Er så redd vi må omplassere hunden vår!

[AnonymBruker]

Vi har en hund, type japansk spisshund på 2,5 år. Helt siden vi fikk han når han var 9 uker har han vært nervøs og skvetten, redd for folk og særlig menn. Når vi får besøk av noen han ikke kjenner bjeffer han hele tiden. Han klarer ikke å roe seg.

Vi har gått på flere kurs fra han valp og sosialisert han med andre hunder. I det siste har vi hatt privattrener til han hjemme hos oss. Da er han kjempeflink, men vi klarer ikke å gjøre det samme som treneren når han har dratt. Han er kastrert ettee anbefaling fra dyrlegen og går på medisinen clomicalm mens vi trener med han.

Nå har det seg sånn at vi har fått nye naboer over oss i blokken. Disse bråker mye mer enn forrige nabo og hunden har nå begynt å bjeffe inne også (spesielt om kveldene). Vi har tidligere fått skryt av naboer om at selv om han bjeffer mye utendørs hører de han aldri når vi er inne, og det er jo gode tilbakemeldinger. Men nå har han altså startet med bjeffing inne også. Dette gjør meg skikkelig stressa, jeg vil jo ikke ha klager fra naboene

I tillegg venter vi en baby i oktober. Det er vårt første barn og helt nytt for oss og hunden. Han er ikke vant til å omgås barn, men vi trener mye med naboungene som ikke er redde for han. Han er jo heller aldri aggressiv men bruker bjeffingen til å holde folk på avstand. Han har aldri bitt noen og heller aldri prøvd. Med oss er han veldig tålmodig og tåler at vi håndterer han.

I tillegg er han jo bare verdens snilleste hund når han bare er sammen med meg og mannen, og andre han kjenner godt.

Men alt dette tatt i betraktning, hvis han ikke blir bedre så er jeg så redd for at vi ikke kan ha han lenger. Jeg er redd for at han bjeffer så mye at han vekker babyen hele tiden når den er født. Det gjør meg så trist, han er jo vår lille godklump.

Jeg kommer til å bli helt knust hvis jeg må gi han fra meg. Har sagt til mannen at hvis vi kommer til det punktet så vil jeg fortsatt at vi skal betale alt for han, det er jo tross alt vi som har kjøpt han. Han fortjener et godt liv, men jeg vet ikke om vi kan gi han det Jeg håper jo det...

Vi vurderer til og med å flytte til et hus for å slippe dette med naboer. Men hus er jo dyrt, særlig i dette området... vi får se om det i det hele tatt går.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, litt rotete ble det vel og. Men hvis noen har vært borti noe av det samme så vil jeg gjerne ha tips og høre om deres erfaringer.

Anonymous poster hash: 26a59...1c7

[Gjest HappyWaffle]

uff så kjedelig kan ikek si jeg har vært borti det samme som dere. men kan han være veldig var på lyder? virker sånn emd tanke på at de nye naboene lager litt mer lyder og han reagerer på det. hvordan tar dere tak i uønsket oppførsel? prøver dere å forholde dere rolige når dere veit at han snart kommer til å "eksplodere" når dere kommer i en kjent situasjon?

[Gjest sweetsugar]

Har han møtt de nye naboene? Bjeffer han fordi han ikke vet hvor lydene kommer fra?

Isåfall, anbefaler dere og kansje la han hilse på disse naboene oppe, kan hende at det hjelper

[Eyra]

Jeg ville først sett det ann når babyen kom og deretter trent, trent, trent og trent på det før evt omplassering. Dere er jo 2 stykker, roer han seg om en av dere sitter med han? Har dere prøvd å gi han avstand fra besøket, f.eks bli med han på et annet rom mens døren står åpen? Fungerer ting med hundetreneren mener jeg at det er et spørsmål om tid og trening før det fungerer med dere og

[Bazinga!]

