Ikke invitert på felles familieferie - Hvorfor?

[Gjest Brynild]

Mine foreldre, min søster, samboer og deres felles barn skal på ferie sammen i sommer, og jeg er ikke invitert.

Jeg oppfatter ikke familieforholdet vårt som spesielt problematisk. Det kan være "krangling" over bagateller, men jeg tror ikke det er noe mer enn hva som er i andre familier.

Jeg føler meg litt fortapt og forlatt, og syns hele situasjonen er veldig trasig. Om det er noe med meg de ikke liker, kan de ikke fortelle meg dette så jeg kan gjøre noe med det? Jeg ser ikke hva det skal være, jeg prøver å være så hjelpsom jeg bare kan, spør ofte om det er noe jeg kan gjøre når jeg er på besøk hos søsteren min eller foreldrene mine, er blid og hyggelig, sier aldri nei når noen spør meg om noe.

Det finnes alltid to sider av en sak, og jeg klarer jo bare å se dette fra mitt synspunkt. Jeg lurer på hvordan dere som har vært på "andre siden av gjerdet" har følt når dere har måtte ta lignende valg, (og hva spesifikt var grunnen) hvor et eller flere familiemedlemmer har blitt utelatt fra fellesferier/aktiviteter?

Innspill mottas med stor takk

[Gjest Morteno]

Du kan jo bare spørre hva grunnen var? Kanskje de tenkte at det hadde vært koselig å dra med søstern + sambo og deres barn i denne omgang, og kanskje meg deg neste? Hvem vet.

Personlig hadde jeg satt pris på å ikke bli invitert på familieferier, men folk har jo forskjellig forhold til sin familie.

[Gjest Vampen]

Det er sikkert ikke noe galt.

I min familie har det alltid vært slik at besteforeldre noen ganger har dratt på ferie med et av sine barn med familie. Det har aldri vært negativitet, konflikter eller noe slikt som ligger til grunn. Det har ikke vært slik at man bevisst utelater noen, men heller har tenkt i retning av at det hadde vært hyggelig om også besteforeldre vil være med på en typisk småbarnsferie. Nå har ikke mine søsken barn, men om en av dem hadde dratt på ferie med foreldrene våre, så hadde det vært helt greit. Og om jeg hadde planlagt ferie med foreldrene våre, så hadde jeg nok ikke automatisk tenkt på å ta med søsken også. Begge er jo voksne, så jeg hadde regnet med at de hadde egne planer. Eller så hadde jeg rett og slett ikke tenkt over det engang, for jeg har ikke dratt på ferie med søsken siden vi ble voksne.

Det virker som om det generelle inntrykket ditt er at det ikke er noe galt mellom dere. Da hadde jeg stolt på det, og regnet med at det ikke handler om noe slikt. Om du har lyst til å være med, så kan du kanskje heller prate med dem og høre om det er plass til en til?

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg inviterer min onkel svært sjeldent er fordi han aldri inviterer til noe selv.

Hør med familien din du! Det er sikkert så enkelt som "vi trodde du ikke hadde råd" eller "skulle ikke du ditt og ditt?".

Anonymous poster hash: da299...5d4

[Gjest Magdalene]

Vi(meg, mann og barn) har to ganger siste årer vært på tur med min mor og stefar.

Begge gangene har vi tatt initiativ. Ikke så mye for meg og min manns del, men pga barna. Veldig stas å være på ferie sammen med besteforeldrene.

Har virkelig ikke tenkt tanken på at min søster føler seg utelatt..

Er du veldig ung?

Endret 9. juli 2013 av Magdalene

[Gjest Murica]

Høres ut som det er ferie med besteforeldre som er greia her, ikke at de nødvendig mener å utelate deg?

[Britt Banditt]

Du har ikke barn?

I så fall, tipper det er grunnen. Det er kanskje søstra di som vil ha med besteforeldrene til barna på tur?

[Gjest Naria]

Jeg opplevde at mamma og pappa inviterte med seg boren min og hans familie på påskeferie i fjellet et år. Jeg hørte ikke noe om dette før de kom hjem. Jeg ble skikkelig lei meg og kunne ikke skjønne hvorfor jeg var utelatt på den måten. Tok det opp med mamma og det viste seg at det bare var ubetenksomhet fra deres side. De hadde regnet med at jeg hadde andre planer av en eller annen grunn. Hun ble veldig lei seg og beklaget veldig.

Etter denne episoden har jeg alltid blitt inkludert dersom det er naturlig.

[AnonymBruker]

Høres ut som en typisk "ferie med besteforeldrene" sett fra barnefamiliens synspunkt. Det er vel ganske vanlig å reise på tur med besteforeldre, har jeg skjønt. De tenker helt sikkert ikke over at du tar deg nær av det. Har du flere søsken, eller er dere bare to?

For deg er jo den "gamle" familien din, mor far og dere søsknene, det du forbinder med familie. For din søster, er det vel den nye kjernefamilien hennes som står i fokus. Helt sikkert bare ubetenksomhet fra hennes side - og kanskje tror hun at det blir litt kjipt for deg å betale så mye for å være med på en barnevennlig sydenferie (er jo litt stress å reise med barn)

Jeg ville spurt om det gikk an for en til å slenge seg med - si at det høres så koselig ut å være med på familieturen.

Anonymous poster hash: 75c79...928

[AnonymBruker]

Dette tror jeg du har misforstått; om du hadde hatt barn ville de sikkert trodd du hadde interesse av å være med, siden dette virket som en "familien drar på tur og besteforeldre blir med".

Du kan jo spørre om dette var grunnen?

