Åndelig veiledning

[AnonymBruker]

Jeg er ganske ung, men har opplevd en del i livet som jeg setter store spørsmålstegn ved. Første huset jeg bodde i sammen med mor og far var helt uten tvil hjemsøkt, vi alle hadde merkelige opplevelser der. De andre i familien min som egentlig ikke er overtroiske, opplevde spesielle ting i det huset. Jeg, som bare var 3-5 år den gangen, kommenterte ofte til mamma "Damen ved sengen!", som jeg snakket mye om, men aldri kan huske at jeg så. Jeg hadde også en slags fobi for en sang mamma ofte spilte på kasettspiller for meg.. Jeg tålte til slutt ikke den sangen, og gråt til hun måtte slå av for godt. Veldig spesielt. De andre i huset hørte vinduer bli knust (høyt) på natten, mens mormor hørte folk skyve kasser rundt på loftet samt folk som subbet opp trappen fra første etasje. Dette huset tilhørte vel og merke en prestegård, og det er veldig gammelt. Nå i dag er det revet, men selve opplevelsen fikk meg til å skjønne at jeg faktisk kan oppleve ting mellom himmel og jord.

I årene etter har jeg opplevd flere ting, når jeg har vært i gamle hus f.eks. på besøk til venninner. Blant annet opplevde vi begge to at en stor skinnstol (stødig en) deiset i gulvet foran oss, og vi har ingen annen forklaring enn at det måtte ha vært noe merkelig med dette, fordi det hang ingenting på stolen. En annen gang så jeg en mørk skygge i sidesynet mitt, samt hørte en liten unge som gikk rundt på loftet om natten. Jeg ble selvfølgelig livredd, og begynner å bli litt lei av å "ta inn" slike ting.

I tillegg til dette (...ja, det er mer), så har jeg, spesielt som barn - opplevd et nærvær rundt meg, spesielt hvis jeg er lei meg. Mamma tok meg med til en healer/synsk dame, som fortalte at dette er hjelperne mine.

Jeg synes dette er veldig interessant, men samtidig skummelt. Og vil vite mer om hvorfor jeg blir "kontaktet" stadig vekk. Har fått kontakt med ei jeg vet har sterke evner, og gleder meg veldig til en samtale med henne.

Har dere tro på dette? Opplevd noe lignende? Fått hjelp/informasjon av klarsynte?

Anonymous poster hash: c89d7...3c7

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det! Vokste også opp i et hjemsøkt hus der hvor det skjedde masse uforklarlige ting! Jeg har sett gjenferd hele livet mitt, og hver gang har det skremt vettet av meg. Er ikke noe koselig å sitte alene hjemme og plutselig står en ukjent mann ved siden av sofaen å stirrer lenge på deg. Usj! En ting er å høre de, men å SE de rett foran nesa på deg er noe helt annet!

Men en dag skjedde det noe spesielt. Jeg lå i senga og var nervøs for at vi skulle sove over på et gammel slott i England neste helg. Hadde lest om slottet og det var fra 1500-tallet. Jeg begynte automatisk å tenke at "faen, nå må jeg se og høre gjenferd hele helga. Hvordan skal jeg få sove?". Slo tanken fra meg og gjorde meg klar til å sove. Da hørte jeg ei damestemme si "Du skal ikke være redd. Jeg passer på deg". Skvatt til, men følte meg plutselig veldig trygg..

Dagen etter var jeg på shopping og møtte ei venninne av mamma(som er klarsynt). Vi stod å pratet litt før hu kommenterte "Du vet at hjelperen din passer på deg? Er du redd for gjenferd Sara? For det skal du ikke være. Hjelperen din har nå sett hvor redd du blir av gjenferd og vil gjøre alt hu kan for at du ikke skal se noe". Visste selvfølgelig ikke om dette var sant, men etter jeg hørte denne damestemmen prate til meg på kvelden - har jeg aldri sett et gjenferd :D *bankibordet*

Selvfølgelig kan jeg føle de og høre de, men jeg slipper å SE noe. Det er så deilig.

Ang det slottet vi sov over på... Det var et brylupp vi var i så det var mange som sov over på slottet. Det var utrolig mye bråk og mye energier der inne. Jeg visste noen stod i gangen utenfor rommet, jeg følte det så sterkt, MEN jeg følte meg trygg! Var forresten SKIKKELIG banking på alle sine dører hver natt til samme tidspunkt. Og det var bare èn ansatt på slottet, så han kunne umulig banke på 30 dører i tre forskjellige avdelinger på samme tidspunkt.

Jeg takker ofte hjelperen min i situasjoner jeg som regel ville følt meg utrygg i, men som jeg nå føler meg trygg i.

Håper du finner ut om hjelperen din

Anonymous poster hash: 9fb70...526

[Testosteron]

Har noen av disse stirrende gjenferdene noen gang snakket til deg? Har du snakket til dem?

[AnonymBruker]

Har noen av disse stirrende gjenferdene noen gang snakket til deg? Har du snakket til dem?

Var kun ett stirrende gjenferd, det var mannen som gikk igjen i huset jeg bodde som ungdom. Resten har enten bare stått på et sted i rommet og sett på omgivelsene, gått forbi i stua for eksempel, eller bare sett fort på meg idet jeg/de går forbi.

Utrolig nok er det kun ett gjenferd som har pratet direkte til meg. Hun sa "Det er ekkelt her inne. Dårlige minner". Så ble hu helt stille.

De andre har ikke pratet med meg. Men jeg kan se bilder på en måte. Akkurat som at noen forklarer deg en situasjon, så ser du situasjonen for deg i hodet. Sånn ser jeg det når de kommuniserer. Jeg har heller ikke pratet noe særlig til et gjenferd. Helt ærlig så tørr jeg ikke! Har kanskje sagt "Hva faen?" osv når de plutselig dukker opp, men aldri spurt de om noe. Jeg forlater bare rommet så fort som mulig. Jeg klarer ikke å være alene i et rom med en "ting" jeg ikke har kontroll over.

Nå har jeg stengt av kommunikasjonen helt, så nå tror jeg ikke de "kommer gjennom" med beskjedene deres lenger. Og godt er det.

Anonymous poster hash: 9fb70...526

[Testosteron]

Kan man berøre et gjenferd?