fra dere og andre mennesker, og kanskje til og med andre dyr? Men gjør krav på sofaen din og følg med hunden når han er i nærheten. Med en gang han nærmer seg sofaen så stiller du deg foran og sakte går mot han til du ser han overgir seg. Dette må noen ganger gjentas 20 ganger, i andre tilfeller bare èn gang. Og ALDRI gi deg før du ser han trekker seg unna! Gjør du det oppnår du bare 2 ting: a: en forvirret hund b: en hund som KAN bli veldig dominant. Det gjelder å være konsekvent og tydelig. Ikke gi hunden blandede signaler. Hvis du har fått en valp som er dominant av natur så krever det naturlig nok mer arbeid, men kan aldri tenke meg at oppdretteren har valgt ut "lederen" til deg hvis du ikke har så mye hundeerfaring? Og husk ; alle hunder (0ver valpestadiet) trenger oppgaver og noe å jobbe med! Hunder som kjeder seg og som ikke får utløp for instinkter og behov, begynner ofte å bite på ting og kan utvikle destruktiv oppførsel selv i voksen alder. Derfor er det viktig å begynne med oppgaver for hunden når den begynner å bli litt større. Hva er hunden din avlet til? Spor? Apport? Gjeting? Bruk hunden din på hundens premisser! Og jeg vil også definitivt anbefale deg å gå på valpekurs! Det er gull verdt!

Og når det gjelder gåturer i bånd så skriver du "han vil.." eller "han vil ikke...". Det er DU som er lederen! Det handler ikke om hva hunden vil! Han skal følge deg og du skal gå foran hunden eller på siden. Husk at hunden aldri skal gå foran deg, og særlig ikke hvis han viser tegn til dominant oppførsel.

Det er helt ok å dra i båndet! Hvem sier at du ikke kan det? Det er forskjell på å dra RIKTIG i båndet og RYKKE til. Du vil ikke ha en drakamp med hunden din. Drar du "feil" i båndet oppfatter hunden det som en slags styrkeprøve og vil automatisk dra hardere i sin retning. Du skal bare dra forsiktig i båndet til du kjenner at hunden gir etter og slakk deretter båndet umiddelbart. ALDRI fortsett å dra i båndet etter at hunden har begynt å gå mot deg, og aldri rykk hardt i båndet. Det kan i værste fall gi nakkeskader spesielt på tunge, store hunder. Et lite rykk i båndet er derimot OK for å korrigere uønsket oppførsel.

Positiv lokking og godbiter kan funke, men da skal hunden ha 100% fokus på deg hvis ikke nytter det ikke. Du må se at hunden er oppmerksom på deg og at det ikke er andre forstyrrende elementer i nærheten.

Og for å øve på innkalling uten bånd så er det alltid best å gjøre på et inngjerdet område hvis det er mulig. En valp vil alltid følge eieren så det er best å begynne nå sånn som dere har gjort så ha blir vant med å bli kalt inn. En langline er også veldig greit å ha både nå og når han blir stor. De har sterke farger og er lett å se i naturen så du enkelt kan se hvor hunden befinner seg. Jeg bruker det selv på sportrening.

Lykke til med resten av valpetiden! Og husk - det er nå du legger grunnlaget for hvordan hunden din blir resten av livet!

Anonymous poster hash: 202cd...f0d

[Portvinpiken]

Her var det dessverre mye gammeldags tenkning som at hunder skal dominere og vi skal gjøre "krav på sofaene" våre.

TS har mange spørsmål rundt dette med valp, og mitt råd er å lese og gå på kurs. Finn et godt valpekurs hvor de bruker metoder basert på ny forskning og ikke tradisjonell "lederstiler" hvor man tror hunden prøver å ta over husstanden...;-).