Anonymous poster hash: bd8db...8f1

[Biloba]

Enig med de andre, min bror med kone og barn har også feriert med både våre foreldre og hennes foreldre hver for seg. Vi har gode familieforhold. En gang passet uken tilfeldigvis med en løs ferieuke for meg, og da ble jeg invitert med. Det er nok en barneferie med besteforeldre :-)

[Gjest Brynild]

Jeg er 24, barnløs og jeg har en katt så det kan godt tenkes at det er grunnen til at de ikke har spurt mtp pass til pusen.

Tusen takk for svar og omtanke, det hjalp meg veldig Jeg skjønner nå jeg har hatt litt for stor fokus på meg selv og mine egne følelser, fremfor å se det logiske aspektet i det; det er bare en barneferie med besteforeldre

[AnonymBruker]

Mine foreldre, min søster, samboer og deres felles barn skal på ferie sammen i sommer, og jeg er ikke invitert.

Jeg oppfatter ikke familieforholdet vårt som spesielt problematisk. Det kan være "krangling" over bagateller, men jeg tror ikke det er noe mer enn hva som er i andre familier.

Jeg føler meg litt fortapt og forlatt, og syns hele situasjonen er veldig trasig. Om det er noe med meg de ikke liker, kan de ikke fortelle meg dette så jeg kan gjøre noe med det? Jeg ser ikke hva det skal være, jeg prøver å være så hjelpsom jeg bare kan, spør ofte om det er noe jeg kan gjøre når jeg er på besøk hos søsteren min eller foreldrene mine, er blid og hyggelig, sier aldri nei når noen spør meg om noe.

Det finnes alltid to sider av en sak, og jeg klarer jo bare å se dette fra mitt synspunkt. Jeg lurer på hvordan dere som har vært på "andre siden av gjerdet" har følt når dere har måtte ta lignende valg, (og hva spesifikt var grunnen) hvor et eller flere familiemedlemmer har blitt utelatt fra fellesferier/aktiviteter?

Innspill mottas med stor takk

Kanskje de ikke tenkte over det, at foreldra dine bare hengte seg på deres ferie i år, så tenkte de ikke på å spørre deg? Jeg selv reiser ilag med mine forledre i år på en liten sommerferietur her i Norge. Var jeg som spurte om de ble med så jeg slapp å reise alene med barn.

Så kanskje din søster med familie hadde planlagt en tur, og kom i snakk med foreldrene dine om turen, så ble det til at de også ble med. At det var ikke noen planlagt felles familietur.

Anonymous poster hash: aca9f...5a4

[AnonymBruker]

Det er mest sannsynlig ubetenksomhet, men det viser jo at foreldre prioriterer barn som gir dem barnebarn, selv om det nok kun er barnebarna som står i fokus. Det er ganske sårt for oss som ikke har barn av ulike grunner.

Anonymous poster hash: 6ccbb...3dc

[AnonymBruker]

Det er mest sannsynlig ubetenksomhet, men det viser jo at foreldre prioriterer barn som gir dem barnebarn, selv om det nok kun er barnebarna som står i fokus. Det er ganske sårt for oss som ikke har barn av ulike grunner.

Anonymous poster hash: 6ccbb...3dc

Vel, det er kanskje lettere for barnefamilier å foreslå felles ferier? Tror ikke det handler om prioriteringer her, selv om det kan hende det føles slik? Er ikke så naturlig for en singel 24-åring å foreslå for sine foreldre å ta en sydenferie sammen med henne.

Anonymous poster hash: 75c79...928

[AnonymBruker]

Jeg tror nok at tanken ikke har slått dem at du ville være med på, eller så har de vurdert det og kommet frem til at du ikke ville være med på "barneferie".

Men dersom det er noe du kunne tenke deg, så kan du jo ta det opp med dem?

Jeg er singel på samme alder, og selv om det ikke er min ideelle drømmeferie å dra med hele storfamilien og ørten barn - så kan det være kjekt noe ganger.

Og dessuten så har jeg liksom ikke så mange andre å feriere med... alle er jo etablerte og drar med sine kjærester.

Anonymous poster hash: d69ee...99c

[AnonymBruker]

Vel, det er kanskje lettere for barnefamilier å foreslå felles ferier? Tror ikke det handler om prioriteringer her, selv om det kan hende det føles slik? Er ikke så naturlig for en singel 24-åring å foreslå for sine foreldre å ta en sydenferie sammen med henne.

Anonymous poster hash: 75c79...928

Akkurat dette tenker jeg også. For meg var det helt uaktuelt, og veldig unaturlig, å reise på ferie med foreldrene mine etter at jeg ble voksne, og før jeg fikk egen familie. Da foretrakk jeg ferier med venner eller kjæreste.

I vår familie hender det at ett av søsknene med familie reiser på ferietur med foreldrene våre, og jeg har aldri tenkt over at det er rart at ikke flere er invitert med. Fint for mor og far, har jeg bare tenkt, også når vi har invitert bare dem med på tur.

Anonymous poster hash: 11757...42d

[AnonymBruker]

Stemmer for ubetenksomhet. Jeg kan ofte invitere familie fra andre deler av landet på besøk, slik at de da bor til meg og vi er sammen en helg. Jeg er det eneste søskenet som har kjøpt meg egen bolig med gjesterom. Da kan jeg fort glemme å be søsknene mine (som bor i samme by) med når vi skal finne på ting, eller lage middag. Jeg glemmer av dem rett og slett, siden jeg ser dem så sjeldent.

Anonymous poster hash: 41f1f...f43

[Jade]

Mulig du har skrevet det, og jeg har oversett det. Men er du sikker på at det ikke er din søster sin familie som har bedt foreldrene dine med på tur? Vi hadde med svigermor på tur en gang. Tenkte ikke at det kunne bli oppfattet feil av mannens søsken at vi ikke inviterte med oss dem også.