Kanskje thundershirt hadde vært noe for dere? Har ikke erfaring med det selv, men har lest litt om det og sett videoene de har, og det virker jo veldig bra.

http://www.thundershirt.com/

Håper i alle fall at det ordner seg for dere

[AnonymBruker]

Takk for svar dere

Ja, han er ganske var på lyder i fra naboer og sånt, men har blitt godt vant til det "støynivået" som er naturlig når man bor i blokk. De nye naboene bråker dog en del mer enn både vi og han er vant til, så nå har han begynt å reagere på de lydene. Han har hilst på de i oppgangen men ikke fått noe særlig tillitsforhold til de (eller flere av de andre naboene). Han er ganske glad i eldre damer da, de er så rolige

Vi føler oss ganske mislykket når han hundetreneren får hunden til å lystre og reagere på kommandoer og ikke vi. Han var en helt annen hund når treneren var her, og jeg ønsker så sterkt at vi skal kunne klare det samme!

Som dere sier, når babyen kommer må vi bare trene og trene. Vi skal følge opp med hundetreneren da også, i tillegg til å melde oss på av av kursene hans med andre hunder også.

Jeg merker at jeg blir veldig stresset av å ha en sånn liten tass. Jeg er kanskje i overkant redd for hva naboene mener og synes, men jeg vil heller ikke at vi skal være en plage og irritasjonsmoment for de. Jeg vet jo også at hunden blir mer stresset når han oppfatter at jeg er det. Men sånn som i natt kommer jeg til å ligge våken og bare vente på at han skal bjeffe, siden han har styrt litt med det bråket sitt i kveld. Det er jo hverken bra for meg, babyen i magen eller hunden.

Huff, hele situasjonen gjør meg så trist. Hunden er jo så god og snill med oss og de han kjenner og han fortjener ikke å bli omplassert. Jeg håper vi klarer å trene av han dette..

Anonymous poster hash: 26a59...1c7

[Eyra]

Dette går helt fint bare dere trener nok. Drit i naboene og kos dere med hunden! Han er heldig som han så omtenksomme eiere! Lykke til

[Miss Lucky]

Takk for svar dere

Ja, han er ganske var på lyder i fra naboer og sånt, men har blitt godt vant til det "støynivået" som er naturlig når man bor i blokk. De nye naboene bråker dog en del mer enn både vi og han er vant til, så nå har han begynt å reagere på de lydene. Han har hilst på de i oppgangen men ikke fått noe særlig tillitsforhold til de (eller flere av de andre naboene). Han er ganske glad i eldre damer da, de er så rolige

Vi føler oss ganske mislykket når han hundetreneren får hunden til å lystre og reagere på kommandoer og ikke vi. Han var en helt annen hund når treneren var her, og jeg ønsker så sterkt at vi skal kunne klare det samme!

Som dere sier, når babyen kommer må vi bare trene og trene. Vi skal følge opp med hundetreneren da også, i tillegg til å melde oss på av av kursene hans med andre hunder også.

Jeg merker at jeg blir veldig stresset av å ha en sånn liten tass. Jeg er kanskje i overkant redd for hva naboene mener og synes, men jeg vil heller ikke at vi skal være en plage og irritasjonsmoment for de. Jeg vet jo også at hunden blir mer stresset når han oppfatter at jeg er det. Men sånn som i natt kommer jeg til å ligge våken og bare vente på at han skal bjeffe, siden han har styrt litt med det bråket sitt i kveld. Det er jo hverken bra for meg, babyen i magen eller hunden.

Huff, hele situasjonen gjør meg så trist. Hunden er jo så god og snill med oss og de han kjenner og han fortjener ikke å bli omplassert. Jeg håper vi klarer å trene av han dette..

Anonymous poster hash: 26a59...1c7

Kanskje hunden merker at du blir stresset, og dermed blir den også litt stresset ?

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet han blir mer stresset av at jeg stresser med dette. Jeg jobber mye med meg selv for å skjerpe meg men det er ikke så lett. Når vi er ute går ganske bra da. Jeg må vel kanskje bare prøve å få det til inne også.

Anonymous poster hash: 26a59...1c7

[Miss Lucky]

Ja, jeg vet han blir mer stresset av at jeg stresser med dette. Jeg jobber mye med meg selv for å skjerpe meg men det er ikke så lett. Når vi er ute går ganske bra da. Jeg må vel kanskje bare prøve å få det til inne også.

Anonymous poster hash: 26a59...1c7

Håper det ordner seg da. Prøv å ikke stress. Jeg vet det ikke er lett, bor selv i blokk og passer ofte andre sine hunder som ikke er like vellopdragne som mine. Var fast bestemt på å ignorere en nykommer når han peip og maste om å få komme opp i sofaen.. men når klokken nærmet seg 24 en mandagskveld og han hadde bråket i lang tid måtte jeg rett og slett bare gi etter så jeg ikke fikk naboene på døren.

