Hvor lang tid tok det før du LIKTE å trene?

[AnonymBruker]

Ja, det er spørsmålet. Hvor lang tid tok det før du faktisk VILLE ut/på senteret/finne frem dvd'en for å trene? Og hva gjorde du selv for at det skulle bli en rutine?

For meg er dørstokkmila utroooolig lang, men jeg skulle så gjerne ønske jeg klarte minst tre treningsøkter i uka (i tillegg til en veldig aktid jobb vel og merke), men stort sett ender det på mellom en og tre.. Det er ikke det at jeg direkte syns det er kjedelig å trene, for det er jo SÅ godt når man først kommer igang og ikke minst; når man er ferdig, men det er rett og slett det å komme igang.. Virker som om jeg aldri skal klare å få noen god rutine på dette med trening..

Anonymous poster hash: df1c6...625

[AnonymBruker]

Varierer fra dag til dag på humøret, men jeg begynner å se en litt større glede. 9 måneder etter..

Anonymous poster hash: 4e140...770

[Gjest Blondie65]

Jeg kommer meg aldri ut igjen hvis jeg først har kommet hjem. Min løsning har blitt å trene på vei til eller fra jobb.

Trening er på mange måter et nødvendig onde, men de to siste månedene har jeg funnet noe som passer meg og har klart å gjennomføre der jeg har planlagt. Forrige uke ble det fire økter. Har samme mål denne uken. Bruker treningsapp på mobilen, og det anbefales varmt.

Jeg trener ikke på treningssenter, det klarer jeg ikke å motivere meg til her jeg bor nå.

[Gamerfrue]

når du begynner å se resultater! Dette gir stor motivasjon!

Dessuten så er det å sette seg mål også en skikkelig dytt. Og ikke all trening er kjedelig! Jeg tror at hvis du jogger på en 3dmølle 3 ganger i uka i et tett rom og ikke noe annet, så kommer treninggleden til å vise seg langt senere enn hvis du trener litt styrketrening eller alternativt!

[Gjest *MaggieQ*]

Det tok ca. 6 mnd. I starten tvang jeg meg selv til å trene selv om det var drit tøft. Selv om jeg var så støl at jeg ikke kunne gå i trapper så tok jeg på meg joggeskoene og løp allikevel. Visste at den eneste måten å komme meg raskt i form var å presse meg selv gjennom det.

I dag (nesten 4 år senere) så tenker jeg ikke på det. Kommer hjem,spiser middag og jogger. Er ikke noe jeg tenker over: det har bare blitt en naturlig del av hverdagen.

[Redbull]

Kjøpte meg hund!

Ikke det at jeg anbefaler det til alle og en hver, men for meg var det det som måtte til. Nå elsker jeg å være ute! Gå morgentur, gå langtur med vogna (er i permisjon) , joggetur på ettermiddagen/kvelden, og rusletur før leggetid

[Hamburger1]

Har alltid likt å bevege meg, så jeg hadde en fordel. I starten var det vanskelig å holde seg på mølla over lengre tid. Jeg måtte finne motivasjon og lage mål før jeg startet med treningsøkten. Etter cirka 1 mnd så jeg framgang på både kroppen og kondisen, det ga meg motivasjon til å fortsette å jeg ville bli bedre og slå gamle rekorder. Etter det ble jeg avhengig av trening. Når du selv merker framgang vil det begynne å bli kjekt. For meg er det blitt en rutine, det vanskeligste er å komme seg ut av godstolen, når du først setter i gang med treningen så går det lett for seg.

[Teriyaki]

Begynte å trene da jeg var 16, er nå 22. De første tre ukene var det kjempeartig, men så ble jeg lei. Hadde mange uker hvor jeg kun trente sporadisk. Fra jeg var 17 ble jeg mer og mer glad i å trene, og har vært det siden. Klart det er tunge dager av og til hvor dørstokkmila er lang, men det er alltid så godt når man kommer seg i gang. Nå har jeg mindre tid enn tidligere, men prøver å trene tre ganger i uka. Ofte rekker jeg bare to. Men formen er likevel stigende.

[AnonymBruker]

Jeg må være ærlig å si at jeg synes ikke all trening er gøy jeg...

Spinning f.eks synes jeg ikke noe om.

Løfte vekter er heller ikke min favoritt.

Men jeg har en "avtale" med med selv om å trene 2 ganger styrke/vekter i uken. Pga helsen, og fordi alle er enig om at det er det shit^^

Saltrening derimot synes jeg er mye kjekkere. Men det gjelder å finne de timene som du synes er kjekke, og ikke minst instruktører du har riktig "kjemi" med.

