Hvordan er livet sammen med en sjenert mann egentlig..........?

[Gjest Vena Cava]

Sikkert et utrolig tåpelig innlegg, men la gå..

Det er en mann jeg kjenner som har vekket interesse hos meg. Han er litt annerledes enn de jeg normalt faller for, ikke utseendemessig men personlighet. Denne mannen er ganske sjenert. Tidligere interessrte jeg meg kun for ganske utadvendte menn som gjerne prater mye og viser at de er dominante. Jeg har ikke syntes at en sjenert mann har vært noe attraktiv i det hele tatt, mens nå kjenner jeg at jeg syns han egentlig er ganske spennende:)

Han er iallefall en type man kan slå seg til ro med, han er utrolig snill og er full av humor som han gledelig deler, men det tar litt tid før han blir husvarm. Nå er det lenge siden sist vi hadde kontakt men traff han for noen uker siden og jeg tenker på han hver dag. Ikke mye, men kjenner jo at jeg håper han skal sende en melding. Ellers er jeg jo å "sniker" på fb profilen hans ofte...nå høres jeg virkelig ut som en stalker...

Har pratet med felles bekjente av oss da, og jeg har spurt på tull om det er noe som feiler han siden han hr vært singel så lenge. Men jeg begynner jo å lure..?

Er noen av dere sammen eller har vært sammen med en sjenert mann?

Hvordan fungerer han i møte med dine venner og familie? Er det ikke fryktelig slitsomt om man må dra ord ut av han....?

Som sagt dette er et tåpelig innlegg. Men jeg må bare spørre. Greier ikke helt "gi slipp" på han, noe ved han er det som gjør meg interessert:)

[Kjetil..]

Kanskje han får mye mer selvsikkerhet med å bli sammen med deg? Å på den måten slipper du å dra ord ut av han.. Er han like sjenert blant venner? (menn)

[AnonymBruker]

Sikkert et utrolig tåpelig innlegg, men la gå..

Det er en mann jeg kjenner som har vekket interesse hos meg. Han er litt annerledes enn de jeg normalt faller for, ikke utseendemessig men personlighet. Denne mannen er ganske sjenert. Tidligere interessrte jeg meg kun for ganske utadvendte menn som gjerne prater mye og viser at de er dominante. Jeg har ikke syntes at en sjenert mann har vært noe attraktiv i det hele tatt, mens nå kjenner jeg at jeg syns han egentlig er ganske spennende:)

Han er iallefall en type man kan slå seg til ro med, han er utrolig snill og er full av humor som han gledelig deler, men det tar litt tid før han blir husvarm. Nå er det lenge siden sist vi hadde kontakt men traff han for noen uker siden og jeg tenker på han hver dag. Ikke mye, men kjenner jo at jeg håper han skal sende en melding. Ellers er jeg jo å "sniker" på fb profilen hans ofte...nå høres jeg virkelig ut som en stalker...

Har pratet med felles bekjente av oss da, og jeg har spurt på tull om det er noe som feiler han siden han hr vært singel så lenge. Men jeg begynner jo å lure..?

Er noen av dere sammen eller har vært sammen med en sjenert mann?

Hvordan fungerer han i møte med dine venner og familie? Er det ikke fryktelig slitsomt om man må dra ord ut av han....?

Som sagt dette er et tåpelig innlegg. Men jeg må bare spørre. Greier ikke helt "gi slipp" på han, noe ved han er det som gjør meg interessert:)

Det uthevede har jeg aldri skjønt. Ikke alle som MÅ være i forhold hele tiden.

Anonymous poster hash: ad59e...e2a

[AnonymBruker]

Det uthevede har jeg aldri skjønt. Ikke alle som MÅ være i forhold hele tiden.

Anonymous poster hash: ad59e...e2a

Enig, det er ikke alle som har det store behover med å være konstant i forhold, eller de møter sjelden noen de liker.

Anonymous poster hash: b5166...cbe

[Gjest Vena Cava]

Kanskje han får mye mer selvsikkerhet med å bli sammen med deg? Å på den måten slipper du å dra ord ut av han.. Er han like sjenert blant venner? (menn)

Jg må vel kanskje ikke direkte dra ord ut av, jeg vet jeg sa det men, overdrev kanskje litt. Har enda ikke fått pratet med han helt alene på veldig lenge. Og både jeg og han er egentlig dårlige til å snakke og bli kjent med folk når vi har en haug av "tilskuere" hengende på skuldra, så jeg håper jo vi får sjansen snart da.

Hvordan han er blant bare guttevenner vet jeg ikke så mye om, men rundt familien og meg er han veldig avslappet. Drar en spøk i ny og ned, men sier langt fra mer enn han må.

Endret 11. juli 2013 av Cr'eme

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en i 6 år som jeg måtte dra ut ordene av i 3 av dem. Foreldrene mine syntes det var et ork å snakke med ham- eller rettere sagt, prøve å snakke med ham.

Hvis du holder ut, så er det bare å gi gass.