Lykke til!

[Gjest sweetsugar]

La hunden kansje hilse litt mer på de som bor over dere, kansje tilogmed ta med hunden opp dit å vær der en times tid (om det lar seg gjøre såklart) .. merker at de hundene vi hadde før bjeffet mindre når vi kom inn døra hjemme, en når det kom fremmede. (Hundene var nede). Så kansje om du lar hunden hilse ordneltig på de over dere, så kan det være at han roer seg, da at han skjønner at de bare er naboene oppe.

[AnonymBruker]

Jeg har selv en japansk spisshund, og er det én ting jeg har lært, så er det at de er flink til å lære, men veldig drevet av motivasjon, og innsats er veldig personavhengig.

Vår er mye mer villig til å lære med de rette godbitene, og med den riktige personen, men siden han fort plukker opp trikset, så går han rett til resultatet for å gå godbit, uten å forstå hvorfor vi gjør det. Et eksempel er når jeg stopper opp når han drar i båndet. Da setter han seg på rumpa og ser på meg tvert for at jeg skal gå videre, for det lærte han at jeg gjorde nesten med en gang. Han skjønner derimot ikke at han slipper å sette seg ned om han bare slutter å dra i båndet.

Så når dere øver, bruk kjempegode godbiter på de vanskelige tingene, og "ok" godbiter på ting som er enklere. Ta ting stegvis, slik at han skjønner mer av hele prosessen.

Mtp. bjeffingen, så har vi konstant oversett vår når han bjeffer. Bjeffer han har jeg gått fra han, ikke sett på han og ikke laget en lyd. Når han har vært ille har jeg stilt meg med ansiktet mot veggen og ryggen mot han. Han har derfor opplevd det motsatte av det han ønsket ved å bjeffe. Dere kan spørre hundetreneren om dette er noe dere kan prøve, og så kjører dere hardt på dette i noen dager. Da kan det være greit å snakke med alle naboene som blir påvirket først, og si at "fremover vil vi prøve å bli kvitt problemet, men det betyr nok at det først blir litt verre. Kan dere leve med det en liten uke?".

Ellers bør dere prøve å sosialisere han enda mer, la han hilse mer på naboene og komme inn i leilighetene deres for å se seg om om de tillater det.

Det høres også ut som han er litt utrygg i hjemmet deres. Har han sin egen seng, hjørne eller plass som bare er hans? Det kan hjelpe. I tillegg finnes det utstyr på dyrebutikker som utskiller lukter og stoffer som får hunder til å føle seg roligere. Det finnes også naturlige midler du kan gi hunden for å være roligere, synes det er trist at legen foreslår medisinering for en hund som kanskje mest sannsynlig (?) har problemer som kan fikses med trening :/

Vi bor også i en blokk som er svært lytt. Hvisker man i trappa kan vi høre det på gangen vår. Det vi har gjort er å avlede han når han har vist interesse for lyder i gangen, og vi har også gått bort og koset med han for å prøve å gjøre lydene til noe han assosierer med positivitet. Men vi har bedt han komme til oss først, hvis ikke kan det fort tolkes som "så flink du er som sitter her og vokter og er nervøs", satt på spissen.

Når det kommer til bjeffing på andre hunder og menn, så lurer jeg på om du hva du gjør like før dere går forbi dem? Tenker du "shit shit shit", eller tar du f.eks frem en godbit for å avlede han? Om du blir nervøs og drar han unna kan han få bekreftelse på at situasjonen er skummel, om det er det han føler.

Vi måtte avlede med godbit, da han skal hilse på alt og alle.. Tar frem en godbit med en gang jeg ser en hund, og så holder han fokus på den til vi er forbi dem, så får han godbit og en "flink gutt". Og jeg benytter hver sjanse jeg får til å få andre mennesker til å leke med han og gi han godbit, så han lærer at mennesker generelt sett er positivt.

Også må jeg si det jeg alltid sier; en hund som stimuleres nok fysisk og mentalt vil også være en roligere hund;) Jeg kan ikke se at du har skrevet noe om hvor mye dere finner på med hunden i løpet av dagen?

