Sønnen min er døpt, og jeg visste ingenting

[AnonymBruker]

Da sønnen min var et år skrev jeg over omsorgen til far fordi jeg slet psykisk og var mye deprimert. Vi gjorde det slik at han fikk omsorgen, men vi har delt foreldrerett og foreldreansvar. Jeg flyttet et godt stykke unna, så jeg må ta fly for å ha samvær. Nå er det slik at sønnen min har bodd hos far og foreldre til far i to år.

Jeg jobbet med meg selv i nesten et år før jeg hadde styrke til å fly opp å starte med jevnlig samvær med sønnen min. Fikk en grei kontrakt hvor jeg fikk samvær noen ganger i mnd noe som var helt greit mtp avstanden, så det var ikke mulig med mer. Så for ett år siden begynte jeg med samvær jevnt og trutt hver mnd, samt mye skypesamtaler. Dette går veldig greit mtp gutten og vårt "bånd" og han er bestandig like glad for å se meg og er veldig glad i mammaen sin.

Nå er jeg her nord, og jeg fikk nettopp vite at de har døpt sønnen min for et år siden. Jeg ble helt sjokkert, for ingen har sagt noenting til meg. Da jeg konfronterte far, sa han at han heller ikke hadde vist noe, at det var i regi av foreldrene hans (de er lestatianere og syntes dåp er svært viktig) barnefar og jeg har bestandig delt syn på at vi ikke vil tvinge sønnen vår inn i noen religion før han er gammel nok til å velge selv. Besteforeldrene har altså da døpt han i følge barnefar uten hans samtykke. Men selve dåpen fikk han selv rede på noen dager etter, mens jeg gikk uvitende i et år.

Går dette an? Er dette mulig? En dåp uten at noen av foreldrene vet om det? Barnefar og hans familie er meget sære. De har faktisk aldri likt meg, og de motarbeider meg veldig. Ingen snakker til meg når jeg har samvær med sønnen min, og ingen er interessert i å snakke om hva man skal gjøre fremover.

Nå har jeg kontaktet familievernkontoret, fordi dette går ikke lengre. Det har vært uttallige episoder hvor de har tråkket på meg og holdt meg for narr, samt ingen av de holder avtaler, så når jeg da har reist fra sør til nord, er det et helvete å arrangere at jeg får komme å være sammen med sønnen min. I kontrakt står det også at barnefar skal betale halve reisa mi, noe han har nektet på i et år, så det blir utrolig dyrt for meg.

En annen episode var i vinter da jeg kom nordover for å være med i 3 års dagen til sønnen min, da sa de at de skulle feire den på mandag, og jeg dobbeltsjekket tusen ganger for å forsikre meg. "slutt å mas" fikk jeg tilbake. da tenkte jeg okei, da er bursdagsfeiringern på mandag. Gjett hvem som fikk vite på mandag at de hadde hatt stort familieselskap på søndag? Slik holder de altså på.

Dette er bare litt av mye, men dette med den dåpen tok kaken. Jeg føler meg utrolig dolket i ryggen og holdt for narr.

Om dere lurer på noe, så bare spør. dette var litt rotete.

Anonymous poster hash: e760d...013

[AnonymBruker]

Som ung mor på 21, så er dette veldig vanskelig for meg. Jeg er utrolig såret, og jeg får vondt inne i meg. Jeg har kjent denne familien i 5 år, og jeg har observert mye. De kommuniserer ikke med hverandre, og barnefar er nesten ikke å se. Han sitter på rommet sitt eller er på jobb. En dag jeg var der så jeg at barnefar fysisk dyttet bort sønnen vår med kraft så han datt på rumpa, fordi han ville se på barnetv og far ikke hadde tid til å snu seg å skru på. Han får bare usunn mat, godteri og boller, og jeg har aldri sett han spise et fullverdig måltid. Jeg er mutters alene om denne "kampen" og jeg har vært redd i et år for å kontakte barnevern eller familievernkontor fordi jeg er redd jeg stikker hånda inn i et vepsebol å gjør alt verre. Jeg priser meg lykkelig for de dagene jeg har med han i mnd, men noe inni meg synte salt er utrolig sårt fordi jeg ser at situasjonen hos barnefar og besteforeldre ikke er helt heldig.En annen ting er smokk. Han har store sår på leppen sin fordi de ikke tar smokken seriøst. Han er alt for gammel for det, men de tar ikke avvenningen seriøst i det hele tatt. Han har fatt en utrolig buet tannstilling, og sår på leppa etter smokkbruken sin.

