Hva gjør mannen deres etter jobb, permisjon

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva mannen deres gjør når han kommer fra jobb, og du er i mammaperm!

Her i huset går jeg og babyen på trilletur, og handler som oftest middag ca i 1 tiden.. prøver å lage maten klart til manne kommer, men det går som oftest ikke..

Og når mannen kommer hjem er han ganske sliten! spessielt nå når de andre har ferie, og det er minnimalt med bemanning på jobben hans.. Han har en fysisk jobb og sliter seg godt ut!

Men mitt problem er at jeg er og ganske sliten.. babyen er 8 uker, og nå er jeg syk! Er helt sliten og har ikke krefter... Men mannen hjelper ikke til!

Jeg vasker kler, henger opp, handler mat, lager den, som oftest etter han er kommet hjem, vasker opp, og han slapper av etter han har vert på jobb!

Sån har det altid vert med oss! Jeg vet jeg har vert for snill med han, før vi fikk barn, men vi hadde diskutert mye på forhånn, der han låvet å hjelpe mer!

Men han er så sliten! å jeg får så dårlig samvittighet for at han skal være på jobb OG hjelpe mye til hjemme! Jeg går jo bare her liskom..,

Så det store spørsmålet er, hvordan har dere andre det??

Anonymous poster hash: aacce...810

[AnonymBruker]

De fleste som har vært på jobb, er da ganske slitne. Barn eller ikke. Men mannen ønsker jo å tilbringe tid med barnet sitt, så når han kommer hjem, overtar han "underholdningen" av barnet mens jeg slapper av eller gjør andre ting. Barnet vårt er 4 mnd og krever mer enn en åtte uker gammel baby, så skjønner ikke helt hva mannen din ikke orker.

Mener du at han ikke hjelper til med husarbeid? Her lar vi det flyte litt. Jeg tar litt innimellom og mannen tar det dom evt plager ham av rot.

Da vårt barn var 8 uker, sov hun mest, så krevde lite. Vi har aldri gått rundt og båret henne ol. jeg hører andre gjør.

Anonymous poster hash: 7a27a...452

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Det er lett å tenke at du "bare går der", men sannheten er jo at det er en fulltidsjobb og vel så det, å gå hjemme med baby. Det er jo dette som regnes som "jobben" til den som er i permisjon! Men siden far har en fysisk krevende jobb er jo også han sliten etter jobb. Går det an å løse det med at han passer babyen mens du lager maten/vasker/opp o.l. og at dere sørger for at begge er klar over hva som MÅ gjøres av husarbeid så han og kan bistå? Erfaringen her i huset er at jeg blir sliten av en hel dag med den lille (som er 8mnd og krever MYE) og jeg syns det er godt å stå og vaske opp eller pakke klær for jeg vet at pappan tar småen hvis han vil noe. Mental avslapping ;-) Og så ber jeg pappan sette på en vask eller huske å gjøre ditt og datt. Her blir det litt sånn at jeg er hjemme med lille mens pappan er på jobb til fire. Fra fire til leggetid kl.19 er det felles"arbeid" med lille og etter leggetid tar vi en rydderunde og gjør det som MÅ gjøres før begge finner sofaen. Funker fint her, men jeg må jo ofte be om hjelp eller minne på. Men sånn har det alltid vært og jeg forventer ingen endring ;-)

Anonymous poster hash: fdaaf...c06

[MissEi]

Det er begge sitt barn og begge må hjelpe til! I ALLE FALL NÅR DU ER SYK!

God bedring

[Redbull]

Mannen min hjelper meg i huset og med middagen, leker med barna våre og spiser sammen med oss. Han er ganske sent hjemme så det er leggetid på barna etter dette. Det gjør som oftest han mens jeg rydder oppe, eller så legger vi begge sammen før vi rydder sammen etterpå Aktiviserer mannen din babyen mens du lager middag da? Hadde jeg ikke hatt LYST så hadde ikke jeg tatt alt av husvask, klesvask, trening av hund osv i permisjonen, jeg gjør det kun fordi at det gir meg energi.

