Barnevernet og omsorg

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i en veldig frustrerende situasjon hvor en veldig god venn av meg er dum nok til å ville flytte tilbake til sin eks for ca. 5 GANG på et par år. En eks som har värt svärt voldelig mot henne og t.o.m voldtatt henne flere ganger.

Lang historie kort har de 2 barn sammen som er under 5 år gammel.

Venninna mi har tatt ut siktelse mot han FLERE ganger men sakene har blitt henlagt pga. mangel på bevis. Som nevnt har eksen voldtatt henne flere ganger og hun har levd store deler av deres forhold i frykt (han har hatt kniv mot strupen hennes o.l.). Han er også en alkoholiker i fölge henne fordi han klarer ikke å slutte å drikke og drikker seg dritings nesten hver dag.


Han er rett og slett en forferdelig mann og hun tror nå at han har endret seg. (Ja, for kanskje sjette gang.)

De har värt igjennom mye med barnevernet i det siste og frem til nå har hun holdt det hemmelig at hun har blitt sammen med eksen. Og i dag fant jeg ut at hun vil flytte inn med han og si opp leiligheten sin og alt!!!!!

Hun sökte opp loven og hun mente at barnevernet måtte hjelpe familien för de kunne vurdere å ta over omsorgen for barna.

Er det noen her som vet noe om dette er sant? Jeg tror ikke at barnevernet er dumme nok til å la de stakkars barna leve sammen med foreldrene sine igjen, spesielt siden dette har skjedd MANGE ganger, og ett av barna har til og med avgitt en forklaring til barnevernet hvor h*n beskrev hvor voldelig faren var. Faren har rett til å besöke dem 1-2 ganger i m¨åneden, men han blir ekstra farlig når de er i et forhold.

Jeg er så oppgitt fordi det går utover barna og hun begår den samme feilen NOK igjen.

Anonymous poster hash: d7d20...35c

[AnonymBruker]

Nå har jeg funnet siden hun snakket om:

http://www.barnevernsadvokat.no/index.php?site=default/724/749/751

Dersom omsorgen svikter skal en forsøke å yte hjelp gjennom hjelpetiltak i hjemmet jf. barnevernloven § 4-4. Det er først når hjelpetiltak er forsøkt, eller at en unnlater å forsøke slike tiltak fordi de vurderes som uhensiktsmessig, at det blir snakk om en eventuell omsorgsovertakelse av barn.

Dette kan da ikke gjelde i hennes situasjon?

Anonymous poster hash: d7d20...35c

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke hun er i stand til å tenke klart. Hun vil bare ha omsorg og kjærlighet, og den eneste formen for kjærlighet hun kjenner til akkurat nå, er den voldelige formen.

Jeg ville ha blandet meg inn, og meldt fra til barnevernet. Og så ville jeg også informert henne om hvor du står hen, - nemlig at du står på barnas side og ikke hennes side hvis hun virkelig mener alvor med flytteplanene sine. Snakk med henne, overtal henne til å ikke begå en slik tabbe. Og hvis hun ikke hører etter, så får du "true" med barnevern, politi og andre tiltak.

Kanskje drastiske forslag fra meg, men jeg ville ha gjort det for barnas skyld.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke hun er i stand til å tenke klart. Hun vil bare ha omsorg og kjærlighet, og den eneste formen for kjærlighet hun kjenner til akkurat nå, er den voldelige formen.

Jeg ville ha blandet meg inn, og meldt fra til barnevernet. Og så ville jeg også informert henne om hvor du står hen, - nemlig at du står på barnas side og ikke hennes side hvis hun virkelig mener alvor med flytteplanene sine. Snakk med henne, overtal henne til å ikke begå en slik tabbe. Og hvis hun ikke hører etter, så får du "true" med barnevern, politi og andre tiltak.

Kanskje drastiske forslag fra meg, men jeg ville ha gjort det for barnas skyld.

Snakk med henne? Jeg har gjort det hver gang hun har begå¨tt denne tabben. Det hjelper ikke. Jeg kan ikke melde fra til barnevernet rett og slett fordi hun er svak mentalt. Om barnet blir fratatt henne vil hun begå selvmord - hun har sagt det til meg da jeg nevnte at jeg skulle anmelde henne til barnevernet om de ble sammen igjen. Jeg tror på henne ettersom hun har prövd dette to ganger för.

Anonymous poster hash: d7d20...35c

[AnonymBruker]

Men herregud, er det bedre at barna blir ødelagte da? Det er det som kommer til å skje. Fy faen noen mødre . Hadde meldt henne rett til barnevernet, det er der de kommer til å havne forhåpentligvis hvis hun flytter tilbake.

Anonymous poster hash: b2702...06d

[Gjest Gjest]

Gjest, gjest her igjen: (den første gjesten som skrev, altså)

Ok, jeg kjente ikke til hennes mentale helsetilstand. Men hva med helsevernet da? Det er litt vanskelig å gi råd i en slik sak for man ender visst med å tråkke feil et eller annet sted. Fortsette å snakke med henne? Komme med bestikkelser i form av at du vil stille opp for henne hvis hun trenger det?

