Når definere forholdet

[AnonymBruker]

Passert 6 mnd med dating nå, barn involvert så har aldri hatt noe ønske om å rushe ting..men nå kjenner jeg at jeg vil ha noe avklaring, jeg vil videre dersom vi ikke skal bli noe mer, leve livet og ikke måtte si 'opptatt' når flotte menn spør om en date. Altså dersom det ikke skal bli oss to. Mest av alt ønsker jeg vel å teste dette ut, jeg liker han utrolig godt, mye bedre enn hva jeg hadde planlagt (..) før vi gikk ut første gangen sammen. Ting har utviklet seg i riktig retning vil jeg si, det er nok dette med barn som er dealbreakeren evt..

Etter 6 mnd med tidvis intensiv dating (type 5-6-7 dager i uken når barnefri)- NÅR kan jeg spørre om statusen vår uten å skremme skiten ut av han?

:-p

Anonymous poster hash: a39a3...196

[AnonymBruker]

I dag?

Anonymous poster hash: 0fa6a...b07

[AnonymBruker]

Burde gått greit nå det

Anonymous poster hash: de34b...09a

[Gjest Anonym]

Bruk define- shampoo!

[AnonymBruker]

Bruk define- shampoo!

Fnis!

Anonymous poster hash: 0fa6a...b07

[AnonymBruker]

Synes ikke det høres for tidlig ut... nå har jeg innsett at folk muligens legger ulike ting i det å definere noe, eller hvor mye som skal til før man er kjærester, eller forskjellen på å date eksklusivt eller være kjærester. Men jeg tenker i hvert fall at det kan være på tide å snakke om hva man tenker framover - etter et halvt år bør det ikke bare være "fra gang til gang" lenger, etter min erfaring, men mulig å planlegge litt lenger fram. Og å snakke om hvordan man eventuelt ser for seg et langvarig forhold, hva man har av behov og ønsker.

Anonymous poster hash: f03e5...1af

[Gjest Gjest]

Er man ikke definert som kjæreste når det har gått 2-4 mnd, så er ikke vedkommende så interessert i annet enn puling.

[AnonymBruker]

Til Ab#6: tenker i grunn det samme. Jeg er ikke ute etter noen ring på fingeren, men jeg har selv gått fra å være ikkeklarforforhold til å tenke at kanskje er jeg det allikevel, rolig og forsiktig i så fall, teste ut om dette er noe vi kan få til å fungere, vi lever jo som kjærester nå mer eller mindre.

Gjest: Enig med deg i prinsippet, men stemmer ikke her. Sier ikke at han nødvendigvis er intr i meg som kjæreste, men han er ikke kun intr i pulings, han er faktisk nesten litt for lite opptatt av den biten for min smak. Dessuten er han også tidvis sammen med barna mine, sånt noe gidder ikke en pulevenn som vet det sitter en hissig ex i kulissene og lurer.

Jeg får mye spørsmål fra venner og familie og kolleger og div. for tiden, de som kjenner meg ler når jeg sier at jeg er singel, men jeg ER jo det per def. Det jeg tror jeg er ute etter, er å høre hva ha tenker for tiden fremmover, om han vurderer oss som potensielle kjærester eller what.

Anonymous poster hash: a39a3...196

[AnonymBruker]

Er man ikke definert som kjæreste når det har gått 2-4 mnd, så er ikke vedkommende så interessert i annet enn puling.

Akkurat dette er jeg enig i. Om man dater eksklussivt, hva er forskjellen fra å være kjærester?

Anonymous poster hash: cd7a4...d4b

[AnonymBruker]

Ab #9, enig i at forskjellen på ekslusiv dating og kjærester er liten, men det føles på en måte mindre seriøst å fremdeles date kontra å være et par. Er fremdeles litt redd for å binde meg på hender og føtter selv, men jeg er nok klar for å ta det et skritt videre. Eller avslutte.