[AnonymBruker]

han tar seg av den lille når jeg lager mat og sånt ja! Det krever jeg, men etter mat, vil han gjerne "koble av" som han sier, å slappe av på dataen! Det forstår jeg godt, og det skal han få låv til og, men han glømmer så fort ut tiden, å sitter der så lenge at jeg må mase på at han ska bli ferdi..

Så han hjelper meg jo, jeg ser det nå at jeg gjerne syntes ekstra synn på meg selv når jeg er trøtt.. En stk mor som ikke fungerer når hun er trøtt ja!

Syntes det er greit å vite ca hvordan andre fordeler det! Tørr liksom ikke å si at jeg har rett, med alle de kjekke hormonene som springer løpsk her;)

-Ts

Anonymous poster hash: aacce...810

[Irja]

Du går ikke bare rundt! Det er ingen lek å gå hjemme. Han må bidra

[Gjest Elyssa]

Vi prøver å dele på det, men blir jo sånn at mye faller på meg.

Men nå har han veldig mye jobb da, så han sitter ofte med papirer på kveldene og sånn.

[Stinelin]

Mannen min har heldigvis bidratt masse med sønnen vår helt fra starten, og vi er begge enige i at å gå hjeme med baby kan være minst like krevende som å være på jobb, bare på en annen måte.

Når en av oss kommer hjem fra jobb er det det fortsatt ikke "fri" så lenge gutten er våken eller huset ser bomba ut.

Men vi prøver å se på det som et fellesprosjekt, slik at vi deler på det som skal gjøres før vi "dør" i hver vår sofa utpå kvelden.

Vi er bevisste på å kommunisere godt, og er ikke redde for å si hva vi føler. Vi kan f.eks avtale at vi kan sove en stund hver, det tar gjerne ikke mer enn en time så har begge fått hvilt litt. Det hjelper!

Ellers har vi et lite likestilt forhold nå, siden han har masse tungt fysisk arbeid ute, og det er mest effektivt at jeg styrer hus og hjem nå som jeg ikke kan være like aktiv som vanlig.

[Tomaten]

Syns nå ihvertfall at han kunne tatt oppvaska etter middagen...

Dette må jo gjøres om det er barn i hus eller ikke..

Den som lager mat, slipper å vaske opp...

Endret 9. juli 2013 av Tomaten

[Gjest Magdalene]

Har somregel alltid middagen klar til mannen kommer hjem.

Husarbeidet gjør vi uansett etterhvert som det trengs. Rydder F.eks alltid bort ting vi er ferdige med med en gang.

Vaskedamen vår vasker.

Da spiser vi middag, også rydder vi bort med en gang alle sammen, før det er litt lek/lesing med største og kos med minste.

Så legger vi som regel en unge hver.

Mannen pleier å støvsuge, og vaske over gulvene om det trengs.

Endret 10. juli 2013 av Magdalene

[Mafalda]

Jeg føler i grunnen at jeg har mye tid i permisjon, men det tror jeg kommer av at tilværelsen til vanlig er enda "verre". Så da blir det til at jeg tar mesteparten av husarbeidet og stort sett har middagen klar.

Men mannen har full forståelse hvis det er en dag jeg ikke har fått gjort stort, og da tar vi et tak sammen. Og så gjør han mye av oppfølgingsarbeidet med store barn som skal på dugnad, kamper og øvelser, og går tur med hunden. Så vi er vel omtrent like slitne når vi legger oss, og det er også en form for likestilling

Til TS, så synes jeg du bør lufte tankene dine med mannen din. Du sier at det alltid har vært sånn, og når du er misfornøyd med fordelingen i permisjonen tror jeg neppe det blir stort bedre etter permisjonen- når begge to er slitne etter jobb og må dele på barn og hus... Da er det greit om fordelingen fungerer sånn noenlunde!

[Gjest Duftlys]

Huff dette hørtes slitsomt og unødvendig ut. Da jeg hadde perm, overtok mannen med en gang han kom hjem. Han lagde mat, tok ungen og gjorde egentlig alt mens jeg fikk hvilt meg litt om jeg trang det, eller gått meg en tur/ta en tur på trening for å få lufta meg litt! Skulle bare mangle! Samme kommer jeg til å gjøre når han starter permen sin! Det er MYE mer krevende å gå hjemme i perm enn å jobbe! Det syns jeg hvertfall.