Dette er noe jeg har prøvd å ta opp, men jeg blir møtt med sinne og føler de har en slik holdning at "hva tror du at du er, du bare reiste fra sønnen din du, du har ikke noe du skulle sagt"...

Anonymous poster hash: e760d...013

[AnonymBruker]

Det var nok riktig av det å kontakte familievernkontoret, for slikt skal ikke den som har omsorgen til barnet holde på. Men viktig at du dokumenterer så mye som mulig, tekstmeldinger, e-post, dokumenter etc. slik at du har noe å vise til når det blir en sak ut av det.

Jeg kan ikke tenke meg at sønnen din ble lovlig døpt hvis verken du eller faren visste om det. Man må natuligvis ha signatur for at en dåp skal være juridisk bindende, så enten har far underskrevet og løyet om at han ikke visste det eller så har besteforeldrene foretatt en dåp i henhold til "lestatianerkirken" som muligens er gyldig ut fra deres perspektiv men som ikke vil være juridisk gyldig i Norge. Uansett er det selvfølgelig ikke greit å ta seg til rette uten å involvere foreldrene til barnet!

Anonymous poster hash: af82f...2d9

[AnonymBruker]

anonymbruker: En mamma som har innsett at hun sliter psykisk og vil det beste for barnet sitt. En mamma som har sett selv at hun var for utbrent til å klare det selv. Så jeg tok tak i problemet og fikk hjelp.

ts

Anonymous poster hash: e760d...013

[langbein86]

Hvorfor flyttet du så langt unna sønnen din?

[AnonymBruker]

Glem nå hvorfor hun flyttet langt bort - hun slet betydelig mentalt, og trengte hjelp. Hun spør ikke om dette.

Dåpen er garantert ikke gyldig, statskirken ville krevd underskrift fra foreldre. De har nok ikke gjennomført dåpen i statskirken heller?

Kan ikke være lett å lufte problemstillinger her inne med alle de kvalme oppstøtende som kommer fra folk her inne

Heldigvis er TS mer oppegående og ansvarlig enn dere er, så hun klarer seg nok bra. Dere er det verre med.

Anonymous poster hash: fb40b...e38

[AnonymBruker]

Hvorfor flyttet du så langt unna sønnen din?

Jeg flyttet hjem igjen til familien min. Hadde ingen familie i nord, og i nordnorge var systemene for dårlige. Lange tider med venting og dårlig hjelp å få når en først trengte det. Kontaktet bv, men det var ingen hjelp å få der heller.

Anonymous poster hash: e760d...013

[AnonymBruker]

Som ung mor på 21, så er dette veldig vanskelig for meg. Jeg er utrolig såret, og jeg får vondt inne i meg. Jeg har kjent denne familien i 5 år, og jeg har observert mye. De kommuniserer ikke med hverandre, og barnefar er nesten ikke å se. Han sitter på rommet sitt eller er på jobb. En dag jeg var der så jeg at barnefar fysisk dyttet bort sønnen vår med kraft så han datt på rumpa, fordi han ville se på barnetv og far ikke hadde tid til å snu seg å skru på. Han får bare usunn mat, godteri og boller, og jeg har aldri sett han spise et fullverdig måltid. Jeg er mutters alene om denne "kampen" og jeg har vært redd i et år for å kontakte barnevern eller familievernkontor fordi jeg er redd jeg stikker hånda inn i et vepsebol å gjør alt verre. Jeg priser meg lykkelig for de dagene jeg har med han i mnd, men noe inni meg synte salt er utrolig sårt fordi jeg ser at situasjonen hos barnefar og besteforeldre ikke er helt heldig.En annen ting er smokk. Han har store sår på leppen sin fordi de ikke tar smokken seriøst. Han er alt for gammel for det, men de tar ikke avvenningen seriøst i det hele tatt. Han har fatt en utrolig buet tannstilling, og sår på leppa etter smokkbruken sin.

