Mister interessen med en gang han viser interesse

[AnonymBruker]

Aner virkelig ikke hvorfor jeg er sånn. Men jeg kan være litt interessert i en gutt, men med en gang han forteller om følelsene sine og hva han synes om meg, så blir jeg lei og gidder ikke henge med han mer.

Kanskje derfor jeg aldri har hatt kjæreste. Hm.

Jeg har veldig god selvtillit altså, det er ikke det. Vet ikke hva det er jeg. Hm.

Noen som kjenner seg igjen eller har noe å si?

Anonymous poster hash: d2f4f...29b

[MissEi]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Det var slikt helt til jeg traff han rette , da var det ikke kjekt å jakte lengre

[sjonkelrolf]

TS har et problem.

[AnonymBruker]

TS har et problem.

Hva er problemet mitt?

TS

Anonymous poster hash: d2f4f...29b

[sjonkelrolf]

Les din første post en gang til, så skjønner du hva jeg sikter til

[Freaky Fly]

Kjenner meg også igjen i det du sier. Tror det er vanligere enn man tror, og jeg har i grunn kommet frem til at det kan være fordi man ubevisst ønsker bekreftelse. Veldig irriterende, for man vil jo virkelig ikke være så kjip mot noen, men det er ikke så lett når følelsene bare tuller. Men føler det også har blitt lettere å "styre" etter jeg har blitt litt mer klar over det..

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen i det du sier. Tror det er vanligere enn man tror, og jeg har i grunn kommet frem til at det kan være fordi man ubevisst ønsker bekreftelse. Veldig irriterende, for man vil jo virkelig ikke være så kjip mot noen, men det er ikke så lett når følelsene bare tuller. Men føler det også har blitt lettere å "styre" etter jeg har blitt litt mer klar over det..

Hvordan da?

TS

Anonymous poster hash: d2f4f...29b

[AnonymBruker]

Det er ikke helt uvanlig nei... men jeg tror også at om du møter den rette (eller: en du virkelig er genuint interessert i og vil være sammen med), så føles det annerledes. Jeg har i hvert fall den erfaringen. Tror ikke han jeg er forelska i og sammen med kunne vært FOR pågående... i starten, jo, da er jeg mer sensitiv selv om jeg er betatt, så da er det fint om han er litt laidback, men likevel bekrefter at han er interessert ved å ta kontakt, foreslå ting vi kan gjøre sammen osv... men etter hvert har jeg satt pris på absolutt alt initiativ fra ham.

Anonymous poster hash: 2782e...74a

[Freaky Fly]

At jeg rett og slett ikke lar meg selv bli så innmari interessert sånn uten videre. Ikke at det skjer så ofte, men om jeg finner noen som kan virke interessant, så prøver jeg heller å bruke litt tid på å bli kjent før jeg "gir alt". Er heldigvis ikke ofte at det går såå langt at den andre personen blir ordentlig interessert, men. Ikke helt lett å forklare det, men jeg har bare blitt mer klar over det rett og slett - og lar ikke de små følelsene som kan dukke opp overta styringa helt, og blindt tro på at det er ekte følelser

Tror også det er som andre sier at om man finner en som virkelig passer, eller "the one", føles det nok annerledes.