Anonymous poster hash: 4ca3d...7eb

[Skywise]

Hva gjør dere når hunden bjeffer? Og hvorfor får dere ikke til det samme som treneren?

[AnonymBruker]

Hunder merker veldig godt når eieren er stresset. Jeg tror kanskje det er derfor treneren får det til og ikke dere?

Ta dere god tid, pust dypt og fokuser på å være rolige og avslappet.

Anonymous poster hash: 105f1...c7c

[Alvina]

Jeg har trent en spisshund til å la være å bjeffe f.eks. når det ringer på døra.

Eieren forsto ikke at det gikk an.

Mitt råd er å ikke lære den å ikke bjeffe utendørs når den ser fremmede, men å lære den at å bjeffe inne er tabu (husk at du er lederen). Kan du trene med mannen din? En av dere ringer på, og du overser både bjeffing og dørklokka og gir et håndsignal til hunden, nå er vi stille. Dere må kanskje repetere mange ganger, og også la andre ringe på. Poenget er at alle lyder aldri gir respons, hunden din kan sikkert dekk og ligg og bli, la den legge seg og vis den ryggen. Husk å ikke bli nervøs og vis at du er lederen.

Belønning trenger den ikke. Det er ok nok at det blir ro og en klapp på skulderen. Vet dette er vanskelig å gjennomføre i praksis, men det virker.

[AnonymBruker]

En annen måte å trene på dørklokka på er å gå ut, lukk døren og ring på døra. Når hunden da bjeffer, venter du til den slutter å bjeffe. Med EN gang den slutter å bjeffe kommer du inn igjen. Å få se deg er som regel positivt nok, da trenger du egentlig ingen godbit. Så gjentar du dette mange ganger.

Da vil hunden lære at belønningen kommer når den blir stille, at ringeklokka er noe positivt, og at du kommer tilbake når du går fra den. Tre ting i ett

Anonymous poster hash: 4ca3d...7eb

[Agurk]

Dette går helt fint bare dere trener nok. Drit i naboene og kos dere med hunden! Han er heldig som han så omtenksomme eiere! Lykke til

Mener du virkelig dette? Dette er et så forbaska typisk svar fra en hundeeier som ikke skjønner at ikke alle mennesker eeeelsker hunder som bjeffer og lager uro, spesielt ikke i blokk. Sånne som deg får vanlige dyrevennelige folk til å hate hunder. Virker mot sin hensikt. Tenk på det du. Er flere her i verden enn deg og bikkja di.

[Eyra]

Mener du virkelig dette? Dette er et så forbaska typisk svar fra en hundeeier som ikke skjønner at ikke alle mennesker eeeelsker hunder som bjeffer og lager uro, spesielt ikke i blokk. Sånne som deg får vanlige dyrevennelige folk til å hate hunder. Virker mot sin hensikt. Tenk på det du. Er flere her i verden enn deg og bikkja di.

Ja, jeg mener at man bør drite fullstendig i naboene når man skal trene en hund i å IKKE bjeffe inne. Skal man begynne å bry seg om naboene og bli stresset så hjelper det ikke på treningen og hunden slutter ikke å bjeffe. Min hund bjeffer ikke inne, men jeg forstår at ikke alle liker bjeffing. Hadde jeg trent min hund i det så er naboene det siste jeg hadde tenkt på Som når en baby gråter hele natten er det ikke naboene man tenker mest på

[Agurk]

Ja, jeg mener at man bør drite fullstendig i naboene når man skal trene en hund i å IKKE bjeffe inne. Skal man begynne å bry seg om naboene og bli stresset så hjelper det ikke på treningen og hunden slutter ikke å bjeffe. Min hund bjeffer ikke inne, men jeg forstår at ikke alle liker bjeffing. Hadde jeg trent min hund i det så er naboene det siste jeg hadde tenkt på Som når en baby gråter hele natten er det ikke naboene man tenker mest på

Det der er et så typisk hundemenneskesvar. Det er bare slike som klarer å sammenligne bikkjer og babyer.

Endret 12. juli 2013 av Agurk

[AnonymBruker]

Har ikke noe råd å komme med, men må bare si at dere virker som utrolig tålmodige, velmenende, omsorgsfulle og gode hundeeiere. Heldig hund dere har. Var ikke noe mer enn det, må bare dele ut ros når det er så fortjent som her

Anonymous poster hash: 4ef1b...38b