Dette er noe jeg har prøvd å ta opp, men jeg blir møtt med sinne og føler de har en slik holdning at "hva tror du at du er, du bare reiste fra sønnen din du, du har ikke noe du skulle sagt"...

Anonymous poster hash: e760d...013

Har du vurdert midlertidig fosterhjem for barnet ditt om du ikke er klar for å overta omsorg?

Barnet blir jo utsatt for omsorgssvikt her. Jeg ville kontaktet barnevernet.

Anonymous poster hash: fb40b...e38

[Petra75]

Hva slags "mamma" forlater barnet sitt?

Anonymous poster hash: fb364...3e3

Fy faen, så smålig.

[Lollipoplipop]

Hva slags "mamma" forlater barnet sitt?

Anonymous poster hash: fb364...3e3

En god en som er i stand til å se at faren er en bedre forelder!

[sol87]

Hva slags "mamma" forlater barnet sitt?

Anonymous poster hash: fb364...3e3

For en dårlig kommentar å komme med. Hun var syk, og gjorde det eneste ansvarlige: la far ta vare på barnet sånn at hun kunne bli frisk nok til å være en god mor for barnet. Jeg er sikker på at det var et vanskelig valg. Merkelig at folk ikke reagerer like sterkt over fedre som deltar lite eller ingenting i barnas liv.

[AnonymBruker]

Har du vurdert midlertidig fosterhjem for barnet ditt om du ikke er klar for å overta omsorg?

Barnet blir jo utsatt for omsorgssvikt her. Jeg ville kontaktet barnevernet.

Anonymous poster hash: fb40b...e38

Jeg har faktisk vurdert dette. Jeg ser at situasjonen der han bor nå ikke er heldig, og jeg ser hvor rar og sær barnefar har blitt av å vokse opp der. Dette er ikke noe jeg sier fordi jeg er bitter, for bitterheten har jeg lagt langt bort. Jeg prøver å ta tak slik at sønnen min får den oppveksten han fortjener.

Jeg har tenkt på det at fosterhjem vil være det beste for han, hvor fosterfamilie ser hvor viktig det er for han å ha en mamma og som også vil at han skal ha kontakt med meg uten å lage rabalder.

Anonymous poster hash: e760d...013

[AnonymBruker]

Men jeg er så redd. Redd for å gjøre saken verre, redd for å bli nektet samvær av barnefar og besteforeldre. Skal på familievernkontoret her i nord nå i slutten av juli, og har lyst å foreslå at jeg kan ha samvær med tilsyn og at bv blir involvert.

De prøvde seg for en stund siden at han hadde begynt å bli så vanskelig å legge etter at jeg hadde vært men han, og at han hadde begynt å bite/slå. Jeg følte dette var noe de mente var min skyld, og ble veldig såret fordi bite/slå er normalt at en 3 åring i trassalderen gjør. Derfor vil jeg ha samvær med en utenforstående som kan være tilsynsfører slik at jeg har mitt på det rene.

Må også ta tak i at de ikke holder avtaler og unnlater å fortelle om viktige hendelser som skjer i barnets liv som denne dåpen feks. Jeg vil ha mulighet til å komme på foreldremøter i bhg, vite hvordan helsa er å ha papirer fra lege osv. De forteller meg jo nada, så jeg må ta saken i egne hender.

I samværskontrakten står det også at barnefar skal betale halve reisa mi, noe han nekter. I ett år nå har jeg betalt 2400 kr hver mnd i flybilett.... Det er dyrt for meg som lever på aap...

Anonymous poster hash: e760d...013

[AnonymBruker]

Huff, dette var en lei nøtt... Men TS, hva er det du vil/drømmer om, med tanke på situasjonen her? Er det uaktuelt for deg å flytte nærmere barnet, og lage deg et nytt liv der?

