Fra samsoving til egen seng

[Gjest Maria_Marihøne]

Jenta vår er nå 6mnd. Frem til nå har vi samsovet. Det vil si vi har alltid lagt henne i vår seng først. Tidligere brukte vi å legge henne over i sin egen seng når vi la oss, og hente henne igjen når hun skulle ha mat.

Så ble hun syk for en stund tilbake og da lå hun i vår seng hele natta, og slik har det fortsatt frem til nå.

Nå ammer jeg ikke lenger, og det er flere netter nå hvor hun har sovet hele natta uten å våkne for mat.

Vi har prøvd å legge henne over i sin egen seng, men da blir hun plutselig lys våken og nekter å sove igjen.

Noen tips for å få henne til å sove i egen seng? Vi har bare ett soverom, så hun har ikke eget rom. Vi kan ha senga hennes inntil vår, men det er ikke mulighet til å fjerne den ene siden.

Jeg tror både hun og jeg (og hvertfall pappa) vi sove bedre i hver vår seng

[AnonymBruker]

Du vil ikke si at dere har et problem med å venne ungen deres av med samsoving??? Tør du innrømme det får du en premie, for her på KG har ingen problemer med det! De bare legger ungen i egen seng og vips så sover de, for de har blitt så trygge av samsovingen, skjønner du!

Råd: En unge på 6 måneder kan ikke nekte å sove, en eller annen gang blir hun så trett at hun sovner. Ha senga inntil deres, våkner hun så klapp litt på henne og vis at dere er der. IKKE ta henne opp! Trøst henne i senga HENNES. Grpter hun, så gjør hun det, da, men du er der derfor blir det ikke traumatisk for henne slik mange her inne påstår. Trøst henne i senga hennes. Da vil det ikke ta lang tid før hun skjønner at senga hennes er trygg, du er der selv om hun ligger i egen seng, og du hører henne dersom hun gråter.

Råd til de som vurderer samsoving: Ikke gjør det!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

[Gjest Maria_Marihøne]

Takk for råd(tror jeg:p )

Vi har ikke sett på det som et problem før, for da kunne hun ligge deler av natta i egen seng. Men nå som hun kun vil ligge mellom oss og vi sover dårligere, er det blitt et problem.

Skal prøve å trøste henne i hennes seng uten å ta henne opp. Hun gråter ikke, bare ligger å pludrer og tuller.

[Gjest pysepusen]

Råd til de som vurderer samsoving: Ikke gjør det!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

Vi brukte litt tid på dagen hvor han fikk bli kjent med senga si. Satt oppi mens vi satt utenfor og prata med ham. Så la vi han i sin egen seng når det var leggetid. Har hatt god erfaring med opp-ned-metoden. Det tok noen dager så sov han trygt og godt i sin seng fra leggetid av

[Gjest pysepusen]

Om hun bare ligger og pludrer/tuller hadde jeg latt henne ligge og gå ut Vi har kun gått inn ved gråt.

[Gjest Maria_Marihøne]

Vi skulle prøve opp-ned metoden, men "problemet" er at hun ikke gråter. Hun blir bare våken og kaster seg rundt og snakker og roper for seg selv. Sånn kan hun holde på i timesvis.

[AnonymBruker]

Så lenge hun ikke gråter så ville jeg prøvd å bare la henne ligge uten å gjøre noe som helst. Eventuelt kan dere jo sitte inne på rommet, men kan vel kanskje hende hun blir mer oppspilt av å se dere?

Holdt på sånn en periode her og, da satt jeg å surfet på nettet til babyen sovna..

Anonymous poster hash: faf71...93f

[Nerine_]

Du vil ikke si at dere har et problem med å venne ungen deres av med samsoving??? Tør du innrømme det får du en premie, for her på KG har ingen problemer med det! De bare legger ungen i egen seng og vips så sover de, for de har blitt så trygge av samsovingen, skjønner du!

Råd: En unge på 6 måneder kan ikke nekte å sove, en eller annen gang blir hun så trett at hun sovner. Ha senga inntil deres, våkner hun så klapp litt på henne og vis at dere er der. IKKE ta henne opp! Trøst henne i senga HENNES. Grpter hun, så gjør hun det, da, men du er der derfor blir det ikke traumatisk for henne slik mange her inne påstår. Trøst henne i senga hennes. Da vil det ikke ta lang tid før hun skjønner at senga hennes er trygg, du er der selv om hun ligger i egen seng, og du hører henne dersom hun gråter.

Råd til de som vurderer samsoving: Ikke gjør det!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

Jeg har samsovet med alle tre, men det har aldri vært ett problem å få dem over i egen seng. Hvertfall ikke etter min definisjon av problem.

[*Blomst*]

Vi hadde det på samme måte som dere. For oss var det heller ikke noe problem men vi startet med å legge pjokken i egen seng når han skulle legge seg for kvelden, han var vant til at vi lå ved siden av han til han sovnet så den første tiden satt vi ved siden av han og holdt han i hånda og sang litt. Når han var 6 mnd våknet han fortsatt endel på natta så for at alle skulle få så mye søvn så mulig tok vi han inn til oss i løpet av natta for mat og samsov med oss resten av natta. Vi holdt fast ved at han alltid skulle legges i egen seng og så har det egentlig gått ganske av seg selv ettersom han spiste mindre og mindre på natta og han sov da lengre og lengre i egen seng før han kom over til oss før han tilslutt stort sett sov hele natta i egen seng når han var rett over året og sluttet med mat de gangene han våknet etter det var det stort sett bare å dytte inn smukk så sov han videre, de få gangene det ikke gikk ble han med inn til oss og sov videre der. Fikk høre av mange at det måtte vi hvertfall ikke gjør, når vi først ga etter kom han aldri til ville sove i egen seng. DET har derimot ikke vært noe problem.