Anonymous poster hash: e0b3f...d38

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i han. Har alltid hatt vanskelig for å prate noe særlig, med mindre jeg har fått tid på meg til å bli varm i trøya.
Det som har vært viktig for min del er jo å gjøre det klart for nye bekjentskaper at jeg trenger tid på å bli "pratsom". Noen har taklet det, mens andre bare ikke skjønner at det skal være så vanskelig å prate med alt og alle.
Da jeg traff samboeren min gjorde jeg det helt klart at jeg sliter på den fronten, at det tar tid. Hun aksepterte det og da forholdet ble seriøst fortalte hun også foreldrene hvordan stå var, slik at det både var lettere for dem og meg når det kom til sosiale sammenkomster.
Jeg er ikke overpratsom ennå, men jeg klarer i alle fall å svare mer enn ja og nei og til og med komme med en fleip eller lengre setning

Noen bare er sånn som person, uten at det trenger bety at noe feiler dem

Kanskje han bare har vært singel såpass lenge fordi ingen har hatt tålmodighet, eller fordi han selv ikke orker å være i et forhold med noen som forventer at han er mer enn det han er? Bare en tanke

Uansett, om du liker fyren som han er, kjør på. Hva andre tenker og tror er da deres problem, ikke ditt

Anonymous poster hash: 507d4...3ed

[Gjest Vena Cava]

Jeg kjenner jo søsteren hans, så jeg kan jo spørre henne litt om han er sånn hele tiden eller om det bare er i begynnelsen før han blir skikkelig kjent med folk. Håper det er sistnevnte, å må dra orda ut av folk hele tiden er egentlig fryktelig slitsomt.

Får kanskje bare prøve å treffe han og snakke med han alene, kan jo være han åpner seg mer på tomannshånd.

Noen forslag til hva man kan finne på? Noe som ikke krever at praten går i ett hele tiden. Han går mye fjellet. Kanskje det kunne vært noe...?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jo søsteren hans, så jeg kan jo spørre henne litt om han er sånn hele tiden eller om det bare er i begynnelsen før han blir skikkelig kjent med folk. Håper det er sistnevnte, å må dra orda ut av folk hele tiden er egentlig fryktelig slitsomt.

Får kanskje bare prøve å treffe han og snakke med han alene, kan jo være han åpner seg mer på tomannshånd.

Noen forslag til hva man kan finne på? Noe som ikke krever at praten går i ett hele tiden. Han går mye fjellet. Kanskje det kunne vært noe...?

Begynner navnet hans på S?

Anonymous poster hash: 8f611...212

[AnonymBruker]

Begynner navnet hans på S?

Anonymous poster hash: 8f611...212

Åja, han ja! Jeg vet hvem du tenker på!

Anonymous poster hash: b955f...8d4

[AnonymBruker]

Åja, han ja! Jeg vet hvem du tenker på!

Anonymous poster hash: b955f...8d4

Bare for å være sikker. Første bokstav i etternavnet hans eller evt hva han jobber med.

Anonymous poster hash: 8f611...212

[AnonymBruker]

Det er jo ganske stor forskjell på å være hemmende sjenert, innadvent eller bare fåmælt. Jeg kjenner folk som aldri stiller spørsmål tilbake i en samtale, eller som bare ikke er interessert i å prate. Selv er jeg i utgangspunktet både sjenert og innadvent, men i rette sammenhenger er jeg også veldig pratsom og til og med nokså åpen. Med noen kan jeg prate i times- eller dagesvis uten å tenke over det, til andre har jeg ingenting å si. Jeg tenker at om en skal vurdere et forhold med noen, bør det jo være en god "pratekjemi", jeg tror ikke det funker i lengden om man føler man må begrense seg eller at man ikke kommer innpå den andre. Men hvorfor ikke la det gå litt tid, bli kjent og se hvordan det utvikler seg?

Anonymous poster hash: 15030...251

[Kjetil..]

Noen forslag til hva man kan finne på? Noe som ikke krever at praten går i ett hele tiden. Han går mye fjellet. Kanskje det kunne vært noe...?

Er bare å finne ei bratt løype så ingen av dere klarer å snakke! Men ja, ikke bare kan en fjelltur fungere fint for å bli bedre kjent, men kanskje passer det han ekstra godt også. Slipper å snakke konstant å du viser en interesse i noe han driver med. God ide, lykke til

[Charlie.]

Jeg kjenner jo søsteren hans, så jeg kan jo spørre henne litt om han er sånn hele tiden eller om det bare er i begynnelsen før han blir skikkelig kjent med folk. Håper det er sistnevnte, å må dra orda ut av folk hele tiden er egentlig fryktelig slitsomt.

Får kanskje bare prøve å treffe han og snakke med han alene, kan jo være han åpner seg mer på tomannshånd.

Noen forslag til hva man kan finne på? Noe som ikke krever at praten går i ett hele tiden. Han går mye fjellet. Kanskje det kunne vært noe...?

Er det noen situasjon som krever at praten går i ett hele tiden?

[Singha]

Begynner navnet hans på S?

Anonymous poster hash: 8f611...212

Nei, det er ikke meg. Jeg har ingen søster!