Jeg er enig i at dørstokkmilen kan være lang - derfor en det lurt å få en treningskompis. Merker også at dersom jeg går på faste timer og småsnakker litt med de andre faste, så blir det litt mer forpliktende. Og så er det gøy å merke at en blir bedre.

Og kansje det bare er meg med jeg liker å prøve nye ting.

Anonymous poster hash: e8e8c...eb3

[challenger]

Trening har aldri, eller kommer aldri til å bli gøy.. Det er bare noe som må gjøres på lik linje med jobb!

[AnonymBruker]

Oj......det tok lang tid - og selv når jeg synes det var gøy, så var det like mange ganger et helvetes strev.

Men oftest var det OK bare jeg kom skikkelig igang om jeg gjorde det regelmessig og fulgte planen.

Oftest var det nok tiltak, var bare noe jeg tvang meg til - som ble gøy på enkelte av øvelsene, og følelsene etterpå var verdt det. Samt alle effektene jeg fikk; sov langt bedre, mindre vondt i nakke osv.

Anonymous poster hash: 81fff...4c8

[Gjest Tirkes]

Jeg har trent 3-4 dager i uka i ett år når august kommer. Jeg hater å trene. Jeg kjenner humøret synke før trening og sutrer meg avgårde. Men jeg er alltid sprettende stolt når jeg er ferdig. Det er et UNDER at jeg ikke er blant klysene som rapporterer mec check-ins og Runkeeper-statestikker på Facebook. For jeg har alltid kjempelyst til å skryte av meg selv når jeg er på vei hjem. To dager senere, så sutrer jeg som en furt unge fordi jeg må trene.

Så... dørstokkmila er der fortsatt for min del. Men vanen har vunnet over den, for jeg drar neste alltid ut og trener (men skulker iblant).

[Gjest Blondie65]

Jeg rapporterer på Facebook og det er fordi det holder meg i nakkeskinnet. Dvs at jeg jo ikke kan hoppe over trening.

[Emelisse]

Trening har aldri, eller kommer aldri til å bli gøy.. Det er bare noe som må gjøres på lik linje med jobb!

Samme her. Rent pliktløp. Blir ikke noe bedre verken med bedre form eller fastere fisk heller.

[Eudyptula]

Jeeg må ærlig innrømme at jeg ikke fikk sving på sakene før jeg fikk familie, og virkelig lærte å sette pris på disse stundene for meg selv... Nå synes jeg det faktisk er gøy å trene!

Jeg legger ikke lista veldig høyt for hvor ofte og hvor hardt jeg skal trene, og planlegger som regel i forveien når jeg skal ta turen på treningssenteret. Det hjelper meg også til å holde koken.

[Wilmus]

Da jeg plutselig ble fostermor til en liten som vile henge rundt halsen min heeeele tiden.. Da var det sååå godt å gå tur med hunden 2 timer hver dag og få litt pusterom! Dette var i vinter, og jeg passet på å gå tur på dagen for å få dagslys i tillegg til stillheten. (samboer jobber hjemme og har frøkna når jeg er borte)

Jeg har etter dette blitt helt avhengi av turene våre, og går gjerne to lange om dagen, evt jogger eller sykler meg en tur på kvelden også.

Jeg blir skikkelig rastløs og hyper ( eller ganske grinete) om jeg ikke kommer meg ut i skauen:)

[Inx]

Det tok tid, først måtte jeg bli komfortabel med øvelsene og apparatene som var til disp. 2 måneder kanskje, begynner å bli lenge siden nå

Har aldri savnet det å skulle løpe langt selv om jeg har gjort det en gang eller to i uka i årevis, blitt en vanesak. Omtrent som å stå opp før kl 06, det er et slit uansett hvor lenge man har gjort det, men etterhvert blir man litt sløv/døv for "smerten"

[Mormont]

Det tok kanskje tre-fire måneder. Treningslysten kom med en gang jeg begynte å se resultater og merke fremgangen. Er ikke sånn at jeg har like lyst til å trene hver eneste gang, men det er mye enklere nå enn det var for noen måneder siden.

[Gjest avocadoen]

Jeg vil aldri dra på trening uansett, men gjør det selv om jeg ikke vil. Så når jeg kommer på trening så klarer jeg ikke slutte å trene før jeg ikke kan gå

Endret 10. juli 2013 av avocadoen

[Lady]

Hvor lang tid tok det før jeg IKKE likte å trene? Det var motsatt for meg:p