Søvn

[AnonymBruker]

Jeg ser at ingen av dere ser på det som noe problem at dere ammer, bysser og triller baby i søvn frem til ungen er over året, og det forundrer meg! Har dere ikke et liv utenom baby? Jobber dere ikke etter ett år hjemme? Ønsker dere ikke å få en hel natts søvn uten oppvåkning? Tror dere ikke baby har godt av å sove hele natten gjennom?

Mine har alltid sovet i egen seng som har vært helt inntil min seng, med ene siden nede. Slik lå de til de var ca. 4 måneder og slutt på nattamminga. Etter det var det egen seng på eget rom. De har sovet gjennom natta siden de var 5 måneder, og legginga har jeg vært konsekvent med fra begynnelsen. Jeg legger de ned, gir smokk og koseklut, klapp og kos og går ut. De sovner "av seg selv". Har de våknet og grått har jeg gått inn og trøstet mens de fortsatt er i sin egen seng. Da de har roet seg har jeg gått ut igjen.

Ja, ALLE ER FORSKJELLIGE, men det er da lov å gjøre det enklere for seg selv? Ihvertfall da ungen er ett år.

Tror dere at dere er bedre mødre fordi dere bysser og styrer på slik at ungen ikke selv finner roen og klarer å sove natten gjennom? Det er vel heller motsatt!

Anonymous poster hash: 402b8...382

[Gjest HappyWaffle]

er vel ingen som tror de er bedre mødre av den grunn man er den beste moren for sitt barn, men folk har forskjellige meninger om ting. mange mener at amming er eneste måten å gi barnet mat på i starten og andre nekter og amme. noen har barn som sover hele natten alene fra første stund og andre har barn som må opp å bysses på grunn av feks kollik. hva andre mødre gjør er det vel egentlig ingen som trenger å bry seg om hvis de vil ha hjelp så spør de gjerne

[AnonymBruker]

Ja vi er forferdelig og har begredelige liv uten annet innhold enn å bysse, amme, dulle og dille med de bortskjemte ungene våre. Du er vårt største forbilde, den ultimate mamma!

Men ikke alle er så talentfulle som mødre desverre.

Anonymous poster hash: 8d0d6...3d2

[Gjest Elyssa]

Kjære AB. Jeg ser at du konsekvent unngår spørsmålet om hva du hadde gjort hvis dette ikke gikk?

Ungen bare skrek når du la h*n ned og nektet å roe seg før du tok h*n opp igjen. Hva da?

Synes du det hadde vært greit å la ungen ligge å hyle til h*n sovnet av utmattelse?

Og hvis du gjør - har du forståelse for, eller i det minste respekt for at andre ikke synes det, og da gjør det som skal til for at ungen sover?

Håper virkelig du svarer på spørsmålet mitt, for klarer ikke ta deg seriøst når du konsekvent går inn på tråder og kverulerer uansett hva som blir sagt, og nekter å svare ordentlig på noe som helst.

[AnonymBruker]

Hvem er 'dere'?

Anonymous poster hash: b12b7...ba1

[AnonymBruker]

Kjære AB. Jeg ser at du konsekvent unngår spørsmålet om hva du hadde gjort hvis dette ikke gikk?

Ungen bare skrek når du la h*n ned og nektet å roe seg før du tok h*n opp igjen. Hva da?

Synes du det hadde vært greit å la ungen ligge å hyle til h*n sovnet av utmattelse?

Og hvis du gjør - har du forståelse for, eller i det minste respekt for at andre ikke synes det, og da gjør det som skal til for at ungen sover?

Håper virkelig du svarer på spørsmålet mitt, for klarer ikke ta deg seriøst når du konsekvent går inn på tråder og kverulerer uansett hva som blir sagt, og nekter å svare ordentlig på noe som helst.

Vel jeg har svart på det om du leste innlegget skikkelig. Selvsagt lar jeg ikke ungen ligge å gråte alene. Jeg trøster, PÅ rommet, aller helst i sengen. Dersom baby må taes opp gjør jeg selvsagt det, men jeg tar da ikke ungen med ut i vogna og begynner å trille, eller, enda værre, ut i bilen, som jeg har lest noen gjør for å få ungen til å sove!

Det er ganske logisk at dersom man legger baby ned da man ser at den er i ferd med å sovne, i stede for å la ungen sovne på brystet o.l. så venner baby seg til å sove alene! Man trenger ikke mange hjernecellene for å forstå det.

Det mest ekstreme jeg har lest her i det siste er ei som har ei datter som reiser seg opp i senga etter at de har lagt henne. Hun reiser seg, og står i senga. Noe alle gjør da de klarer det. Denne moren finner da ut at istede for å gjøre det logiske, som er å legge baby ned igjen dersom den begynner å gråte og ikke klarer å legge seg ned selv, så tar hun opp ungen som snart er ett år og bysser henne i søvne PÅ ARMEN! Hvor smart er det? Er det bra for ungen mener dere?

