Knust

[ABC4-]

Jeg tror dette blir langt og rotete, takk til deg som orker å lese.

Jeg var sammen med en gutt i 3,5 år. Vi er begge to personer som sliter med tillit og har hatt en del krangler om det. Vi har vært ganske like på dette, dvs. at han har stilt spm om meg og kompiser og jeg har stilt spm om han og venninner. Vi utviklet etterhvert god tillit og var komfortable med at den andre hadde venner av motsatt kjønn og går ut på byen med kun venner osv.

I fjor sommer slo vi opp. Jeg husker ikke helt hvorfor, vi kranglet om et eller annet og jeg slo opp midt oppi en vond periode han gikk gjennom privat. Han var sint for at jeg ikke stilte opp og valgte å forverre situasjonen for han. Vi fant tilbake til hverandre, fordi vi konstant hadde kjærestekontakt og erklærte vår kjærlighet til hverandre. Jeg var usikker på om han var "trofast" i den perioden vi slo opp, men han bedyret at han elsket meg og tenkte kun på meg. Jeg var alt for han. Så vi ble sammen igjen og bestemte oss for at vi elsker hverandre for høyt til å ødelegge for oss selv med alle krangler om andre gutter/jenter.

Nyttårsaften reiste han et sted og jeg et annet. Da vi kom tilbake, begynte ting å bli annerledes mellom oss. Jeg følte en avstand, han var ikke like ivrig på å vise kjærlighet i hverdagen. Det forsvant aldri helt, men det dabbet helt klart av. Ordene var like fine; vi var alt for hverandre og kunne aldri tenkt oss noen andre, det er helt utenkelig å leve videre uten den andre i våre liv. Grunnet kulturelle forskjeller har vi, det siste halvåret, diskutert mye om vi må slå opp pga dette. Ingen av oss har klart det, selv om vi ofte har følt at det er det eneste rette for oss til tross for følelsene vi har for hverandre. Det ble en hektisk periode med ting som skjedde, skole, jobb, familieproblemer osv. Vi tilbringte mindre og mindre tid sammen. Vi reiste sammen i vår, men det var ikke en koselig tur. Turen bar preg av at vi var i en vurderingsfase. Men vi kommuniserte hele veien om at vi ikke skal gi opp. Han var veldig klar på at han aldri kan elske noen som han elsker meg, at jeg alltid skal være i livet hans uansett hva som skjer.

I mai begynte ei jente å dukke opp. Han lovte at de kun var venner. Jeg klarte ikke å tro på det, så de siste 2 månedene har det vært ekstremt mye mas og faenskap fra meg. Jeg har etterforsket jenta og funnet ut alt jeg kan om henne, prøvd å finne dem to sammen for å se på interaksjonen mellom dem. Han ville ikke introdusere meg fordi vi var jo ikke ordentlig sammen og var i denne tenke-fasen. Jeg prøvde virkelig å holde meg unna, men jeg klarte ikke. Jeg maste og gravde etter svar.

Han gjorde det slutt for 2-3 uker siden, men lot en dør være åpen. Han sier "jeg elsker deg mer enn alt, men jeg orker ikke mer av maset ditt, hele forholdet har vært kaos og mas fra deg, jeg vil ha fred fra deg, men kanskje vi kan finne sammen etter en stund". Jeg reiste bort i 2 uker og kom tilbake nå. Da sier han at han har savnet meg og at han ville ta en prat for å se om det er noe å løse.

Han var full i helga og erklærte sin kjærlighet til meg og smerten av å være uten meg.

I går så jeg han med denne jenta sammen, hun tok på han og rørte han slik jeg pleide. Han gjorde ikke det, men han lot henne gjøre det. Jeg gikk bort og ba om et ærlig svar: er det noe mellom dere. Nei, det var det ikke, han elsket kun MEG, men han likte å være rundt henne fordi han trenger tid fra meg og hun hjelper han med mye han går gjennom nå. Jeg maste og krevde svar på hvorfor hun tar på han sånn hvis det ikke er noe, men han ble forbanna og ba meg dra til helvete og skrek at han kom til å banke meg hvis jeg fortsatte å mase. Han har aldri slått meg altså.

I dag kom han innom og slapp en bombe: han har mislikt meg i over 1 år, har ikke hatt noen følelser for meg i over 1 år, har ikke elsket meg og har prøvd å komme seg ut av forholdet, jeg forstår ingenting og aksepterer ikke brudd for brudd, jeg er gal i hodet og psyko, jeg må la dem være i fred, han og jenta er ikke sammen men kanskje i fremtiden osv. Jeg er helt i sjokk. Alle rundt meg har sett kjærlighet fra hans side hele veien (ikke så mye det siste halvåret, men fortsatt).

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...Sier han dette for å sikre seg at jeg lar han være i fred, eller er han seriøst så ond?

[Gjest anonym]

Huff, han høres jo ikke helt god ut, han høres ustabil ut. Har han psykopatiske trekk? Evt at han er forvirra, men tar det ut på deg?

Har du merket andre trekk med han du har reagert på tidligere eller var alt bare "fryd og gammen" med han, før det begynte å skrante mllom dere?

