AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 #1 Skrevet 8. juli 2013 Vi har vært sammen mange år. Føler ting ble helt annerledes da vi flyttet sammen. Han har hele tiden studert og jeg har vært så stolt av han, spesielt da han jobbet ved siden av studiene. Han ble ferdig på høyskolen i fjor, men sa aldri noe om hvordan det gikk med eksamener ol. Da jeg spurte sa han bare "det går greit" og snakket om noe annet. Han har nå tatt et ekstra år, da det viste seg at han strøk noen fag. Jeg spurte i mai når eksamen var å han sa, de har vært. Jeg spurte hvordan det gikk å svaret jeg fikk var "det gikk bra" ja så hva skjer nå? Skal du ikke søke jobb? Nei, det er så vanskelig å få jobb. Han har ikke giddet å prøve en gang, så han har bare fortsatt i deltidsjobben han hadde som student. Jeg prøver å pushe litt på han, og sier at du bør prøve å få deg en fast jobb med en levedyktig inntekt. Han sier han skal, men han gjør det ikke. Mannen er 25 år og burde vært i fast jobb! Det er jeg som eier leiligheten. Han er utrolig lat og giddelaus ovenfor meg. Han vil ikke finne på noe for han er så sliten, å går gjerne å legger seg midt på dagen. Når det er fint vær vil jeg gjerne kose meg ute, men han vil ligge inne å sove. Når han ikke gjør det er han hjemme hos mamma og pappa. Han er der så og si hver dag, ellers er han å finner på gutteting med kamerater. Han har vært min store kjærlighet i alle år, men etter vi flyttet sammen har inntrykket blitt noe annet. Han er ekstremt lat, tiltaksløs, og bryr seg fint lite om fremtiden sin. Han har ingen mål, og jeg sikter ikke til at han skal ha store mål som å bli ingeniør tekniker, lege eller pilot. Vil bare at han skal være litt mere mann! Han burde føle at han skal kunne ta vare på meg og oss om vi en gang får barn. Men han oppfører seg som en drittunge, en 16 åring, som kun vil sove, spille Xbox eller være med "gutta". Å nå begynner jeg virkelig å tvile på om dette er mannen i mitt liv. Vanskelig avgjørelse når jeg elsker han så høyt, men samtidig irriterer han vettet av meg, og det er ikke en sånn mann jeg ser for meg resten av livet mitt med og få en familie.Anonymous poster hash: c41f0...e2c
Gamerfrue Skrevet 8. juli 2013 #2 Skrevet 8. juli 2013 off, så dumt! Dette er jo tross alt en ting som det i grunn ikke skal så mye til for å gjøre noe med (fra hans side), men som har potensiale til å velte hele forholdet. Jeg tror kanskje du burde prate med ham for å forstå hvor frustrerende/turnoff og truende for deres forhold en så "liten" ting faktisk er. Jeg tviler på at han ser problemet på samme måte. 4
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 #3 Skrevet 8. juli 2013 Hva er han utdannet som? Anonymous poster hash: f0ecb...158
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 #5 Skrevet 8. juli 2013 Har ikke lyst å si det da jeg er redd for å bli gjenkjent, men det er en utdanning som kan gi gode jobbmuligheter med en bra lønn. En annen ting som er sårende er at han ikke sier noe til meg. Jeg må spørre å grave. Er vell naturlig å dele med kjæresten sin etter flere år hvordan det gikk med eksamen osv. Å når jeg først spør bør han være ærlig! Ikke snakke det bort å si at det går bra når det ikke gjorde det. Det har jeg jo skjønt. Men han kan da jobbe som noe annet? Hvertfall søke?Anonymous poster hash: c41f0...e2c
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 #6 Skrevet 8. juli 2013 Har ikke lyst å si det da jeg er redd for å bli gjenkjent, men det er en utdanning som kan gi gode jobbmuligheter med en bra lønn. En annen ting som er sårende er at han ikke sier noe til meg. Jeg må spørre å grave. Er vell naturlig å dele med kjæresten sin etter flere år hvordan det gikk med eksamen osv. Å når jeg først spør bør han være ærlig! Ikke snakke det bort å si at det går bra når det ikke gjorde det. Det har jeg jo skjønt. Men han kan da jobbe som noe annet? Hvertfall søke?Anonymous poster hash: c41f0...e2c Det er nok noe han ikke forteller, kanskje han ikke har fått vitnemålet? Anonymous poster hash: f0ecb...158 2
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 #8 Skrevet 8. juli 2013 Han snylter ikke. Han har da litt inntekt gjennom deltidsjobben, så vi deler alt av utgifter. Men en voksen mann på 25 år burde være intressert i å ha en fast jobb. Det irriterer meg den slappe holdningen hans. Han er ikke noe familiemann. Jeg misunner de damene som har en ståpå mann som jobber, klipper plen og er en skikkelig familie far. Han kommer aldri til å bli det! Han klarer ikke se sitt eget problem. Anonymous poster hash: c41f0...e2c
