"Vennesex"

[Gjest Anonymous]

Har rota meg borti den aller beste vennen jeg har hatt det siste året..... nå er vedkommende blitt forelsket i meg.....og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...... Det er verdens beste menneske....og vi har MAAASSSEE felles interesser, snakker samme språk og kommuniserer unormalt bra! Får meg alltid til å le, er morsom, spennende mm.... er UTROLIG glad i ham....... men vet ikke om mine følelser betyr DYPT VENNSKAP eller KJÆRLIGHET...... vet bare at vi har det kjempe bra ilag......men er egentlig ikke forelsket på den måten at det er sommerfugler i magen.....

Har hatt sex....og de siste ukene har vi vel egentlig vært sammen, selv om det ikke har vært offisielt..... Nå vil vedkommende ikke fortsette, fordi følelsene er for sterke.....

Jeg reagerer med å bli deppa, trist.......er så ufattelig glad i ham.....

Noen som har erfaring med at et sånt forhold kan funke? Har aldri møtt et menneske som er så lett og prate med, så morsom, så mye liv ol....men føler ingen direkte forelskelse...bare det at det er godt å være med hverandre....

[Gjest Fighter]

Definer forelskelse. Hveken jeg eller noen andre kan avgjøre m dere skal bli kjærester eller ikke, men utfra det du forteller høres dere ut som et bra par. Må forelskelsen være en eksplosiv følelse?

[Gjest Anonymous]

tror du kan være en av de heldige.

Å starte et forhold på vennskap må jo være det beste.

Mye grunnleggende ligger til rette.

At du ikke har forelskelsefølesen, trenger ikke å si noe nå.

Det som er herligt med et slikt forhold er at det er noe som bygger seg opp for hver dag omtrent.

Du blir mer og mer glad i han og mer og mer forelsket.

Det kan bli et dypt og inntenst forhold.

Lykke til! Kjenn etter om det føles lett og behagelig :-)

[:-) anna]

Slutt å overanalysere og følg magefølelsen.

All kjærlighet utvikler seg ikke fra stormende forelskelse.

Gi ham og dere en sjanse... det verste som kan skje er at det ikke går... men det vet du ikke før du prøver.

[Fru Snurp]

Måtte bare svare på denne tråden :-)

Jeg og en av mine aller beste venner innledet et forhold. Vi var offisielt ikke sammen, men i praksis var vi vel egentlig det likevel. Jeg hadde mange motstridende følelser rundt det, og var redd for hva som ville skje med vennskapet vårt når "det var over". Jeg var ikke stormforelsket (ikke han heller for den saks skyld), men jeg var selvsagt utrolig glad i ham. Vi hadde en nært og godt vennskap og stor respekt for hverandre. Alt det var jeg veldig redd for at vi hadde ødelagt ved å være intime.

Etterhvert utviklet ting seg i sitt eget tempo. Vi stolte på magefølelsen, og nå, 4 og et halvt år senere er vi bare 4 uker unna bryllup :-)

Vennskapet vi startet med har dannet et trygt og viktig fundament i vårt samliv. Og om jeg ikke var stormforelsket den gangen, så er jeg det ihvertfall nå :-)

[Gjest MrsL]

Siste innlegget her var som jeg skulle sagt det selv. Jeg var heller ikke kjempeforelsket i begynnelsen, men vi hadde det gøy sammen, var på bølgelengde, ville de samme ting i livet og bla bla bla :-)

........og nå gifter vi oss om 2 måneder.........

og jeg elsker ham mer og mer for hver dag som går :-)

[Fru Snurp]

Vi er heldige vi MissG :-)

[Gjest MrsL]

Jepp