Sliten i hodet og åndsfraværende.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er gravid i 15. uke, og har den siste måneden følt veldig på at jeg er "sliten i hodet". Det vil vel egentlig si, at jeg mangler mentalt overskudd. Før hadde jeg mange prosjekter på gang og mange baller i lufta. Nå orker jeg nesten ikke å forholde meg til disse tingene, jeg er i alle fall ikke så overskudsaktig som før.

Og svangerskapstrettheten har lagt seg, så dette føles mer mentalt.

Jeg orker for eksempel heller ikke å se tv lenge etter å ha vært ute, å lese en bok eller å høre på kjæresten min snakke. Jeg blir så sliten av det! Og klarer av og til nesten ikke å snakke fordi hjernen "demper meg" på en måte. Synes også at språket mitt er blitt dårligere, og jeg føler meg mer åndsfraværende også.

Jeg har litt hormoner som herjer i kroppen, men føler meg ikke desidert "trist og motløs" som ved en depresjon, selv om jeg er sårbar - jeg har jo allikevel tenkt tanken, kan det være at jeg går i den retning?

Jeg vil gjerne ha dette barnet, og ser frem til det kommer. Men jeg orker ikke å gå ut å handle ting/klær til det (det er allikevel for fjernt for meg og føles for tidlig), men jeg ser andre gjør det. For jeg orker fysisk, men ikke mentalt.

Jeg lever nok inne i min egen "gravidverden", og kanskje det fyller mer enn jeg tror, sånn ubevisst liksom.

Har dere hatt det sånn? Høres det "farlig ut" eller som helt normalt?

Anonymous poster hash: 9227f...805

[AnonymBruker]

Jeg kan jo legge til, at jeg orker å høre kjæresten prate, bare i mer moderate mengder enn før. Jeg blir fort sliten i hodet av det når han først setter i gang.

Trådstarter.

Anonymous poster hash: 9227f...805

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut for meg. Å være gravid innebærer en enorm omveltning for kroppen og hele livet, og hjernen prøver kanskje å forberede seg på det som kommer? Samtidig bruker du krefter rent fysisk også, det er mye som skjer nå.

Snakk med kjæresten din og forklar hvordan du har det slik at dere er på nett, det er utrolig viktig uansett hva det gjelder fremover. Bruk tida, ikke stress, det er jo lenge til barnet kommer uansett!

Følg med om energien og overskuddet kommer tilbake, eller ikke. Om det blir verre bør du kanskje tenke å om det kan være mer enn bare omstillingen, og be om å få snakke med noen. Jeg fikk fødselsdepresjon etter fødsel, og fikk god hjelp av psykiatrisk sykepleier gjennom fastlegen min.

Men aller helst tror jeg at det går over, bare gi deg selv tid, ikke stress med å "føle riktig".

Anonymous poster hash: 6e7ee...31c

[AnonymBruker]

Går som regel over, bare pass på å spise ofte og riktig, drikk mer enn du pleier og HVIL mer enn du pleier!
Hardkjør for kroppen å lage et nytt menneske

Anonymous poster hash: 6a91f...9cc

[desert_rose]

Hadde det akuratt likt, orka ikke snakke særlig i perioder rett og slett, føltes som det tok alle krefter. Tror det er heller fornuftig prioritering; koppen bruker mesteparten av energien på å forme det fantastiske lille mennesket i magen din. Gull verdt!

[AnonymBruker]

høres kjent ut.

Jeg var ikke meg selv nå først i tredje trimester.

Og klær osv? Det ville jeg ikke kjøpe, jeg trodde ikke engang på at jeg skulle komme så langt som jeg har gjort i svangerskapet, og ville egentlig ikke kjøpe noen ting før han var ute av magen. Fremdeles liker jeg ikke å kjøpe ting, men man må visst gjøre litt.... Så ja, kjenner meg igjen.

Anonymous poster hash: 1552f...6d6

[AnonymBruker]

Jepp, det er normalt.

Sålenge du ikke føler det utmattet også fysisk så er det ingen grunn til å oppsøke lege.

Jeg hadde ikke bekymret meg Ingen av de tingene du nevner er unormalt, selv om det er uvant for deg.

Anonymous poster hash: aadbe...7c3

[Dyregod]

Jeg hadde det også sånn i deler av svangerskapet. Men det gikk over etter noen uker, så det trenger altså ikke å bety at du kommer til å være sånn hele svangerskapet. Det er også en positiv side ved å være dårlig i svangerskapet, da føler du deg helt topp etter fødsel Sånn var det med meg ihvertfall

Hold ut, du får en fantastisk premie til slutt!

[Gjest Duftlys]

Du er normal Jeg var sånn i starten av graviditeten, og det ble mye bedre når 1.trimester var over Lytt til kroppen og hvil deg når du trenger det