[ABC4-]

Vi har jo hatt opp og nedturer, kranglet og ordna opp gjennom forholdet. Det har ikke vært en dans på roser, men vi var lykkelige så lenge vi kunne være sammen. Har ikke merket noe. Det eneste alle rundt oss kunne være enige i, var at vi var så utrolig forelsket. Han brydde seg ikke om hvem som så eller om "gutta" syntes han var en tøffel, han skulle vise meg den kjærligheten han mente jeg fortjente. Og det gjorde han alltid!

Han har vært veldig sint på meg angående kulturforskjellene og at jeg har holdt han skjult fra visse familiemedlemmer fordi de ikke kan akseptere forholdet vårt. Det er det eneste jeg kan ha merka et ekstremt sinne for

[Gjest]

Tror du gjør lurt i å gå videre.

Kulturforsjeller eller ikke, han er ikke positiv for deg.

Å slenge dritt i fjeset ditt og true med juling? Sånt gjør man bare ikke.

Og siden han vil ha tenkepause og finner det for godt å holde deg i et slags "Limbo" som må du finne deg i hva som helst?

Nei takk!

Slå opp. Ta sorgen og jobb deg igjennom.

Blokker han.

Gå videre, utvikle deg selv og utvikle din kritiske sans når det gjelder menn.

Kulturforskjeller finner man alltid. Mellom land, landsdeler, byer, områder, sosiale lag, organisasjoner og gjenger. Problemstillingene rundt det er ikke større enn man gjør de til. Ikke gå i kjelleren av den grunn.

Jeg forstår deg slik at du har en utenlandsk opprinnelse, men kulturkrasjet kunne være like ille for familien din om de var ekstremkristne fra en innavla bygd på vestlandet et sted og han bygutt.

At han ikke taklet at du tok ting rolig og tok hensyn til familien din er hans problem.

Husk forresten at du ikke skal tro noe videre av det han sier nå. Han produserer en masse sprøyr for å såre deg. Det gjør det ikke sant av den grunn.

[Gjest LonelyAngel]

Oii.. jeg ble faktisk ikke klok på han jeg heller utifra det du skriver. Det høres ut som han elsker deg, men har fått nok av deg kanskje.

Det at han er mye med en annen jente er heller aldri et bra tegn.

[Gjest Gjest]

Han legger alt av skyld på deg, ikke bra.

[LillaFrosk]

Jeg synes egentlig det høres mer ut som om han fikk følelser for jenta (og først kjente det skikkelig nå nylig) - og dermed ble han bare mer irritert av maset, og deretter kommer med løgner og ekstreme overdrivelser for å bedre situasjonen for seg selv. Var iallefall slik jeg tolket det...

Uansett hva det gjelder, så er det nok lurt å droppe hele fyren, og komme seg videre. Det ser ut som om ingen av dere har sett noe særlig fremtid i forholdet det siste halvåret heller..?

Men, likevel. Skjønner det gjør vondt for deg, og håper det ordner seg for deg.

[Sluagh]

Gå videre. Jobb deg gjennom sorgen, det høres ikke sunt ut for noen av dere.

[ABC4-]

Takk for svarene så langt.

Jeg kan jobbe med å akseptere at det er slutt, selv om det er pga den nye jenta. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal akseptere at han ikke har følt noe for meg på 1 år. Det er den delen jeg stusser over. Jeg klarer ikke å forstå det, eller tro det. Han har virket så utrolig sint, og da tenker jeg "hvorfor så mye følelser hvis han ikke elsker meg".

Er det sånn at folk som er dritlei og som vil ut av et forhold kan finne på å si så mye sårende selv om det ikke er sant?

[Gjest]

Takk for svarene så langt.

Jeg kan jobbe med å akseptere at det er slutt, selv om det er pga den nye jenta. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal akseptere at han ikke har følt noe for meg på 1 år. Det er den delen jeg stusser over. Jeg klarer ikke å forstå det, eller tro det. Han har virket så utrolig sint, og da tenker jeg "hvorfor så mye følelser hvis han ikke elsker meg".

Er det sånn at folk som er dritlei og som vil ut av et forhold kan finne på å si så mye sårende selv om det ikke er sant?

Ja, noen ganger finner folk på å si det utroligste bare for å markere at det er slutt.

Det var derfor jeg sa du ikke skulle fokusere på hva han sier nå.

Pluss at han rettferdiggjør det at han holder på med ei annen jente med å forminske det han følte for deg.

Ikke heng deg opp i det.

Du får ikke gjort noe uansett.

Gå videre og fokuser på andre ting.

Gjør deg utilgjengelig for han i fall han vil ha deg som en "reserveplan".

[AnonymBruker]

Er det sånn at folk som er dritlei og som vil ut av et forhold kan finne på å si så mye sårende selv om det ikke er sant?

Ja for å få noen til å virkelig forstå at det er slutt.

Anonymous poster hash: 34a10...eac

[ABC4-]

Det viktigste for meg nå er at jeg kan stole på det vi hadde sammen, og at han elsket meg da han sa at han elsket meg. Han sa det natt til søndag, i fylla, at han elsket meg så utrolig høyt og at han hadde det så vondt uten meg. Jeg vil gjerne stole på det.