Gjest Gjest Skrevet 8. juli 2013 #9 Skrevet 8. juli 2013 Han snylter ikke. Han har da litt inntekt gjennom deltidsjobben, så vi deler alt av utgifter. Men en voksen mann på 25 år burde være intressert i å ha en fast jobb. Det irriterer meg den slappe holdningen hans. Han er ikke noe familiemann. Jeg misunner de damene som har en ståpå mann som jobber, klipper plen og er en skikkelig familie far. Han kommer aldri til å bli det! Han klarer ikke se sitt eget problem.Anonymous poster hash: c41f0...e2c Vel, men du vet hva du har å gjøre. 1. Få vite (på en eller annen måte) hva som foregår. 2. Ta ei avgjørelse på grunnlag av det. 3. Lykke til. 1
Havbris Skrevet 8. juli 2013 #10 Skrevet 8. juli 2013 Du sier du elsker han høyt men irriterer vettet av deg når det gjelder noen sider ved han. Har du noen gang tenkt over om du på en eller annen måte påvirker han slik at han fremstår som mere tiltaksløs enn han kanskje er? Jeg spør fordi jeg vanligvis har en oppfatning om at et samliv inneholder to partnere som bidrar hver for seg. Og den som skriver på KG forsøker ofte å fremstille seg selv som mye bedre enn sin partner. 2
Havbris Skrevet 8. juli 2013 #11 Skrevet 8. juli 2013 Han snylter ikke. Han har da litt inntekt gjennom deltidsjobben, så vi deler alt av utgifter. Men en voksen mann på 25 år burde være intressert i å ha en fast jobb. Det irriterer meg den slappe holdningen hans. Han er ikke noe familiemann. Jeg misunner de damene som har en ståpå mann som jobber, klipper plen og er en skikkelig familie far. Han kommer aldri til å bli det! Han klarer ikke se sitt eget problem.Anonymous poster hash: c41f0...e2c Og hvis det er dette du kanskje ubevisst kommuniserer til han så blir han ikke bedre. Hvis han opplever at du ikke synes han er bra nok, så blir han ikke bedre. Du ønsker en annen mann enn det du har og da er det kanskje tid for å sette sluttstrek. Du sier du elsker han, men du elsker ikke alle sidene ved han. 2
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 #12 Skrevet 8. juli 2013 Slapp av , gutten er bare 25. Han tar jo sine utgifter og jobbe skal han gjøre i 45 år til. Om han slacker litt med deltidsjobb nå spiller vel ingen rolle. Fortsatt bare ungdommen! Anonymous poster hash: 8b3a2...d8e 1
Gjest Gjest Skrevet 8. juli 2013 #13 Skrevet 8. juli 2013 Han vet nok selv om det er lett eller vanskelig å få jobb i fagfeltet. Jeg har mange ganger blitt overasket over hvilke yrkesgrupper som kan slite med å få seg jobb.
mammamora90 Skrevet 8. juli 2013 #14 Skrevet 8. juli 2013 (endret) Har ikke lyst å si det da jeg er redd for å bli gjenkjent, men det er en utdanning som kan gi gode jobbmuligheter med en bra lønn. En annen ting som er sårende er at han ikke sier noe til meg. Jeg må spørre å grave. Er vell naturlig å dele med kjæresten sin etter flere år hvordan det gikk med eksamen osv. Å når jeg først spør bør han være ærlig! Ikke snakke det bort å si at det går bra når det ikke gjorde det. Det har jeg jo skjønt. Men han kan da jobbe som noe annet? Hvertfall søke?Anonymous poster hash: c41f0...e2c Det kan jo være at han føler det som et stort nederlag at han strøk i noen fag og måtte ta det om igjen? Jeg tror noen kanskje måler verdien av seg selv etter hvor bra de gjør det på skole/jobb osv? Og kanskje det var derfor at han ikke sa så veldig mye til deg om det fordi han var litt redd for hva du kom til å tenke om ham etter det? Spesielt om du har veldig høye krav til at han skal være en "ståpå - mann" til en hver tid? Endret 8. juli 2013 av mammamora90 1
Gjest Gjest Skrevet 8. juli 2013 #15 Skrevet 8. juli 2013 Det kan jo være at han føler det som et stort nederlag at han strøk i noen fag og måtte ta det om igjen? Jeg tror noen kanskje måler verdien av seg selv etter hvor bra de gjør det på skole/jobb osv? Og kanskje det var derfor at han ikke sa så veldig mye til deg om det fordi han var litt redd for hva du kom til å tenke om ham etter det? Dette høres veldig logisk ut, særlig med tanke på at TS nå vurderer å gå fra han siden han ikke er ambisiøs nok.
Gjest anonym Skrevet 8. juli 2013 #16 Skrevet 8. juli 2013 Synes du virker overfladisk ts! Du sier du husker du var så betatt av han i begynnelsen sa han studerte og hadde ekstrajobb ved siden av. Det høres ut som du ikke ser hele han, hele mennesket! Han føler sikkert dette presset ditt. Gutten er bare 25! Synes han bør finne seg ei, som elsker alle sidene hans, så får du lete videre etter en ståpåmann, overfladisk som du er! Er du kanskje golddigger og? Stakkars fyr , var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt... Kanskje han og er deprimert, for alt du vet.., han blir det iallefall med å være med deg ts!