Anonymous poster hash: a39a3...196

[AnonymBruker]

Ja, det er kanskje en forskjell på å date eksklusivt og å være et kjærestepar... Jeg tenker det uansett har mest å gjøre med hvor lenge en har kjent hverandre og hva en har gjort sammen. Kjæresten og jeg har (i ettertid?) sett på oss som et par siden romjula, selv om vi egentlig "bare" ble enige om å date eksklusivt da (nå følte jeg meg i kjærestemodus fra før det, men ikke han). Men det har i praksis vært en glidende overgang tror jeg, hvor vi har blitt mer sikre på hverandre etter flere og flere gode erfaringer sammen. Mulig begge vi er ganske forsiktige pga dårlige forhold tidligere, men bare det å se at vi kan tilbringe flere feriedager sammen uten å gjøre noe spesielt har vært en av "milepælene". Og å reise på ferie og se at det også går kjempefint. Det har gjort at vi gradvis har tenkt lenger og lenger framover - det og at følelsene ikke forsvinner da, men vokser seg sterkere. Vi har ikke hatt noen spesiell samtale om at "nå er vi kjærester", men har snakket om at joda, vi er jo sammen.

Vel, det var jo helt på siden av tråden, egentlig. Planlegger dere ting framover, eller tar dere datene fra gang til gang? Er det noen typiske kjæresteting dere IKKE gjør sammen? Jeg tenker at på en måte kan man uansett vokse seg inn i en relasjon dersom ting føles riktige og utvikler seg. Samtidig er nok det litt naivt fordi man da ikke vet hva den andre tenker, man bare tar for gitt at begge er inneforstått med det samme. Og sånt kan det bli usikkerhet og misforståelser av. Så bottom line: Jeg synes ikke det er for tidlig om du hører med ham hva han tenker, når du uansett er der selv at du trenger en avklaring. Dette er jo ikke for å rushe inn i noe, pushe ham eller for å få en eller annen umoden bekreftelse på at den andre "elsker deg" osv, men et naturlig trinn i et forhold.

Anonymous poster hash: f03e5...1af

[Gjest Gjest]

Ja, det er kanskje en forskjell på å date eksklusivt og å være et kjærestepar... Jeg tenker det uansett har mest å gjøre med hvor lenge en har kjent hverandre og hva en har gjort sammen. Kjæresten og jeg har (i ettertid?) sett på oss som et par siden romjula, selv om vi egentlig "bare" ble enige om å date eksklusivt da (nå følte jeg meg i kjærestemodus fra før det, men ikke han). Men det har i praksis vært en glidende overgang tror jeg, hvor vi har blitt mer sikre på hverandre etter flere og flere gode erfaringer sammen. Mulig begge vi er ganske forsiktige pga dårlige forhold tidligere, men bare det å se at vi kan tilbringe flere feriedager sammen uten å gjøre noe spesielt har vært en av "milepælene". Og å reise på ferie og se at det også går kjempefint. Det har gjort at vi gradvis har tenkt lenger og lenger framover - det og at følelsene ikke forsvinner da, men vokser seg sterkere. Vi har ikke hatt noen spesiell samtale om at "nå er vi kjærester", men har snakket om at joda, vi er jo sammen.

Vel, det var jo helt på siden av tråden, egentlig. Planlegger dere ting framover, eller tar dere datene fra gang til gang? Er det noen typiske kjæresteting dere IKKE gjør sammen? Jeg tenker at på en måte kan man uansett vokse seg inn i en relasjon dersom ting føles riktige og utvikler seg. Samtidig er nok det litt naivt fordi man da ikke vet hva den andre tenker, man bare tar for gitt at begge er inneforstått med det samme. Og sånt kan det bli usikkerhet og misforståelser av. Så bottom line: Jeg synes ikke det er for tidlig om du hører med ham hva han tenker, når du uansett er der selv at du trenger en avklaring. Dette er jo ikke for å rushe inn i noe, pushe ham eller for å få en eller annen umoden bekreftelse på at den andre "elsker deg" osv, men et naturlig trinn i et forhold.