[AnonymBruker]

Når skal du få tid til å "koble av" da, TS?

Mannen din må skjønne at det blir lite egentid i spedbarnsperioden! Den lille tiden som er, bør fordeles godt. Ellers blir det bare bitterhet mellom dere.

Her tok mannen sin andel av babyjobben når han kom hjem.

Anonymous poster hash: fc5c7...b2a

[AnonymBruker]

Huff dette hørtes slitsomt og unødvendig ut. Da jeg hadde perm, overtok mannen med en gang han kom hjem. Han lagde mat, tok ungen og gjorde egentlig alt mens jeg fikk hvilt meg litt om jeg trang det, eller gått meg en tur/ta en tur på trening for å få lufta meg litt! Skulle bare mangle! Samme kommer jeg til å gjøre når han starter permen sin! Det er MYE mer krevende å gå hjemme i perm enn å jobbe! Det syns jeg hvertfall.

Oi, det der var nesten for mye synes jeg, men det kommer kanskje an på hvilken type jobb mannen din har. Jeg setter utrolig stor pris på å få ferdig middag når jeg kommer hjem fra jobb, men forstår at det kan være vanskelig noen ganger. Derfor prøver jeg alltid å ha middagen klar til han kommer hjem nå, men klarte det aldri helt i starten.

Anonymous poster hash: f4cb2...9a8

[Gjest Duftlys]

Oi, det der var nesten for mye synes jeg, men det kommer kanskje an på hvilken type jobb mannen din har. Jeg setter utrolig stor pris på å få ferdig middag når jeg kommer hjem fra jobb, men forstår at det kan være vanskelig noen ganger. Derfor prøver jeg alltid å ha middagen klar til han kommer hjem nå, men klarte det aldri helt i starten.

Anonymous poster hash: f4cb2...9a8

Det var i en periode hvor jeg var VELDIG sliten og smådeppa etter fødselen. Han skjønte det da var viktig at han tok i et ekstra tak, og det var VELDIG verdifult! Er klar over at det var veldig mye. Nå går ting så mye bedre, og da kan han og fint ta seg en tur noen timer på "gutterommet" sitt mens jeg har ungen. Han er i en alder hvor han er veldig lett å ha med å gjøre, så det er lite jobb med han syns jeg:) Poenget mitt er bare at en må hjelpe og avlaste hverandre når en er sliten! Det er bedre en er sliten og en opplagt, enn at begge er på felgen. Ja, han jobber som programmerer. Det er også hobbyen hans, så han sier helt oppriktig at jobben er lite krevende for han. Han blir sliten i topplokket fra tid til annen, men det er ikke fysisk krevende:)

[siebaeo]

Begge har jo vært på "jobb". I tillegg har jo ofte mor vært våken og ammet om natten. I tillegg til å skulle komme seg etter fødsel (dette varierer jo VELDIG så klart). Det burde være en selvfølge at husarbeid deles 50-50 eller mindre på mor på kveldstid. Enig i at vanlig jobb (så klart voldsomt varierende hva man jobber med, men la oss si kontorarbeid) er mindre slitsomt enn en litt krevende baby. At far må slappe av litt etter jobb er jo greit.. Men det må også mor! Synes du bør ta en alvorsprat med mannen din..

[Mafalda]

Det handler jo også litt om hva den som ikke holder på med baby eller husarbeid faktisk driver med. Jeg tar med glede det meste av babystellet og husarbeidet, men det er jo fordi mannen min kjører barn hit og dit eller står på sidelinja når poden spiller kamp. Hadde han kommet hjem fra jobben og slanget seg i sofaen eller sittet på pc hele kvelden, ville det føltes mye mer urettferdig. Og det er slik jeg tolker TS- mannen er i utgangspunktet "flink" til å la det meste hjemme falle på henne, og han fortsetter mønsteret i babytiden... jeg lukter virkelig full kræsj når begge skal jobbe fullt og arbeidet med hus og barn skal fordeles. Det er jo da moroa virkelig begynner.