Gjest anonym Skrevet 8. juli 2013 #17 Skrevet 8. juli 2013 Du virker som du bare er interessert i en partner som presterer ts. Stakkars typen din! Håper han finner ei som ser andre kvaliteter i han.
sol87 Skrevet 8. juli 2013 #18 Skrevet 8. juli 2013 Synes du virker overfladisk ts! Du sier du husker du var så betatt av han i begynnelsen sa han studerte og hadde ekstrajobb ved siden av. Det høres ut som du ikke ser hele han, hele mennesket! Han føler sikkert dette presset ditt. Gutten er bare 25! Synes han bør finne seg ei, som elsker alle sidene hans, så får du lete videre etter en ståpåmann, overfladisk som du er! Er du kanskje golddigger og? Stakkars fyr , var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt... Kanskje han og er deprimert, for alt du vet.., han blir det iallefall med å være med deg ts! Vel, golddigger er hun nå ikke, siden det er hun som eier leiligheta. Jeg synes ikke hun er ovefladisk heller, det er ikke noe galt å søke et visst ambisjonsnivå. Men kanskje hun har valgt feil partner? 1
Gjest Anonym Skrevet 8. juli 2013 #19 Skrevet 8. juli 2013 Vi har vært sammen mange år. Føler ting ble helt annerledes da vi flyttet sammen. Han har hele tiden studert og jeg har vært så stolt av han, spesielt da han jobbet ved siden av studiene. Han ble ferdig på høyskolen i fjor, men sa aldri noe om hvordan det gikk med eksamener ol. Da jeg spurte sa han bare "det går greit" og snakket om noe annet. Han har nå tatt et ekstra år, da det viste seg at han strøk noen fag. Jeg spurte i mai når eksamen var å han sa, de har vært. Jeg spurte hvordan det gikk å svaret jeg fikk var "det gikk bra" ja så hva skjer nå? Skal du ikke søke jobb? Nei, det er så vanskelig å få jobb. Han har ikke giddet å prøve en gang, så han har bare fortsatt i deltidsjobben han hadde som student. Jeg prøver å pushe litt på han, og sier at du bør prøve å få deg en fast jobb med en levedyktig inntekt. Han sier han skal, men han gjør det ikke. Mannen er 25 år og burde vært i fast jobb! Det er jeg som eier leiligheten. Han er utrolig lat og giddelaus ovenfor meg. Han vil ikke finne på noe for han er så sliten, å går gjerne å legger seg midt på dagen. Når det er fint vær vil jeg gjerne kose meg ute, men han vil ligge inne å sove. Når han ikke gjør det er han hjemme hos mamma og pappa. Han er der så og si hver dag, ellers er han å finner på gutteting med kamerater. Han har vært min store kjærlighet i alle år, men etter vi flyttet sammen har inntrykket blitt noe annet. Han er ekstremt lat, tiltaksløs, og bryr seg fint lite om fremtiden sin. Han har ingen mål, og jeg sikter ikke til at han skal ha store mål som å bli ingeniør tekniker, lege eller pilot. Vil bare at han skal være litt mere mann! Han burde føle at han skal kunne ta vare på meg og oss om vi en gang får barn. Men han oppfører seg som en drittunge, en 16 åring, som kun vil sove, spille Xbox eller være med "gutta". Å nå begynner jeg virkelig å tvile på om dette er mannen i mitt liv. Vanskelig avgjørelse når jeg elsker han så høyt, men samtidig irriterer han vettet av meg, og det er ikke en sånn mann jeg ser for meg resten av livet mitt med og få en familie.Anonymous poster hash: c41f0...e2c DET HØRES IKKE UT SOM OM DERE PASSER SAMMEN OVERHODET: DU ER BLITT KJÆRRRRING; IKKE HAN! OG AT HAN ER SLITEN: KANSKJE HAN ER DEPRIMERT??? EIER DU INGEN FORM FOR FORSTÅELSE?? ALT SKAL PASSE INN I `PLANENE` DINE, FAMILIE ETC...OG DU KLAGER OVER AT HAN ER MED SIN FAMILIE...? SUKK!...GRRR.
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 #20 Skrevet 8. juli 2013 Vet du sikkert at han sto på de eksamene han tok opp igjenn? Er det at han strøyk igjenn at han ikke søker jobb innen det han er utdannet til? Og kanskje fått seg en knekk og blitt litt deprimert? Eller er han sliten av å ha studert pluss hatt en deltidsjobb at han vil ha en liten periode der han får ta seg inn igjenn og slappe av litt. For å studerer + jobb er ganske hardt i lengden. Og det da ikke hjelper at du maser på han. Det blir jo bare mere slitsomt. Anonymous poster hash: c743f...6dc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå