Blir fort kompis men ikke noe mer..

[AnonymBruker]

Jeg har mange guttevenner og har aldri problemer med å bli kjent med gutter, problemer er bare at det aldri blir noe mer enn et slags "kompis" vennskap. Jeg har vokst opp med bare gutter rundt meg og tøyser og tuller mye og har veldig mye selvironi. Jeg kan også være litt småfrekk, men da på den tøysete måten.

jeg har fått høre at jeg er ganske pen og morsom, men jeg er ikke så veldig feminin i klesveien og oppførselen. Jeg bruker aldri øredobber,ringer,armebånd og andre smykker og sminker meg naturlig. Til vanlig går jeg i jeans og en t-skjorte, men skal jeg på fest kan jeg ta på kjole, leppestift og fine sko så jeg vet jo at jeg kan pynte meg om jeg vil.

Jeg har ikke så mange jentevenner, og opplever ofte at de som er sammen med kompisene mine ikke har så mye til overs for meg i begynnelsen av forholdet. Det handler mye om sjalusi tror jeg (jeg blir invitert på guttekvelder, ikke de osv), men etter en stund så går det over og da kan vi være " venninner" men utenom det får jeg ikke veldig ofte god kontakt med jenter.

Jeg syns rett og slett det er morsommere å være med gutter og føler det er enklere å være meg selv sammen med de. Og jeg skjønner jo at det kanskje er grunnen til at jeg blir sett på mer som en kompis enn noe kjæresteemne.

Som kjæreste så er jeg ganske kul, avslappa, ikke sjalu og veldig snill. jeg er selvstendig og liker best å ordne ting for meg selv som å betale for meg selv, fikse ting osv. Jeg føler ofte at de jentene jeg kjenner som er i et forhold er noen sure kontrollerende jenter som hele tiden krever oppvartning og at det er det gutta liker.

Hva kan jeg gjøre? jeg er veldig lei av å hele tida bli satt i kompisbåsen. Det er faktisk så ille at de guttene jeg blir kjent med ringer og spør om råd angående andre jenter

Anonymous poster hash: 32522...118

[Gjest Gresshoppesang]

Enten:

1. Bli mer feminin i framtoning

Eller:

2. Vente på en gutt som liker deg som du er

Endret 12. juli 2013 av Gresshoppesang

[AnonymBruker]

Hvis vi hadde snudd helt rundt på dette, tatt en mann som elsket å gjøre ting kvinner gjør, har bare venninner, kler seg litt feminint og har en feminin fremtoning, så ville de fleste kvinner valgt å beholde den mannen som "venninne" enn å date han.

Mange menn foretrekker det feminine, så du må finne en mann som foretrekker noe mer maskulint.

Anonymous poster hash: 3b8f1...8fa

[Singha]

Hvordan fikk du de kjærestene du har hatt da?

[AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=757188

Her har du forresten motparten din.

Anonymous poster hash: 3b8f1...8fa

[codeman]

Høres ut som en bra dame Kan det være at gutta du prøver deg på er oppmerksomme på at du har mange guttevenner og derfor tar "flørten" som vennskapelig toner i steden?

[Gjest Summers]

Hvor gammel er du? tenker kanskje at du er så ung at det hele kanskje er snakk om uflaks. Samtidig er du i kjærestemodus og ser på (alle?) kompisene som potensielle kjærester i stedet for å bli forelsket i en enkelt, om kompisene dine ikke er i samme modus så vil du jo fort få dårlig respons.

[AnonymBruker]

Flørter du med noen da, eller er du bare kompisaktig?

Anonymous poster hash: 4fa46...b52

[AnonymBruker]

Flørter du med noen da, eller er du bare kompisaktig?

Anonymous poster hash: 4fa46...b52

Jeg tror jeg er litt samme typen. Men føler meg overhodet ikke maskulin, og har ikke mange guttevenner. Men mer det med at jeg er morsom, selvironisk osv.

JEg har tenkt mye på dette, og lurer litt på om det for min del er en slags forsvarsmekanisme. Det å legge seg på kompis-linja med tanke på måten jeg kommuniserer på f.eks. Jeg er rett og slett redd for at noen skal tro at jeg er interessert i dem.

Du som stiller dette spørsmålet jeg har sitert her; har det noe å si tror du? Kunne man lykkes bedre hvis man "flørter" istedet? Og hva legger du i å "flørte"?

Anonymous poster hash: 6737d...fce

[CutieMe]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=757188

Her har du forresten motparten din.

Anonymous poster hash: 3b8f1...8fa

Haha

Trådstarter:

Kjip situasjon, men for å være litt ærlig. Lar du de guttene noen gang vite at du faktisk er interessert i noe mer? Nå er det neppe gutter ala "meg" det er snakk om her, men når jeg først blir venn med jenter, så er det mest fordi jeg faktisk vil være venn og ingenting mer. Tanken om noe mer streifer meg så klart, men desto mer jeg ser verdien i vennskapet, desto mindre villig blir jeg til å risikere det, og desto mer legger jeg følelsene helt bort. Det du isåfall må gjøre er å "gripe" inn tidlig nok og få meg på andre tanker enn vennskap. Du kan f.eks. be meg ut på date e.l. Det vil sette den riktige stemningen litt, men samtidig er det heller ikke veldig offensivt eller invaderende, og dermed ikke så veldig risikabelt.

Det er hvordan du kan redde deg ut av det uten å endre deg selv. Det fordrer så klart at gutten der er snakk om liker eller aksepterer at du ikke er så feminin i klesveien og oppførsel. Jeg ville ikke hatt noe problem med det, men det er meg

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er litt samme typen. Men føler meg overhodet ikke maskulin, og har ikke mange guttevenner. Men mer det med at jeg er morsom, selvironisk osv.

JEg har tenkt mye på dette, og lurer litt på om det for min del er en slags forsvarsmekanisme. Det å legge seg på kompis-linja med tanke på måten jeg kommuniserer på f.eks. Jeg er rett og slett redd for at noen skal tro at jeg er interessert i dem.

Du som stiller dette spørsmålet jeg har sitert her; har det noe å si tror du? Kunne man lykkes bedre hvis man "flørter" istedet? Og hva legger du i å "flørte"?

Anonymous poster hash: 6737d...fce

Ja, det er det samme med gutter som er interessert men blir 'bare venner' fordi de aldri viser interesse for noe annet enn vennskap. "Jeg er rett og slett redd for at noen skal tro at jeg er interessert i dem." Jeg føler det samme, men hvis du faktisk er interessert i noen, må du tørre å vise det.

Man må ta iniativ til mer for å vise at man vil mer - litt berøring på en måte du ikke rører andre, se på personen på en måte du ikke ser på andre, si ting du ikke sier til andre kompiser, og si det på en måte du ikke bruker til alle, være tydelig nok med å spørre personen ut på date (i stedet for å henge sammen).

Anonymous poster hash: 4fa46...b52

[AnonymBruker]

Hvordan fikk du de kjærestene du har hatt da?

Heisann!

Det var ganske tilfeldig , men jeg har bare hatt to relativt korte forhold ila livet og jeg er 26 nå.

Anonymous poster hash: 32522...118

[AnonymBruker]

Hvis vi hadde snudd helt rundt på dette, tatt en mann som elsket å gjøre ting kvinner gjør, har bare venninner, kler seg litt feminint og har en feminin fremtoning, så ville de fleste kvinner valgt å beholde den mannen som "venninne" enn å date han.

Mange menn foretrekker det feminine, så du må finne en mann som foretrekker noe mer maskulint.

Anonymous poster hash: 3b8f1...8fa

TS her.

Men jeg føler ikke at jeg er maskulin heller, har heller ikke fått høre at jeg er det av venninner eller kompiser. Jeg går ikker rundt i maskuline klær og oppfører meg som en mann. jeg bare er ikke så "dollete"

Anonymous poster hash: 32522...118

[AnonymBruker]

Haha

Trådstarter:

Kjip situasjon, men for å være litt ærlig. Lar du de guttene noen gang vite at du faktisk er interessert i noe mer? Nå er det neppe gutter ala "meg" det er snakk om her, men når jeg først blir venn med jenter, så er det mest fordi jeg faktisk vil være venn og ingenting mer. Tanken om noe mer streifer meg så klart, men desto mer jeg ser verdien i vennskapet, desto mindre villig blir jeg til å risikere det, og desto mer legger jeg følelsene helt bort. Det du isåfall må gjøre er å "gripe" inn tidlig nok og få meg på andre tanker enn vennskap. Du kan f.eks. be meg ut på date e.l. Det vil sette den riktige stemningen litt, men samtidig er det heller ikke veldig offensivt eller invaderende, og dermed ikke så veldig risikabelt.