Tenker du at du vil ha delt omsorg etterhvert, og fly og hente barnet en gang i mnd f.eks?

Barnefars familie høres ganske kontrollerende og dominerende ut, og vil sikkert prøve å skvise deg ut, så de kan få være en lykkelig lestadianerfamilie med barnebarnet sitt. Men du er jo barnets mor, og må ikke la deg plukke på nesa av dem.

Det er kanskje på tide å tre inn i morsrollen igjen, og vise hvem du er, TS. Men det er vanskelig når du bor så langt unna.

Anonymous poster hash: c3397...a58

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du er en oppegående mamma, med ett viktig fokus: barnets beste. Håper du greier å se bort ifra de unødvendige kommentarene her.

Jeg ville absolutt drøftet med barnevernet. Fremstiller du saken slik du har gjort her, er jeg helt sikker på at de vil hjelpe barnet sånn at hverdagen og samværene med deg blir bedre. Det må være vanskelig for deg å bo så langt borte, og ha så lite oversikt og informasjon om barnet ditt.

Det går jo an å i første omgang drøfte med familievernkontoret hvordan du bør gå fram, og høre om hva de mener i forhold til å kontakte bv?

Anonymous poster hash: 3abf0...473

[AnonymBruker]

Huff, dette var en lei nøtt... Men TS, hva er det du vil/drømmer om, med tanke på situasjonen her? Er det uaktuelt for deg å flytte nærmere barnet, og lage deg et nytt liv der?

Tenker du at du vil ha delt omsorg etterhvert, og fly og hente barnet en gang i mnd f.eks?

Barnefars familie høres ganske kontrollerende og dominerende ut, og vil sikkert prøve å skvise deg ut, så de kan få være en lykkelig lestadianerfamilie med barnebarnet sitt. Men du er jo barnets mor, og må ikke la deg plukke på nesa av dem.

Det er kanskje på tide å tre inn i morsrollen igjen, og vise hvem du er, TS. Men det er vanskelig når du bor så langt unna.

Anonymous poster hash: c3397...a58

Drømmen eller målet mitt er at vi kan ha det som normale mennesker. Samvær noen ganger i mnd, og at vi har han annenhver jul,påske og sommerferie. At han også kan komme til meg etterhvert. Det er jo det som er realistisk. Jeg kunne gått inn for full omsorg igjen, men jeg tror ikke det hadde blitt møtt med stor entusiasme. Jeg tenker små skritt, og da er det alfa og omega at det er godt samarbeid mellom oss voksne, men som det er nå så er det fullstendig enveiskjørt og kun jeg som kjemper og styrer for å få samvær, på tross av at vi har en samværsavtale..

De er den type mennesker som rakker ned på meg foran barnet, og barnefar ber meg holde kjeft og reise til helvete foran barnet når jeg er der. Jeg har sendt brev nordover, små gaver osv som sønnen min aldri har sett en gang. Jeg må mase for å få snakke med han på skype, og de vil aldri avtale noe frem i tid, vi må "alltid ta det som det kommer å se om det passer".

Tror nok det er på tide med mekling, rettens vei og barnevern. Barnefar lar seg manipulere, tar seg lite av barnet og overlater alt til besteforelde. Han er frekk og spydig, nekter å betale reiseutgifter og holder sjelden avtaler.

Anonymous poster hash: e760d...013

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk vurdert dette. Jeg ser at situasjonen der han bor nå ikke er heldig, og jeg ser hvor rar og sær barnefar har blitt av å vokse opp der. Dette er ikke noe jeg sier fordi jeg er bitter, for bitterheten har jeg lagt langt bort. Jeg prøver å ta tak slik at sønnen min får den oppveksten han fortjener.

Jeg har tenkt på det at fosterhjem vil være det beste for han, hvor fosterfamilie ser hvor viktig det er for han å ha en mamma og som også vil at han skal ha kontakt med meg uten å lage rabalder.