Han prøver nok å rettferdiggjøre for seg selv at han dater denne andre jenta. Men er ikke hun en rebound da? Hvordan blir jeg en reserveplan?

[Gjest]

Det viktigste for meg nå er at jeg kan stole på det vi hadde sammen, og at han elsket meg da han sa at han elsket meg. Han sa det natt til søndag, i fylla, at han elsket meg så utrolig høyt og at han hadde det så vondt uten meg. Jeg vil gjerne stole på det.

Han prøver nok å rettferdiggjøre for seg selv at han dater denne andre jenta. Men er ikke hun en rebound da? Hvordan blir jeg en reserveplan?

Reserveplan blir du om han styrer med henne og et par til, og skal ha deg som et "sikkert stikk" i fall det ikke blir noe ut av de andre. Til han vil virre litt mer.

Eller ha deg som en han kan ringe til når han føler behov for sex.

Og menn sier ganske mye rart for å oppnå sex, samt at det er mye flyktige følelser i lufta etter sex som kan gi rare utsagn.

Du må fokusere på deg. Ikke gjør deg avhengig av ting han har sagt, om du kan stole på det som har vært, etc. Det er fortid nå.

Du må se framover.

[ABC4-]

Reserveplan blir du om han styrer med henne og et par til, og skal ha deg som et "sikkert stikk" i fall det ikke blir noe ut av de andre. Til han vil virre litt mer.

Eller ha deg som en han kan ringe til når han føler behov for sex.

Og menn sier ganske mye rart for å oppnå sex, samt at det er mye flyktige følelser i lufta etter sex som kan gi rare utsagn.

Du må fokusere på deg. Ikke gjør deg avhengig av ting han har sagt, om du kan stole på det som har vært, etc. Det er fortid nå.

Du må se framover.

Dette med sex blir nok ingen problem, uten at jeg vil utdype det noe mer. Men jeg forstår hva du mener. Jeg er ikke ute etter å få han tilbake, eller at forholdet skal ordnes, men akkurat dette med hans følelser for meg det siste året klarer jeg ikke å se forbi. Hvis det var sånn at følelsene dabbet kraftig av de siste 2 månedene, så hadde jeg forstått det bedre, pga ting som skjedde da. Men over 1 år? Det stemmer liksom ikke med alt som har skjedd det siste året.

Jeg får ikke gjort noe med det, jeg skal ikke kontakte han for å spørre eller noe. Men det er viktig for meg å vite at folk kan finne på å si sånne ting for å presisere bruddet. Da kan det bety at han faktisk elsker meg, men vil ut av forholdet likevel. Det kan jeg leve med, fordi jeg kan relatere meg til det. Jeg elsker han, men har vurdert å forlate han i det siste.

[Alvina]

Takk for svarene så langt.

Jeg kan jobbe med å akseptere at det er slutt, selv om det er pga den nye jenta. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal akseptere at han ikke har følt noe for meg på 1 år. Det er den delen jeg stusser over. Jeg klarer ikke å forstå det, eller tro det. Han har virket så utrolig sint, og da tenker jeg "hvorfor så mye følelser hvis han ikke elsker meg".

Er det sånn at folk som er dritlei og som vil ut av et forhold kan finne på å si så mye sårende selv om det ikke er sant?

Det er vel dessverre slik at noen kan finne på å si ting som sårer ved et brudd og er umodent særlig når det er han som gjør det slutt.

Kan hende han rettferdiggjør et evt. nytt forhold til denne jenta og har fortalt henne at han egentlig ble ferdig med forholdet deres for ett år siden og ønsketenker at det er en sannhet? Men like fullt er det barnslig av han, en voksen og moden mann ville tatt seg tid til å prate med deg og forklart at følelsene har kjølnet. Det han sa i senga trenger ikke bety noe annet enn at han er svært glad i deg.

Hvis forholdet har vært mye av og på og med krangler/enigheter kan det være at han ikke har visst hvordan han skal gjøre det slutt. Og nå har han funnet en venninne, kanskje en rebound - som vel gjør sitt for at han likevel har det bra og ikke sitter og tenker på deg hele tiden.

Føler med deg i den situasjonen du er i nå og forstår at han har såret deg ved å erklære at han har ført deg bak lyset i ett år og kun har latt som han har elsket deg.

Han høres ut som en som dekker seg og det jeg vil kalle feig. At følelsene har endret seg og at han ikke vil være i forholdet er ærlig, også hvis han har møtt en ny han har fått følelser for. Men dette med at han var ferdig med deg for ett år siden og at alt han har sagt, alle kjærlighetserklæringene, var løgn - der burde din respekt for han dale kraftig. Forsvinner respekten - kjølner følelsene, så tillat deg å være sinna og ikke bare lei deg.

Etter et brudd er alle følelser like viktige. Det er også nyttig å ta frem de gode minnene når man er klar for det - på den måten vil du ikke føle deg utnyttet/brukt/lurt - men takle å "rettferdiggjøre" overfor deg selv grunnene til at du ble i et ustabilt forhold så lenge.