Anonymous poster hash: 402b8...382

[AnonymBruker]

Hvem er 'dere'?

Anonymous poster hash: b12b7...ba1

Virker som det er de fleste her inne! Jeg er egentlig ganske sjokkert over mangelen på grunnleggende logikk her!

Anonymous poster hash: 402b8...382

[Nerine_]

Jeg ser at ingen av dere ser på det som noe problem at dere ammer, bysser og triller baby i søvn frem til ungen er over året, og det forundrer meg! Har dere ikke et liv utenom baby? Jobber dere ikke etter ett år hjemme? Ønsker dere ikke å få en hel natts søvn uten oppvåkning? Tror dere ikke baby har godt av å sove hele natten gjennom?

Mine har alltid sovet i egen seng som har vært helt inntil min seng, med ene siden nede. Slik lå de til de var ca. 4 måneder og slutt på nattamminga. Etter det var det egen seng på eget rom. De har sovet gjennom natta siden de var 5 måneder, og legginga har jeg vært konsekvent med fra begynnelsen. Jeg legger de ned, gir smokk og koseklut, klapp og kos og går ut. De sovner "av seg selv". Har de våknet og grått har jeg gått inn og trøstet mens de fortsatt er i sin egen seng. Da de har roet seg har jeg gått ut igjen.

Ja, ALLE ER FORSKJELLIGE, men det er da lov å gjøre det enklere for seg selv? Ihvertfall da ungen er ett år.

Tror dere at dere er bedre mødre fordi dere bysser og styrer på slik at ungen ikke selv finner roen og klarer å sove natten gjennom? Det er vel heller motsatt!

Anonymous poster hash: 402b8...382

Hvorfor tror du ikke at barn som blir bysset/ammet/trillet osv sover hele natten? Og hvordan får du det til at "vi" ikke har annet å gjøre, det tar nødvendigvis ikke særlig lang tid å bysse eller trille ett barn til det sovner.

Mine har samsovet og to av dem har sovet natten gjennom før de var 4 mnd.

Det er forsåvidt også anbefalt å ha babyen på samme rom i minst 6 mnd i forhold til krybbedødrisiko, så det at du har hatt dine på egne rom fra 4mnd er ingenting å skryte av

Og når vi snakker om tid til å gjøre andre ting, har ikke du bedre ting å gjøre enn å bry deg om hva andre gjør med barna når de skal sove?

Endret 8. juli 2013 av Nerine_

[Gjest Riskjeks]

Jeg ser at ingen av dere ser på det som noe problem at dere ammer, bysser og triller baby i søvn frem til ungen er over året, og det forundrer meg! Har dere ikke et liv utenom baby? Jobber dere ikke etter ett år hjemme? Ønsker dere ikke å få en hel natts søvn uten oppvåkning? Tror dere ikke baby har godt av å sove hele natten gjennom?

Mine har alltid sovet i egen seng som har vært helt inntil min seng, med ene siden nede. Slik lå de til de var ca. 4 måneder og slutt på nattamminga. Etter det var det egen seng på eget rom. De har sovet gjennom natta siden de var 5 måneder, og legginga har jeg vært konsekvent med fra begynnelsen. Jeg legger de ned, gir smokk og koseklut, klapp og kos og går ut. De sovner "av seg selv". Har de våknet og grått har jeg gått inn og trøstet mens de fortsatt er i sin egen seng. Da de har roet seg har jeg gått ut igjen.

Ja, ALLE ER FORSKJELLIGE, men det er da lov å gjøre det enklere for seg selv? Ihvertfall da ungen er ett år.

Tror dere at dere er bedre mødre fordi dere bysser og styrer på slik at ungen ikke selv finner roen og klarer å sove natten gjennom? Det er vel heller motsatt!

Anonymous poster hash: 402b8...382

Jepp. Det er derfor jeg har hatt ungene mine i sengen min, ammet dem i søvn osv. Fordi jeg ikke gadd å fly inn og ut av soverommet til en hylskrikende unge...

[Susa]

Tror du virkelig at du har svaret? Hahahaha, skal gjerne sett deg prøve med gutten her i huset! Tror du ikke de fleste av oss prøver å gjøre så godt vi kan? Kan ikke skjønne hvorfor de "perfekte" mødrene alltid skal hakke og se ned på oss som sliter.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg tror at med enkelte nyfødte babyer så har man valget mellom å jobbe med å få babyen til å sove i egen seng og sovne av seg selv, eller gjøre det som funker med en gang; amming, byssing, trilling osv.