Anonymous poster hash: f03e5...1af

Det der har jeg også opplevd, vi drev og gjorde kjæresteting, folk såg på oss som et par, han utnyttet min evne til å gi sterk emosjonell støtte og jeg gjorde "kjærestetjenester", men han hadde ingen intensjoner om å gi meg tittelen kjæreste. Etter 9 mnd fikk jeg nok og begynt å date andre fyrer, deriblant han jeg er med nu. Jeg skal ikke si at fyren din er likens som min xdate, men hvis du føler du gir og gir og ikke får like mye tilbake, så er det på tide å prøve å date andre fyrer i tillegg. Kanskje er gullegget der.

Endret 9. juli 2013 av Gjest

[AnonymBruker]

Det der har jeg også opplevd, vi drev og gjorde kjæresteting, folk såg på oss som et par, han utnyttet min evne til å gi sterk emosjonell støtte og jeg gjorde "kjærestetjenester", men han hadde ingen intensjoner om å gi meg tittelen kjæreste. Etter 9 mnd fikk jeg nok og begynt å date andre fyrer, deriblant han jeg er med nu. Jeg skal ikke si at fyren din er likens som min xdate, men hvis du føler du gir og gir og ikke får like mye tilbake, så er det på tide å prøve å date andre fyrer i tillegg. Kanskje er gullegget der.

Vet ikke om du mente meg (som du siterte) eller trådstarter men vi har i hvert fall definert oss som et par etter hvert (det skal også sies at det har vært noen ytre omstendigheter som har holdt oss tilbake litt lenger enn om alt var ideelt)... Og begge har gitt av seg selv underveis, så det har vært veldig fint og gjensidig helt fra vi traff hverandre, selv om premissene var helt annerledes da.

Men veldig enig med deg. Over tid synes jeg ikke en kan ha bare et uavklart, om enn eksklusivt forhold. Og når en føler at en selv trenger en avklaring, da er tiden moden for det, tenker jeg. Uansett om man kanskje ikke får det svaret man ønsket seg, får man i hvert fall en mulighet for å gå videre og ikke investere mer tid og følelser.

Anonymous poster hash: f03e5...1af

[Euphemia]

Er du sikker på at han ikke ser på dere som kjærester? 5-6-7 dager i de barnefri ukene høres såpass stabilt og hyppig ut at jeg kan ikke forstå at det kan defineres som noe annet enn et kjæresteforhold. Men det er bare meg, da.

Jeg synes du skal ta det opp i dag! Heia!

[Gjest Gjest]

Men veldig enig med deg. Over tid synes jeg ikke en kan ha bare et uavklart, om enn eksklusivt forhold. Og når en føler at en selv trenger en avklaring, da er tiden moden for det, tenker jeg. Uansett om man kanskje ikke får det svaret man ønsket seg, får man i hvert fall en mulighet for å gå videre og ikke investere mer tid og følelser.

Anonymous poster hash: f03e5...1af

Godt poeng.

[AnonymBruker]

Jeg får mye spørsmål fra venner og familie og kolleger og div. for tiden, de som kjenner meg ler når jeg sier at jeg er singel, men jeg ER jo det per def. Det jeg tror jeg er ute etter, er å høre hva ha tenker for tiden fremmover, om han vurderer oss som potensielle kjærester eller what.

Anonymous poster hash: a39a3...196

Bare en liten kommentar til denne: Jeg tror ikke en skal bry seg altfor mye om hva venner og kjente sier. Da jeg fortalte at jeg hadde møtt en fin fyr, definerte de ham med en gang som "typen din", "har dere ikke snakket om hvorvidt dere er kjærester" osv etter sånn ca en måned eller to. På den tiden hadde vi bare truffet hverandre 5-6 ganger, maks, og han var ganske nysingel. Men jeg vet jo at jeg selv ble preget av de forventningene andre hadde, selv om det var helt perfekt for meg at vi tok ting i et rolig tempo.

