Emosjonell utpressing / bruker barn som utpressing

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å søke råd uten og avsløre for mye, men her er saken i korte og generelle trekk:

En mor og far har små barn sammen, men har gjort det slutt hverandre. De bor på samme sted/ i samme område. Moren leier bolig hos mannens foreldre, faren bor i egen bolig, men pendler mye p.g.a jobb.

Mannens foreldre har hjulpet ekskjæresten og barna mye med praktiske ting, og hatt store utgifter i forbindelse med klargjøring av bolig.

Moren utnytter foreldrenes godhet ved å kreve mer og mer - den første tiden betalte hun ikke husleie, hun brakte det aldri selv på banen, og mine foreldre var redde for å kreve. Hvis mine foreldre har lovet å hjelpe henne med noe i huset, og det ikke blir gjort til "avtalt" tid blir hun sur og går helt i stå. Hun oppfører seg som om hun har "leid" inn mine foreldre til å gjøre ting for henne, men hun betaler ikke en krone. Men hun forlanger og forlanger. Mine foreldre gir etter, da de redde for at hun og barna flytter og på den måten tar fra deres sønn muligheten til å se barna (denne frykten er oppstått fra morens trusler).

Nå betaler hun husleie og de har fått på plass en kontrakt, men tenker jo at hun kommer til å fortsette med å utnytte situasjonen. Hun har makten; hun bruker min mors dårlige samvittighet og kjærlighet til barnebarna for å få det som hun vil.

Moren lar ikke faren ha barna alene på overnatting, men han er mye hos dem (og sover der også) og har dem alene på dagtid noen ganger. Hun er generelt veldig hønemor og vil helst ha barna hos seg hele tiden - hun tåler nærmest ikke at andre har dem alene noen få timer, akkuratt som hun ikke stoler på andre med lang erfaring med barn.

Det værste oppe i det hele, er at barna blir ofre i denne saken. De får med seg ting, og det er også eksempler på at moren har sagt til dem at "hun er lei seg fordi besteforeldrene ikke har gjort det og det". Barna kommer derfor i konflikt.

Faren evner dessverre ikke å løse saken selv - han er selv i hennes "hule hånd" og blir truet med det ene og det andre hvis han ikke betaler et sinnsykt høyt barnebidrag hver måned.

Hvordan forholder man seg til en sånn person? Hvilke mekanismer er det som foregår? Man kan ikke snakke med henne på en rolig måte om det heller, da hun kommer med beskyldninger med det samme. Det skal sies at mannens foreldre nok ikke er så diplomatiske selv. Hun virker ellers sympatisk og grei, og har oveni en pedagogisk utdannelse og et pedagogisk yrke. Men samtidig forlanger hun at verden skal kretse rundt henne og hennes barn - jeg er ikke direkte involvert i saken, så jeg kan ikke riktig gjøre noe. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg kan se henne i øynene.

Anonymous poster hash: ab61f...ef8

[roberta]

Først og fremst mener jeg at dersom du ikke er part i saken, så skal du holde deg unna.

Dernest ville jeg om jeg var en part i saken tatt kontakt med familievernkontoret og gjort skriftlige avtaler. Mer synes jeg det er vanskelig å si når man bare hører en side i saken (som i tillegg ikke er dltagende).

[AnonymBruker]

Jeg holder meg unna, men jeg hører jo ting, og har dermed store problemer med å takle henne. Jeg merker det går inn på meg, siden det er mine nieser det er snakk om.

Men ja. Jeg tror ikke jeg skal blande meg og kanskje gjøre vondt værre. Jeg snakker fint med moren, men får større og større problemer med å forholde meg til henne på en ordentlig måte. Men jeg prøver...barna behøver ikke enda en konflikt.

TS

Anonymous poster hash: ab61f...ef8