Har man ikke en veldig "enkel" baby så er det ikke "bare" å legge den ned og så sover den helt av seg selv. Da tror jeg mange prioriterer søvn på raskest mulig måte. Spesielt som førstegangsmamma, har i hvert fall jeg valgt det som funket best der og da, og så har jeg heller tatt "kampene" etter hvert som vi ser at det er andre løsninger som ville fungere bedre.

[Teriyaki]

Så heldig du er da som hadde så enkle babyer.

Her har også gutten sovet i egen seng fra dag en, men han har likevel ikke sovet gjennom natten før han har vært over året. Ved legging har jeg lagt baby rett ned etter siste amming (sent på kveld da kolikken var ferdig for kvelden) de første ukene, men en dag gikk det ikke lenger, og jeg måtte gjøre det som skulle til. Hvis ikke hadde han ligget våken hylskrikende i flere timer før han hadde sovnet av utmattelse.

Den eneste som har hintet om å være bedre mor her er jo du?

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg skal prøve å komme med min historie...

Da sønnen vår var liten måtte vi ofte bysse han i søvn. Han var plaget av mild kolikk og hadde dermed mye vondt i magen. Dette gjorde at han ikke fikk sove. Eneste som hjalp var enten å amme-, bysse eller trille han i søvn. Dette gjaldt på dagtid. Tro meg, vi prøvde alt. Men til slutt blir du såpass desperat og du vil jo gjerne at babyen skal få sove også... Uansett sov han bare 30 minutter av gangen (på dagtid).

Du aner ikke hvor misunnelig jeg var på venninner som bare kunne legge babyen i vogna, og da kunne babyen sove i timesvis. Jeg gjorde ikke noe annerledes enn dem, men sønnen min klarte ikke å sovne fordi han skek og skrek og skrek og hadde vondt.

På nettene sov han heldigvis bedre. Når han våknet for å amme sovnet han ved brystet. Dette ble et stort problem, fordi han ikke fikk rapet. Noe som igjen gjorde at han fikk mer vondt i magen. Jeg brukte derfor noen ganger opp mot en time på å få han til å rape.

Kolikken ble behandlet av manuellterapeut. Hun knakk i nakken og ryggen hans.. Han hadde mye låsninger og ble gradvis bedre da han var 5-6 mnd. Kolikk og låsninger i nakke/rygg kjennetegnes ofte også av at babyen ikke klarer å ta smokk og flaske... Noe som dessverre var tilfelle hos oss. Det ble derfor vanskelig for meg å komme meg ut :-( Jeg prøvde flere ganger, og da jeg ringte hjem sket pappaen med å få i gutten mat. Han hylskrek i bakgrunnen. Jeg ble ganske lenket til hjemmet, men prøvde å gjøre d beste ut av det. Jeg ba folk hjem til oss, tok m babyen når jeg skulle bort, ammet rett før jeg dro så jeg kunne være ute noen timer osv. Dette bke jo bedre da han begynte m litt grøt, fruktmos ol. Da måtte han ikke nødvendigvis ammes.

Jeg og et par venninner fikk barn samtidig. Mens de var i lykkerus og mente livet m baby var helt fantastisk, følte jeg det helt motsatt. Jeg satt m en skrikerunge som ikke ville sove og skrek mye. Jeg skjønner godt at dette er vanskelig å forstå når man ikke har vært der selv. Hun ene venninna mi har nå fått nr to og innrømte her om dagen at nå skjønte hun litt mer av hvordan jeg hadde hatt det. Hun slet da med å få den nye babyen til å sove...

Poenget mitt, TS, er at jeg feks ikke trillet sønnen vår i søvn fordi jeg ville det eller fordi jeg mente at d var best. Jeg gjirde d fordi jeg ikke hadde noe valg!! Det tok laaang tid å avvenne han med det, og jeg var spent på hvordan det skulle gå i bhg. Det gikk heldigvis uten problemer og de kunne bare legge han ned i vognen så sovnet han. Men hjemme i helgene var det likevel ikke snakk om å bare bli lagt ned.. Men etterhvert gikk d seg til og.

Jeg er enig i at det er noen rare tråder her om dagen der d virker som at mødrene skjemmer bort barna. Det er sikkert ofte tulfellet også... Men det fins faktisk også oss som har prøvd alt også. Jeg følte meg ganske mislykket når jeg tok på meg gummistøvler og regntøy for å trille, mens venninnene mine la babyen til å sove i lekegrinda...

Anonymous poster hash: 3cde2...c36

[Lilla-dings]

Vel vel vel, her oppmuntres det til diskusjon. Her kommer mitt bidrag!

