hvorfor har jeg blitt tildelt denne dumme kroppen!

[AnonymBruker]

jeg hater kroppen min, fordi jeg ikke blir gravid! jeg hater at jeg har en så ubrukelig kropp.

hva skal jeg med en kropp som ikke gjør som den skal engang. livet mitt føles bortkastet ut fordi jeg ikke klarer å bli gravid... det eneste jeg faktisk vil ha her i livet er barn!

jeg er første fødte i søsken flokken min . jeg var sikkert bare et prøve prosjekt. så brukte de brukbare delene til søsknene mine;p haha (selvfølgelig ikke sant) men kunne nesten virke sånn.....

Anonymous poster hash: 93ea6...b0d

[AnonymBruker]

Samme tanker hadde jeg for fem år siden etter mange mange prøver. Spontanaborterte 3 ganger før det ble vår tur. Idag har vi et friskt og lykkelig barn. Den som venter, venter ikke forgjeves. Klem

Anonymous poster hash: 27cd2...332

[Gjest Ravgull]

Det er utrolig mye legestanden kan gjøre for å hjelpe par med å unnfange i disse dager. Jeg vet jo ingenting om din situasjon og hva du har forsøkt, men det er mange muligheter som kan undersøkes.

Klem til deg! Håper det løser seg og at du får barnet du ønsker deg.

[Britt Banditt]

Hvor lenge har dere prøvd da? Og har dere vært til utredning?

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. For ikke lenge siden gikk jeg med de samme tankene og følelsene. Jeg følte meg totalt mislykket som kvinne som ikke klarte den mest naturlige oppgaven, det vi er født til å klare; nemlig å bli gravid. Det som hjalp for meg var å komme i gang med utredningsprosessen, slik at vi kunne få hjelp til å bli gravide. Vi tok kontakt med fastlegen da vi hadde prøvd i ca 1 år og ble straks henvist videre til gynekolog. Etter å ha prøvd noen runder med hormonstimulering (pergotime) uten suksess, ble vi henvist videre til ivf. Der fikk vi klaff på første forsøk. Nå er jeg 6 mnd på vei og strutter med den flotte magen min. Jeg føler meg så vakker og kvinnelig som endelig har "fått til" dette. Husk at det er svært få som prøver, og som er villig til å prøve hormonbehandling, prøverør, evt. med hjelp av sæd- eller eggdonor, som ikke lykkes. Det kan ta tid, og du må være tålmodig, men med all sannsynlighet vil du lykkes med å få et barn før eller senere. Jeg vet at det føles helt fryktelig når du står midt oppi det, men det hjalp i alle fall meg å ha en konkret plan for hvordan jeg skulle bli gravid. Vår plan var: Første steg hormonbehandling, neste steg prøverør ved et offentlig sykehus, deretter prøverør privat enten i Norge eller utland (avhengig av hva problemet vårt så ut til å være og hvilken type hjelp vi ville kunne få ved ulike klinikker), deretter eggdonasjon (eggkvaliteten min var muligens et problem), deretter adopsjon. Når jeg begynte med de mørke tankene og følelsen av å være mislykket i egen kropp tok overhånd, fokuserte jeg på planen. Det hjalp meg også å trene flere ganger i uken og å ellers leve så sunt som mulig. Da følte jeg at jeg gjorde alt for å forbedre kroppen min.

Jeg ønsker deg alle verdens lykke til på veien mot å få et barn.

Anonymous poster hash: 9eb39...53d