Anonymous poster hash: e760d...013

Jeg ville ventet med å ta dette opp med BF og besteforeldre, og i det stille tatt kontakt med advokat(du har vel rett på fri rettshjelp?) og barnevern for å få en "veiledende samtale" om hvordan du eventuelt må gå frem her for å sette igang en prosess - om hvordan de praktiske forholdene vil bli underveis.

Jeg tror du kommer mye lengre med å ta initiativ til en egnet fosterfamilie enn å kreve foreldrett selv, for som du sier; nå er jo ikke det mulig for deg.

Slik sett ser de iallefall at din henvendelse kommer fra at du tenker på barnets beste.

Men; du må bygge en god sak på dette uansett, det må være mer enn ord mot ord.

Har du mailkorrespondanser, sms eller liknende som kan benyttes? Har du skrevet mailer til ham om din opplevelse av situasjonen og fått svar?

Eller er alt muntlig?

Fra og med nå ville jeg iallefall fått mest mulig av korrespondanse skriftlig, slik at det kan brukes som eventuelt "bevis", eller, grunnlag da.

Anonymous poster hash: fb40b...e38

[Gjest Gjest]

Hei.

Det er mye jeg kunne sagt om denne triste historien din. Din psykiske lidelser vil bli brukt mot deg resten av livet selv om du er frisk.

Overkjøringen av far og hans foreldre her har jeg sett altfor ofte. Bare at det er mor og hennes famille som er de som har utført mishandlingen av far og barnet.

Reisekostnader ovs. er vanskelig og få dekket for deg da det er deg det gjelder. Privatrettslig mellom deg og far. En rettstvist må du ta om du vil ha de.

Snart kan barnet reise til deg for samvær. Da skal far dekke reise etter inntekt.

Vil han ikke må du kreve det inn selv. Du får ikke hjelp av NAV her som med barnebidrag.

(Sikkert for det er menn som vanligvis har samvær).

Far kan kreve barnebidrag av deg. kan kreve et år tilbake uten problemer. Noen tilfeller inntil tre år. Dette om du ikke betaler i dag.

Angående dåpen kan den være ugyldig pga. manglende samtykke fra de med foreldreansvar.

Du trenger advokat for og ordne opp. Mulig du kan få fri rettshjelp.

Mange menn er i samme situasjon som deg. Finnes foreninger (2 foreldre) som har erfaring med slike saker.

For mange menn kjemper det samme tyranniet, mot mor og hennes famille.

Jeg håper din historie kan bidra til at mange kvinner som leser dette ikke slenger negative kommentarer om menn som er i din situasjon. Viser en forståelse at valget den gangen om barnet kan ha blitt gjort av årsaker mor ikke klarer sette seg inn i.

Jeg ser du har fått noen også negative kommentarer. Dette har ikke noe med om du er mann eller kvinne. Du var i en vanskelig sitasjon og ble/måtte ta et dårlig valg den gangen.

Håper du hellet med deg. Det vi koste deg alt du har en tid og rette opp.

Lykke til.

Hilsen voksen mann.

[Gjest orkidebuketten]

Hva slags "mamma" forlater barnet sitt?

Anonymous poster hash: fb364...3e3

Jeg vet ikke hvem du er, for du skjuler deg bak anonym, men det er en ting jeg vil si om det. Går det ann å være mer idiot en det? Er du like dum som du virker her eller?

Jeg er 100% sikker på at ikke dette ble gjort av annet enn morskjærlighet. Noen ganger er man så langt nede at man mener at det er det beste. Noe jeg syntes ts virker bra til. Nå er ting tilbake til nesten normalen.

Klem til ts

[AnonymBruker]

Har du vurdert midlertidig fosterhjem for barnet ditt om du ikke er klar for å overta omsorg?

Barnet blir jo utsatt for omsorgssvikt her. Jeg ville kontaktet barnevernet.

Anonymous poster hash: fb40b...e38

Hvordan vet du at dette er omsorgssvikt? Dersom en av foreldrene motarbeider den andre, betyr ikke dette nødvendigvis at det er omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 598e9...3dc