For kanskje hun føler seg så alene at hun tenker at det er bedre å være sammen med noen enn å være alene? Foreslå at hun melder seg som bruker av frivilligsentre, kanskje? Hun trenger kanskje litt avlastning uten at barnevernet blander seg inn da? Det er sikkert belastende for henne at fremmede mennesker skal blande seg inn i privatlivet hennes, men når det er barn involvert, så kan det jo hende at hun vil risikere å dø allikevel hvis hun nå flytter til denne voldelige mannen?

Jeg forstår din situasjon, - du står mellom to stoler, og uansett hvilken retning du velger, så blir det enten selvmord, partnerdrap og tilogmed barnedrap som et resultat av valgene dine. Men kanskje du skal tvinge deg selv til å velge allikevel?

Uansett hvor vondt det gjør, så må du redde èn av partene, - enten moren og barna/barnet eller bare barnet/barna.

Lett for meg å si, tenker du sikkert, og jeg beklager at jeg behandler dette "lettvint". Men hun gir jo ikke deg så mange valgmuligheter heller da, gjør hun?

Unnskyld på forhånd hvis jeg ser ut til å stille deg til veggs, men jeg kan ikke la være å bekymre meg for barna hennes. Jeg ville ha reddet dem hvis jeg visste at hun mente alvor av flytteplanene sine.

Herregud, hun dreper jo omtrent barna sine med vidåpne øyne!!! Jeg får nesten lyst til å filleriste dama skikkelig!!!!

[Kontormus]

Det er ikke riktig at Barnevernet først skal prøve med hjelpetiltak i hjemmet hvis det er snakk om alkoholisme og voldelig adferdig.

Jeg kan med stor grad av sikkerhet si at Barnevernet ikke er villig til å ta sjangsen på at barna har det bra i et slikt hjemmemiljø, og vil ta barna ut av hjemmet. Og da bryr de seg katta om mor, som gjentatte ganger har returnert til et slikt helvete og utsatt barna for dette. Jeg har erfart dette selv, og når de gjelder rus så er de kompromissløse.

[Gjest Renate]

Du kan oppmuntre henne til å drøfte flytteplanene med barnevernet i forkant av at hun flytter evt, så kan hun ta et reelt valg ut fra hvilke konsekvenser barnevernet skisserer. Jeg jobber på krisesenter og det varierer litt om de går inn med hjelpetiltak i slike tilfeller eller om de går direkte for omsorgsovertakelse (fordi det er for skadelig for barna å bli hjemme mens hjelpetiltak prøves ut).

Jeg synes du skal melde fra til barnevernet dersom hun flytter hjem uten å snakke med de først, evt kan du gjøre det anonymt. Dette til tross for at venninnen din truer med selvmord. Slik jeg ser det så er hun et voksent menneske som velger hva hun skal gjøre i situasjonen ut fra sannsynlige konsekvenser, og voksne mennesker har lov å velge å fortsette å bli utsatt for vold. Hun har også lov å selv velge om hun vil ta sitt eget liv eller ikke forsåvidt.

Barna derimot, de er overlatt helt til de voksne rundt seg og må bare krysse fingrene for at mamma velger at de ikke skal utsettes for mer vold. Å utsettes for vold og å være vitne til vold er veldig skadelig på barn, det kan sågar gi permanente endringer på hjernen og ikke minst har det konsekvenser for barnas helse (fysisk og psykisk) resten av livet. Disse barna er faktisk avhengig av at noen utenfor familien sier ifra og slik sett tar vare på de dersom ikke foreldrene tar gode valg for de. Jeg er sikkert slem når jeg sier dette, men jeg mener at dersom vi som voksenpersoner velger å ikke melde fra i slike tilfeller så har vi sagt at vi aksepterer det som skjer i hjemmet og vi blir slik sett medskyldige i at volden mot barna fortsetter (uansett om de er direkte ofre eller vitner, det er iflg forskning like skadelig).

Jeg håper inderlig at venninnen din tar andre valg for både seg selv og familien, kanskje hun kan kontrakte krisesenter i nærheten og gå dit til samtaler....? Da får hun en utenforstående å diskutere det med og kanskje noen nye innfallsvinkler.

Hvis hun ikke ønsker så kan du som venninne evt be om råd derifra, få tips om ting du kan si til henne etc.

Masse lykke til, og vær snill å ta barna på alvor!

[katinkatinka]

Om et par måneder er hun sikkert en av de som sitter på Facebook og klager over at barnevernet tok fra henne barna helt uten grunn bare for å være slemme med henne.

Tragisk at enkelte mennesker ikke syntes å se hvor mye de skader barna sine ved egne dårlige valg.

Håper du melder henne og håper at de to barna slipper å lide seg gjennom dette særlig lenger.