Dere som har tilgitt og gått videre etter utroskap

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det før dere hadde lagt det fullstendig bak dere? Når sluttet det å gjøre vondt når dere tenkte på det? Og hvor lang tid tok det før dere eventuelt slo dere til ro med at man ikke satt med alle detlajer/svar, men at det var greit?

Anonymous poster hash: 4b4f1...2dc

[Gjest.22]

Ca 1 måned

[Gjeste mann]

Det begynte å bli bedre etter 1 år. Nå er det 1 1/2 år siden og jeg har kommet et langt skritt videre nå. Jeg sitter med alle detaljer/svar så der er det ikke mer å hente.

Man må finne sin måte å forsone seg med det som skjedde, det er ikke noe fasitsvar på hvordan man gjør det. Jeg kommer aldri til å glemme... det bør/skal man heller ikke. For oss har kommunikasjon, å kunne prate ut om det vært absolutt helt avgjørende.

Man innser etter hvert at det ikke er noe mål i seg selv å glemme utroskapet. Man lærer at det blir en del av den livserfaringen man har, en traumatisk opplevelse som legger seg som et arr i sjelen. Man må akseptere at dette arret er der, da starter man etter hver å se fremover i stedet for bakover.

[AnonymBruker]

Det begynte å bli bedre etter 1 år. Nå er det 1 1/2 år siden og jeg har kommet et langt skritt videre nå. Jeg sitter med alle detaljer/svar så der er det ikke mer å hente.

Man må finne sin måte å forsone seg med det som skjedde, det er ikke noe fasitsvar på hvordan man gjør det. Jeg kommer aldri til å glemme... det bør/skal man heller ikke. For oss har kommunikasjon, å kunne prate ut om det vært absolutt helt avgjørende.

Man innser etter hvert at det ikke er noe mål i seg selv å glemme utroskapet. Man lærer at det blir en del av den livserfaringen man har, en traumatisk opplevelse som legger seg som et arr i sjelen. Man må akseptere at dette arret er der, da starter man etter hver å se fremover i stedet for bakover.

Ganske likt for meg også. Det første året var verst. Etter to år var tilstanden mye bedre. Men jeg glemmer det aldri...

Anonymous poster hash: a3e93...0de

[Tomaten]

Ca 1 måned

Det var da raskt...

Kanskje du skulle gitt noen råd til TS

[AnonymBruker]

Takk for svar. Her er det ca 9 mnd siden, og jeg har hatt en lang periode hvor det har gått bra. Men så kom det plutselig en nedtur igjen for et par uker siden, og det er slitsomt å føle at man tok tre skritt tilbake.

Jeg tenker ikke at målet mitt er å bli fortest mulig ferdig med det - vi må ta de nedturene som kommer. Men godt å høre at det ikke er unormalt at det tar den tiden.

Jeg vil heller aldri glemme, det er en del av historien vår nå. Men jeg vil ikke at det skal være noe som gjør vondt.

Anonymous poster hash: 4b4f1...2dc