Av bøker kan jeg på det varmeste anbefale Linn Palm sin "Valpen flytter hjemmefra", i tillegg til Gry Løbergs "Valpesosialisering", og om hundespråk: Turid Rugaas "På talefot med hunden".
Alle lettleste bøker som gir mye god informasjon - og ikke minst basert på nyere forskning og treningsmetoder for et hundehold basert på samarbeid og ikke "leder/ta-over-huset-dominanse". Jeg har sett alle ovennenvte bøker på biblioteket, så det er helt gratis :-)

[AnonymBruker]

Nå ble jeg veldig glad for portvinpikens svar, for nå begynte jeg å lure på hvor mye jeg egentlig hadde misforstått... Jeg opplever ikke at han gjør krav på sofaen og at vi må dominere ham for å få ham til å slutte. Det høres veldig Cesar Millian ut, mens vi vil trene positivt og få ham til å se at det er veldig gøy å være med oss, for da skjer det mye gøy og han får mye godt. Det funker dårlig hvis vi skal dominere ham og dra ham rundt... Det med sofaen opplever jeg sånn: Han har levd i bare ti uker, nesten nettopp flyttet fra alt og alle han kjenner og når menneskene ligger på sofaen og han føler seg alene nede på gulvet er det fint å tygge på noe veldig nær dem, altså sofaen. I tillegg får han jo oppmerksomhet, for det er vanskelig å overse totalt når han prøver å ødelegge ting. "Hvis jeg bare tygger litt her blir det nok liv i dem". Han er ikke vant til å være alene på gulvet, det var jo en drøss andre valper der før. Jeg sitter en del på gulvet med ham, men jeg er redd for å belønne negativ atferd. Hva vil han lære av denne situasjonen: Han tygger på sofaen. Jeg sier uh-oh, dytter ham lett vekk, finner en annen leke til ham, roser ham når han leker med den, setter meg på gulvet med ham så han får selskap. Lærer han da at bare han tygger på sofaen får han selskap på gulvet, eller er det den aller siste tingen han gjør (flytte seg vekk og tygge på noe lovlig) han husker som den tingen som fikk meg ned på gulvet til ham?

Takk for tips om valpebøkene! Vi har begge 100% positiv-bøkene, hverdagslydighet og problemløsning, og også Rugaas-boka, og vi er påmeldt valpekurs og kommer nok til å fortsette med kurs etter det også Det er en hundeskole som oppdretteren anbefalte til vår rase, og det er heldigvis en med fokus på positiv trening. Men før kursstart vil vi gjerne legge et godt grunnlag og få et bra forhold til ham. Enn så lenge har vi fokusert mest på sosialisering etter råd fra oppdretter, men når det gjelder trening har vi fokusert på øyekontakt, ta kontakt med oss når vi er ute og går, sitt-øvelser for å kunne trene Kindereggøvelsen, og han begynner å bli skikkelig flink til å la folk passere. Det er ikke sånn at han er håpløs eller noe, men i en slik tråd nevner jeg jo mest det negative Han er egentlig veldig lett å ha med å gjøre, han lærer ting kjempefort og blir veldig sjelden redd nye ting. Han ser på oss for å se om vi syns det er skummelt, og så er det som om han tenker "åja, det skal være sånn, ja", og så går han forbi gravemaskinen eller hva det nå kan være som ser skummelt ut.

Jeg har pratet med samboeren om det, og han var nok ikke den mest sjefete i kullet. Han er stor, og er nok fysisk sterkere enn mange av de andre i kullet, og han er veldig glad i mat. Han ble med på lekeslåssing hvis de andre holdt på, men han startet det ikke. Og hvis det ble for voldsomt gikk han unna. I tillegg er han en av de letteste å håndtere og finner seg i mye (sånt som tannpuss og kloklipping). Oppdretteren valgte ham ut til oss med tanke på at vi er førstegangseiere og at vi vil være aktive, ha ham med på fjellturer og sånt. Vi var og så på kullet noen ganger, og han virket veldig interessert i mennesker, men han roet seg også raskt. Han er en kraftig plugg og en av de største i kullet, men han virker som en veldig sindig og rolig type.