On topic: Jeg er ganske reservert i store mengder av andre mennesker og jeg snakker ikke veldig mye med mindre jeg føler jeg har noe å bidra med. Men jeg klarer å snakke med familie og venner. Snakke med jenter derimot, spesielt når jeg ikke kjenner dem, er forferdelig. Fremmede generelt i f.eks. butikker og i situasjoner der jeg ikke kjenner noen er og grusomt. I jobbsammenheng klarer jeg meg derimot glimrende (da har jeg jo "jobbuniform" og representerer ikke meg selv). I det hele bunner min sjenerthet mest i usikkerhet. I mange situasjoner er jeg veldig selvsikker og komfortabel, og da er jeg heller ikke sjenert men jeg oppfattes av og til nok som rolig og stille fordi jeg ikke har en personlighet som gjør det viktig for meg å rope høyest uansett i hvilken situasjon jeg er i.

Grunnen til at jeg plager dere med et avsnitt om hvordan jeg har det er for å vise at en "sjenert mann" ikke er en knagg du kan henge alle og en hver som ikke er veldig pratsomme på. Hvordan livet med din sjenerte mann blir kan kun de som kjenner denne mannen fra før svare på. Jeg har gjort det beste jeg kan gjøre ved å fortelle hvordan jeg er.

[Gjest BettyBoop]

Sikkert et utrolig tåpelig innlegg, men la gå..

Det er en mann jeg kjenner som har vekket interesse hos meg. Han er litt annerledes enn de jeg normalt faller for, ikke utseendemessig men personlighet. Denne mannen er ganske sjenert. Tidligere interessrte jeg meg kun for ganske utadvendte menn som gjerne prater mye og viser at de er dominante. Jeg har ikke syntes at en sjenert mann har vært noe attraktiv i det hele tatt, mens nå kjenner jeg at jeg syns han egentlig er ganske spennende:)

Han er iallefall en type man kan slå seg til ro med, han er utrolig snill og er full av humor som han gledelig deler, men det tar litt tid før han blir husvarm. Nå er det lenge siden sist vi hadde kontakt men traff han for noen uker siden og jeg tenker på han hver dag. Ikke mye, men kjenner jo at jeg håper han skal sende en melding. Ellers er jeg jo å "sniker" på fb profilen hans ofte...nå høres jeg virkelig ut som en stalker...

Har pratet med felles bekjente av oss da, og jeg har spurt på tull om det er noe som feiler han siden han hr vært singel så lenge. Men jeg begynner jo å lure..?

Er noen av dere sammen eller har vært sammen med en sjenert mann?

Hvordan fungerer han i møte med dine venner og familie? Er det ikke fryktelig slitsomt om man må dra ord ut av han....?

Som sagt dette er et tåpelig innlegg. Men jeg må bare spørre. Greier ikke helt "gi slipp" på han, noe ved han er det som gjør meg interessert:)

om selvtilliten hans er helt nedi kjelleren er det bare kjipt

[Singha]

om selvtilliten hans er helt nedi kjelleren er det bare kjipt

Men selvtilliten overfor andre mennesker kan ta seg opp når man kjenner dem og blir trygg på dem.

[Gjest BettyBoop]

Men selvtilliten overfor andre mennesker kan ta seg opp når man kjenner dem og blir trygg på dem.

jojo men det kommer an på hvordan selvtilliten kommer ut. Om det kommer ut ved at man sutrer over at ingen liker meg og livet går meg bare imot hele tiden og nedrakking og drittslenging om andre for å få seg selv til å føle seg bedre, da er det turnoff. Sånt kommer snikende. Min erfaring med sjenerte menn.

[Singha]

Ja, noen vil jo selvsagt gå over til å bli bitterpikker. Det er jo KG et feiende flott bevis på. Men noen av oss innser at ikke alle er like og prøve å gjøre det beste ut av livet og kanskje til og med trene på å bli bedre sosialt.

[Steinar40]

Det er jo ganske stor forskjell på å være hemmende sjenert, innadvent eller bare fåmælt. Jeg kjenner folk som aldri stiller spørsmål tilbake i en samtale, eller som bare ikke er interessert i å prate. Selv er jeg i utgangspunktet både sjenert og innadvent, men i rette sammenhenger er jeg også veldig pratsom og til og med nokså åpen. Med noen kan jeg prate i times- eller dagesvis uten å tenke over det, til andre har jeg ingenting å si. Jeg tenker at om en skal vurdere et forhold med noen, bør det jo være en god "pratekjemi", jeg tror ikke det funker i lengden om man føler man må begrense seg eller at man ikke kommer innpå den andre. Men hvorfor ikke la det gå litt tid, bli kjent og se hvordan det utvikler seg?

Anonymous poster hash: 15030...251

Dette er et bra innlegg. Jeg tror også at de fleste som er sjenerte allikevel har god prate-kjemi med en de passer godt i sammen med.

Men det finnes jo en del folk som rett og slett er fåmælte av natur. Og det kan jo bli kjedelig i lengden.

Endret 11. juli 2013 av Steinar40