nå skal jeg stille meg skikkelig lagelig til for hugg

[Manolo]

Bullshit! Hvis han virkelig hadde elsket deg så hadde han ENTEN gitt faen i familien og vært sammen med deg likevel(hvis det var fare for liv, så hadde han rømt med deg), ELLER latt deg gå! Han hadde ihvertfall ikke gjort saken verre for deg ved å mase og kjempe for å få deg til å bli. Han vet at du mest sannsynlig må leve livet alene og aldri få barn. Er det noe han ville ønsket for en person han elsker? Nei!

[Gjest Vampen]

Enig.. Herregud - kom deg unna og skaff deg en mann du kan elske i offentlighet og stifte familie med. Dette kommer du til å angre på ellers!

Det er også noe med det at om det er feks kultur/religion som gjør at han liksom MÅ gifte seg og få barn med en dame som skal flytte hit, så ser neppe den samme kulturen/religionen/whatever så blidt på skilsmisse heller.

[Gjest Miranda2011]

Jeg er Camilla parker bowles..

Mannen jeg elsker, og som elsker meg, har fått seg en kjæreste. Vi kan ikke ha et liv sammen av ulike årsaker, og mens han på sikt må skape en familie med hun nye (jeg hadde ham først), så får jeg to år med ham i skjul, før hun kommer til Norge. Jeg får to år nå, så får hun ham og de skal få en familie, siden får jeg årene etter at ungene hans blir store nok til at han kan skille seg. Det er feil på så mange måter, jeg har ikke ord...og likevel kan jeg ikke gjøre annet. Fordi jeg elsker ham så intenst at å leve uten ham, ikke er et alternativ. Jeg prøvde å gå, å være sterk, men han kjempet så intenst for at jeg skulle bli, at jeg til slutt ikke hadde krefter igjen til å kjempe i mot. Jeg er utmattet og utslitt. For sliten til å ikke være med ham.

Det er så bakvendt som det kan få blitt, men det er sånn det er, og jeg skal faen meg stå i det, og håpe på at jeg en dag klarer å gå.

Jeg er verdens svakeste fordi jeg elsker ham.

Jeg er Camilla, og det er faen meg pyton.

Så kom med all skytsen dere har.

Anonymous poster hash: 1d675...0dc

Det er ofte sånn at en elsker det en ikke kan få, når en får det, er kanskje ikke den kjærligheten så stor likevel.

Finn deg en annen, skal du virkelig vente i 20 år på en mann som du mest sannsynlig aldri får?

[AnonymBruker]

*hugge*

Anonymous poster hash: 34547...0d3

[AnonymBruker]

De har ikke barn sammen enda. Men han kan ikke velge meg av kulturelle årsaker.

Anonymous poster hash: 1d675...0dc

Musling?

Anonymous poster hash: 64502...dad

[AnonymBruker]

Jeg har vært i din situasjon med en mann hvis familie hadde lovet ham bort en god stund før han møtte meg. Vi fortvilte lenge over hva vi skulle gjøre.

Hans mor ville blitt "stengt" ute fra all sosial kontakt med andre enn egen familie om forlovelsen ble brutt. Hun han var lovet bort til ville ikke få andre ekteskapstilbud enn tilbud som andre/tredje,/fjerde-kone da hun ville bli sett på som uegnet kone-emne.

Dette til tross, etter samtale med sin bror, flykte fra alt og risikere å miste all kontakt med hele sin familie for resten av livet.

Jeg kunne ikke stå for å ha forårsaket ødeleggelsen av to menneskers liv for å kunne gifte meg med ham og i lengden ville dette tære på vårt forhold. Og hva om vi kom til skilsmisse? Da ville han stått helt alene i verden.

Jeg sa nei.og han giftet seg med henne som lovet. Han ringte meg fra "bryllupsreisen" (de reiste ingensteder, han reiste hjem) og vi gråt og gråt men begge måtte bare gå videre.

Han er i dag, 13 år etter, lykkelig gift med henne han giftet seg med. De har 3 barn, den første er oppkalt etter meg, med islamsk vri (hans kone vet ingenting om oss eller meg).

Jeg kan med hånden på det hjertet som føltes som knust dengang si at vi tok den rette avgjørelse.

Du må bli "voksen" og innse realiteten av at han er tapt for deg og det er hans eget valg. Noen av de samme komponenter er mest sannsynlig i hans tilfelle. Han har valgt deg bort for storfamilien og de båndene vil bare styrkes over årene etterhvert som hans søstre og brødre også får/har barn og kusiner og fettere kommer til.

Han kommer aldri tilbake til deg. 18 års samliv, en familie bundet sammen med storfamilien, du vil aldri få ham tilbake. Du er kanskje hans kjærlighet nå, men ikke sterkt nok til at han er villig til å velge deg til tross for all motstand han vil møte. Du er dog beleilig nå.

Du vil sitte i 18 år og vente og tro på at en mann med familie med bånd vi nordmenn ikke helt kan forstå skal knuses for en kjæreste fra ungdommen?

Kast gjerne bort to år med ham fremover men kast i det samme fra deg tanken om at du vil se noe til ham etter at han er godt og vel gift.

Wake up and smell the marriage.

Anonymous poster hash: a1d42...4a1

[Gjest Gjest]

Bullshit! Hvis han virkelig hadde elsket deg så hadde han ENTEN gitt faen i familien og vært sammen med deg likevel(hvis det var fare for liv, så hadde han rømt med deg), ELLER latt deg gå! Han hadde ihvertfall ikke gjort saken verre for deg ved å mase og kjempe for å få deg til å bli. Han vet at du mest sannsynlig må leve livet alene og aldri få barn. Er det noe han ville ønsket for en person han elsker? Nei!

Nei, det fungerer ikke slik. Mennesker i slike kulturer kommer ikke opp på vårt vestlige selvstendige nivå i sin personlighet. DE forblir mye godt blivende mentalt i fjortisstiden, der hvor tilhørigheten til en gruppe er viktigst.

[AnonymBruker]

Camille Parker Bowles fikk prinsen til slutt. Tok vel nærmere 30 år, men.

Anonymous poster hash: 3b081...442

[AnonymBruker]

Åja, haha. Kan nok stemme. Hovedinnlegget var bare litt rart skrevet, man kan ikke ta det for gitt at alle vet hvem camilla er og jeg er så vant til at søndag er den store tulle/trolle-tråd-dagen.

Anonymous poster hash: 28f31...151

Det var ikke rart skrevet. Det er du som ikke har kunnskap nok om kjente personer.

Anonymous poster hash: f91e6...3d9