Det er hvordan du kan redde deg ut av det uten å endre deg selv. Det fordrer så klart at gutten der er snakk om liker eller aksepterer at du ikke er så feminin i klesveien og oppførsel. Jeg ville ikke hatt noe problem med det, men det er meg

Det er vel kanskje det at jeg er forferdelig dårlig til å flørte og at min måte å gå frem med gutter på er å tulle, være småfrekk og snakke om de interessene vi har felles. Jeg tror også at mange gutter kan syns at jeg virker useriøs fordi jeg tuller mye. I gjengen min har jeg alltid vært den "morsomme" og det kommer alltid til å følge meg uansett hva jeg gjør.

Men jeg kan jo prøve å be ut på date eller lignende ja litt tidligere før vennskapet er satt, det er bare det at når det kommer til sånt så er jeg utrolig sjenert

Anonymous poster hash: 32522...118

[Gjest Freakingawesome]

Er en sånn friendzone type jeg å, har dessverre ingen forslag til deg. Men føler med deg ihvertfall

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? tenker kanskje at du er så ung at det hele kanskje er snakk om uflaks. Samtidig er du i kjærestemodus og ser på (alle?) kompisene som potensielle kjærester i stedet for å bli forelsket i en enkelt, om kompisene dine ikke er i samme modus så vil du jo fort få dårlig respons.

Jeg er 26.

Jeg ser ikke på alle kompisene mine som kjærester, men jeg har opp gjennom livet vært forelsket i noen av dem (ikke på en og samme tid). Det er mer nå jeg har begynt å tenke over at jeg alltid havner i guttegjengen som "en av gutta" uansett hvem det er. Treffer jeg noen jeg begynner å bli interessert i så kan du banne på at jeg to uker senere blir invitert på poker og pils sammen med alle kompisene mens han jeg er interessert i sitter å snakker om en annen jente han liker.

Anonymous poster hash: 32522...118

[AnonymBruker]

Høres ut som en bra dame Kan det være at gutta du prøver deg på er oppmerksomme på at du har mange guttevenner og derfor tar "flørten" som vennskapelig toner i steden?

Takk!

Ja det kan godt hende, jeg tror heller det er at de syns jeg er ganske kul og derfor ikke anser meg som noe de vil være sammen med, selv om jeg opplever ofte at gamle venner har kommet bort til meg på byen og sagt at de var forelsket i meg før.

Jeg tror også mange gutter bare ikke tenker over at jeg faktisk er en jente selv om jeg ser ut som en

Det er mange ganger jeg har fått høre at noen har hatt den samtalen her

han1: men "Hanna" da? Hvorfor prøver du deg ikke på hu

han2: "Hanna??"... men hu er jo bare... "Hanna".. hu er jo en av oss! / da kunne jeg likesågodt prøvd meg på deg/

Anonymous poster hash: 32522...118

[Singha]

Jeg er 26.

Jeg ser ikke på alle kompisene mine som kjærester, men jeg har opp gjennom livet vært forelsket i noen av dem (ikke på en og samme tid).

Anonymous poster hash: 32522...118

Heisann!

Det var ganske tilfeldig , men jeg har bare hatt to relativt korte forhold ila livet og jeg er 26 nå.

Anonymous poster hash: 32522...118

Gjorde du noe for å vise at du var forelsket i disse kompisene, eller satt du på ræva og satset på at disse gutta skulle skjønne at de måtte eskalere det (slik det virker som om noen på dette forumet tar for gitt at skal skje)? Om de forholdene du har hatt har vært tilfeldige har det da eventuelt vært med på å påvirke at du bare går rundt og venter på at andre skal eskalere/kurtisere, om det er det du gjør?

Endret 12. juli 2013 av Singha

[Gjest Summers]

Jeg er 26.

Anonymous poster hash: 32522...118

Men overdriver du når du sier du bare blir kompis? Altså at du bare har vært singel noen måneder, eller noe. Min erfaring er at jenter med din personlighet står høyt i kurs også som kjæresteemne så tror ikke det er det som er problemet.

[AnonymBruker]

Men overdriver du når du sier du bare blir kompis? Altså at du bare har vært singel noen måneder, eller noe. Min erfaring er at jenter med din personlighet står høyt i kurs også som kjæresteemne så tror ikke det er det som er problemet.

Overdriver ikke, har hatt to forhold ila livet, ett på ni måneder og ett på fire mnd. har alltid blitt satt i kompisbåsen helt fra jeg var liten og lekte med guttene skolegården.

Anonymous poster hash: 32522...118