Anonymous poster hash: 1f1f7...187

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med Portvinpiken at alle disse bøkene er veldig bra! Nyttig lesing!

Men når det er sagt så er det mye forskning på hundetrening og adferd. Jeg mener at man må bli kjent med hunden og hunden med deg før man kan "legge" seg på en spesiell retning. Med min første hund, rottweiler/labrador blanding, var det kun positiv og lystbetont trening som gjaldt. Det funket kjempebra og han var utrolig snill! Mener selv at jeg ikke kunne trent han på en annen måte.

Min andre nåværende hund, en boxer, er av et helt annet kaliber. Mer krevende og utålmodig av natur og det oppdaget vi med en gang. Han var tarzan i flokken og full av energi. Boxere er kjent for å være litt av noen energibomber til tider og det kan by på visse utfordringer. Jeg har som sagt drevet litt med valpetrening og har absolutt lært meg at det beste er å være open minded når du får deg en valp. De er individer og alt for mange henger seg opp i rase. Rasetypiske tegn er èn ting, din valp er et individ. Hunder er som kjent flokkdyr og de finnes ingen like hunder i en flokk. Har kontakt med et par som fikk broren til min boxer og han er mye roligere enn min tarzan. Sånn er det bare. Det ville ikke funket å dressere disse på helt samme måte. De driver agility og gjør det veldig bra der, jeg driver med spor for det var det min hund viste størst interesse for. Så får han jo gjort det hunder skal; nemlig bruke nesen.

Når jeg snakker om dominans så mener jeg så klart ikke at man skal ta dette som utgangspunkt for enhver valp! Absolutt ikke! Det skal være positivt og lystbetont å trene hunden, men husk (i fare for å gjenta meg selv) at det er nå du legger grunnlaget for videre trening. La hunden vite han hans plass er nederst på rangstigen. Hunden bestemmer ikke! Det er det du som gjør! Hunden skal prøve å finne sin plass i familien som valp, og er man ikke bestemt nok da så er det dessverre slik at en hunder da KAN bli dominante overfor eierne sine og det vil du ikke.

Men som Portvinpiken sier; gå på kurs (og det ser jeg dere skal), og lær deg din hunds språk og signaler. Du er virkelig oppriktig interessert i hunder og jeg er helt sikker på at dett vil gå kjempebra! Det er fantastisk givende å være hundeeier og du har mange fine år foran deg

Igjen: Lykke til

Anonymous poster hash: 202cd...f0d

[AnonymBruker]

Bøker er bra, men leser man 10 forskjellige bøker vil det være mange forskjellige teorier, og faktisk motstridende teorier også.

Det beste er å lære sin egen hund og kjenne, og ikke minst ha et åpent sinn om at det ikke finnes kun én fasit når det kommer til hundedressur.

Anonymous poster hash: 293a2...90f

[AnonymBruker]

Bøker er bra, men leser man 10 forskjellige bøker vil det være mange forskjellige teorier, og faktisk motstridende teorier også.

Det beste er å lære sin egen hund og kjenne, og ikke minst ha et åpent sinn om at det ikke finnes kun én fasit når det kommer til hundedressur.

Anonymous poster hash: 293a2...90f

Helt enig med deg! Akkurat det jeg også mener bare at jeg bruker veeeldig mye ord, he-he Og jeg vil samtidig nevne at det er bare DU som kjenner din hund så uansett så er det feil av meg og andre å si hva som er bra og ikke bra. Du finner alltid ut hva som passer best for din hund og rase!

Anonymous poster hash: 202cd...f0d

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen Ja, jeg har tenkt mye og funnet ut at vi må egentlig bare finne ut hva som funker for oss og for valpen. For det er ikke alltid han oppfører seg som det står i boka at han kommer til å gjøre

Anonymous poster hash: 1f1f7...187