Min datter sovnet ikke av seg selv før hun var 2 måneder, frem til da sov hun kun dersom hun fikk sove sammen med oss. Jaja, tenkte vi - og gjorde det vi kunne for at hun ikke skulle gråte og for å få henne til å sove. Etter at hun ble 2 måneder begynte hun å sove av seg selv, og så deilig som det var.. Vi hadde 3 deilige måneder på det viset, og atpåtill sluttet hun å spise på natten - vi hadde jo ren luksus.

Så begynte problemene. Hun krevde kos, pjusk og nærkontakt for å sovne i en alder av 5-6 måneder, og til og med da strevde hun. Vi antok at det var tannproblemer, og tenkte at vi holdt ut for en periode. Dager ble til uker, uker ble til måneder og etterhvert begynte vi å følge med feberen. Hun hadde jevlig feber, og vi antok at dette også var relatert til tenner. Hun våknet mer og mer i hysterisk gråt på natten, og leggingen ble verre og verre - men vi lot henne ikke gråte og trøstet henne. Etter to måneder på denne måten og NULL tenner dro vi til legen, forklarte problemet og fikk påvist UVI. Hun fikk medisin, og ble straks en annen baby å legge.

Så glad jeg er nå for at vi aldri lot henne gråte. En baby uttrykker seg gjennom gråt, og at en baby vil ha kroppskontakt med foreldre er ikke noe babyen vil for å være vanskelig. Mi jente behøvde voksenkontakten som trøst fordi det var vondt å ha UVI.

Når det er sagt, så tåler jeg å høre gråt. Jenta mi får absolutt ikke viljen sin hele dagen lang. Hun er veldig utålmodig og suttrer en del dersom hun ikke får til nøyaktig det hun hadde tenkt, og det tåler jeg å høre på uten problemer. Jeg tar henne ikke opp og dikke-dukker med henne for det minste lille knyst. MEN, når det gjelder leggningen skal det etter min mening være trygt, koselig og ikke noe barn og foreldre gruer seg til. Som regel er det en årsak til at en baby ikke legger seg, og enten det er kosebehov eller smerte, så fortjener de oppmerksomheten.

[Redbull]

Vi har også alltid gjort slik som deg ts. De har vært i seng kl 19 fra dag en, aldri trengt byssing og bæring. Syns det er uvaner, men jeg forstår jo at noen må. Nå har vi hatt to veldig enkle barn da, så jeg ser ikke på folk som må bysse og bære som noe annet enn de som ikke gjør det. Vi er alle forskjellige, voksne som barn.

Edit: Må legge til at barna mine ALDRI ligger alene å gråter. Vi har brukt svøping og opp-ned metoden, så det har vært minimalt med gråt her

Endret 9. juli 2013 av Redbull

[Orchideae]

Det mest ekstreme jeg har lest her i det siste er ei som har ei datter som reiser seg opp i senga etter at de har lagt henne. Hun reiser seg, og står i senga. Noe alle gjør da de klarer det. Denne moren finner da ut at istede for å gjøre det logiske, som er å legge baby ned igjen dersom den begynner å gråte og ikke klarer å legge seg ned selv, så tar hun opp ungen som snart er ett år og bysser henne i søvne PÅ ARMEN! Hvor smart er det? Er det bra for ungen mener dere?

Anonymous poster hash: 402b8...382

Her er det meg du sikter til. For det første er ikke dette noe som gjøres hver gang, men når hun holder det gående leeeenge. For det andre bysser jeg henne heller i 10-15 minutter enn å holde på med legging i 3-4-5 timer. For å holde på så lenge hver kveld er hverken godt for henne, meg, faren hennes eller forholdet.

Det er ekstremt trangsynt å kun se se egen situasjon og ikke forstå at andre har en anben situasjon.

[AnonymBruker]

Her er det meg du sikter til. For det første er ikke dette noe som gjøres hver gang, men når hun holder det gående leeeenge. For det andre bysser jeg henne heller i 10-15 minutter enn å holde på med legging i 3-4-5 timer. For å holde på så lenge hver kveld er hverken godt for henne, meg, faren hennes eller forholdet.

Det er ekstremt trangsynt å kun se se egen situasjon og ikke forstå at andre har en anben situasjon.

Står hun da og gråter i senga?

Anonymous poster hash: d2649...a60

[stella K]

Nå må du hjelpe meg ts.. jeg er lei byssing og rugging på babyen for å få han til å sovne. Han er nå snart 5 mnd og vi er klar for å være litt strengere med leggingen. Nå legges han i senga og begynner å gråte etter to- tre min. Da bysser vi litt eller slår løst på rompa. Han sovner på ca 30 min. Saken er at det virker som han vil ha mer og mer service. Hvordan kutte denne uvanen og lære han å sovne selv? Konkrete råd ts?

[Orchideae]

Står hun da og gråter i senga?

Anonymous poster hash: d2649...a60

Hun legges ned og to sekunder senere står hun og gråter..