Anonymous poster hash: f03e5...1af

[AnonymBruker]

Ja, det er kanskje en forskjell på å date eksklusivt og å være et kjærestepar... Jeg tenker det uansett har mest å gjøre med hvor lenge en har kjent hverandre og hva en har gjort sammen. Kjæresten og jeg har (i ettertid?) sett på oss som et par siden romjula, selv om vi egentlig "bare" ble enige om å date eksklusivt da (nå følte jeg meg i kjærestemodus fra før det, men ikke han). Men det har i praksis vært en glidende overgang tror jeg, hvor vi har blitt mer sikre på hverandre etter flere og flere gode erfaringer sammen. Mulig begge vi er ganske forsiktige pga dårlige forhold tidligere, men bare det å se at vi kan tilbringe flere feriedager sammen uten å gjøre noe spesielt har vært en av "milepælene". Og å reise på ferie og se at det også går kjempefint. Det har gjort at vi gradvis har tenkt lenger og lenger framover - det og at følelsene ikke forsvinner da, men vokser seg sterkere. Vi har ikke hatt noen spesiell samtale om at "nå er vi kjærester", men har snakket om at joda, vi er jo sammen. Vel, det var jo helt på siden av tråden, egentlig. Planlegger dere ting framover, eller tar dere datene fra gang til gang? Er det noen typiske kjæresteting dere IKKE gjør sammen? Jeg tenker at på en måte kan man uansett vokse seg inn i en relasjon dersom ting føles riktige og utvikler seg. Samtidig er nok det litt naivt fordi man da ikke vet hva den andre tenker, man bare tar for gitt at begge er inneforstått med det samme. Og sånt kan det bli usikkerhet og misforståelser av. Så bottom line: Jeg synes ikke det er for tidlig om du hører med ham hva han tenker, når du uansett er der selv at du trenger en avklaring. Dette er jo ikke for å rushe inn i noe, pushe ham eller for å få en eller annen umoden bekreftelse på at den andre "elsker deg" osv, men et naturlig trinn i et forhold. Anonymous poster hash: f03e5...1af

Takk for alle svar!

Veldig fint å lese litt om deres tanker og erfaringer, selv om jeg jo vet at jeg er nødt til å ta dette opp med daten min.

Vi planlegger en del ting sammen, planlegger når vi skal ses, hva vi skal gjøre når vi treffes, hyttetur, mulig annen type tur...så tas noen ting på sparket.

Kjæresteting vi ikke gjør sammen...njei, egentlig ikke, i hvertfall ikke ting man burde forvente på dette tidspunktet i "forholdet" i hvertfall. Eneste måtte være at vi ikke lever ut passion og div. der ute foran folk, men tror ikke han er typen/vi er typene til å gjøre det uansett, vi er nok litt glad i å beskytte privatlivet vårt begge to.

Jeg er litt frem og tilbake på dette her kjenner jeg, er litt irritabel og sensitiv for tiden (på mangt og mye) så kan hende det er dèt som er problemet mitt akkurat nå, men jeg er litt der at faen heller, kan vi ikke bare komme frem til hva som er greien vår nå. Jeg er nok litt "eksepert" på å stenge av og jeg merker jeg gjør det i forhold til han, for å beskytte meg selv. Jeg kommer ikke til å åpne opp heller før jeg får noe mer konkret tilbake vet jeg....evt. om ting drøyer for lenge og jeg ikke har motet til å ta den Store samtalen, så bare forlater jeg hele situasjonen og går videre...tror jeg. Feigt kanskje...men vet ikke om jeg orker eller tør å gi bort hjertet mitt til en mann som ikke skriker ut at han vil ha en del av det.

Mange sier at man ikke har noen ting å tape på å gi ting et forsøk, gi av seg selv...men jeg føler det er mindre skremmende å gi så lite at dersom ting skjærer seg, så kan jeg traske videre uten å måtte hilse på kjelleren igjen. (var en tur nedenom der etter brudd for et år siden, etter 11 år i forhold...selv om det var jeg som til slutt var den som gikk. Vet ikke om jeg er 100% over det enda).

Anonymous poster hash: a39a3...196