Nå er han 2 år og enkelte netter kommer han fortsatt inn til oss og da samsover vi resten av natta, men stort sett alle netter sover han i egen seng hele natta.

Vi har valgt bort stort sett alle kamper på natta og latt han ta det i sitt eget tempo og valgt søvn istedenfor. Vet at det sikkert ikke funker for alle eller at alle vil gjøre det på denne måten men for oss funket det bra.

Endret 7. juli 2013 av *Blomst*

[AnonymBruker]

Vi hadde det på samme måte som dere. For oss var det heller ikke noe problem men vi startet med å legge pjokken i egen seng når han skulle legge seg for kvelden, han var vant til at vi lå ved siden av han til han sovnet så den første tiden satt vi ved siden av han og holdt han i hånda og sang litt. Når han var 6 mnd våknet han fortsatt endel på natta så for at alle skulle få så mye søvn så mulig tok vi han inn til oss i løpet av natta for mat og samsov med oss resten av natta. Vi holdt fast ved at han alltid skulle legges i egen seng og så har det egentlig gått ganske av seg selv ettersom han spiste mindre og mindre på natta og han sov da lengre og lengre i egen seng før han kom over til oss før han tilslutt stort sett sov hele natta i egen seng når han var rett over året og sluttet med mat de gangene han våknet etter det var det stort sett bare å dytte inn smukk så sov han videre, de få gangene det ikke gikk ble han med inn til oss og sov videre der. Fikk høre av mange at det måtte vi hvertfall ikke gjør, når vi først ga etter kom han aldri til ville sove i egen seng. DET har derimot ikke vært noe problem.

Nå er han 2 år og enkelte netter kommer han fortsatt inn til oss og da samsover vi resten av natta, men stort sett alle netter sover han i egen seng hele natta.

Vi har valgt bort stort sett alle kamper på natta og latt han ta det i sitt eget tempo og valgt søvn istedenfor. Vet at det sikkert ikke funker for alle eller at alle vil gjøre det på denne måten men for oss funket det bra.

Her har det vært omtrent helt lik foreløp. Vi har aldri gjort alt til en kamp, heller latt han tatt det i sitt eget tempo.

Jeg ammer han enda i søvn på kvelden (noen ganger i hvertfall). Men faren har aldri hatt noe problem med å legge han alikevel selv uten at han har "fått noe" (har aldri tatt smokk eller flaske).

Jeg sluttet heller aldri med mat om natta, det gjorde han selv.

Vi sluttet heller aldri å samsove, men la han i egen seng før vi gikk og la oss, og etterhvert så sov hn bare lenge tog lenger i egen seng. Men jeg kan enda ta han opp i vår om natta innimellom.

Han har akkurat blitt tolv måneder.

Grunnen til at jeg aldri tok kampen med amming/byssing/samsoving var forsi han alltid var veldig vanskelig i forhold til søvn. Og vi fant ut at vi prioriterte søvn.

Og folk mente jo at det var å gjøre meg selv en bjørnetjeneste, og at vi kom til å få igjen og vi kom alltid til å slite osv osv.

Men slet ikke et sekund med det. Selv om jeg gjorde alt "feil".

Anonymous poster hash: 509f9...f73

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg la henne i egen seng i kveld, og der ligger hun enda, gitt La henne rett før 19. Har bare våknet et par ganger fordi hun mistet smokken. Det tok litt lengre tid å få henne til å sovne, men hun var så trøtt, så hun slutta å kjempe ganske fort likevel.

Hun har aldri klart å sovne helt på egen hånd, så jeg pleier å sitte ved henne, og holde henne i hånda om det er nødvendig.

Det blir neste steg, å få henne til å sovne selv. Men vi har også prioritert søvn, og kjørt minste motstands vei. Jeg tror nok det vil ordne seg likevel

Får bare hun fortsetter å sove i senga si nå da. Må innrømme at det skal bli godt å få litt større plass å boltre seg på i min seng også

[Gjest Maria_Marihøne]

Resten av natta gikk strålende den også Hun våkna i 4.30-tiden. Prøvde å få henne til å sove igjen ved å ha en hånd på henne, men da var hun lys våken. Så hun fikk ny bleie og en flaske og så sovna hun igjen raskt etterpå.

Da får vi bare håpe det fortsetter sånn fremover

[AnonymBruker]

Her har det vært omtrent helt lik foreløp. Vi har aldri gjort alt til en kamp, heller latt han tatt det i sitt eget tempo.

Jeg ammer han enda i søvn på kvelden (noen ganger i hvertfall). Men faren har aldri hatt noe problem med å legge han alikevel selv uten at han har "fått noe" (har aldri tatt smokk eller flaske).

Jeg sluttet heller aldri med mat om natta, det gjorde han selv.

Vi sluttet heller aldri å samsove, men la han i egen seng før vi gikk og la oss, og etterhvert så sov hn bare lenge tog lenger i egen seng. Men jeg kan enda ta han opp i vår om natta innimellom.

Han har akkurat blitt tolv måneder.

Grunnen til at jeg aldri tok kampen med amming/byssing/samsoving var forsi han alltid var veldig vanskelig i forhold til søvn. Og vi fant ut at vi prioriterte søvn.

Og folk mente jo at det var å gjøre meg selv en bjørnetjeneste, og at vi kom til å få igjen og vi kom alltid til å slite osv osv.

Men slet ikke et sekund med det. Selv om jeg gjorde alt "feil".

Anonymous poster hash: 509f9...f73

Herregud!

Ser du hva du skriver selv?

Du sliter ikke et sekund, gjør ikke deg selv en bjørnetjeneste men alikevell så ammer du fortsatt en ett-åring i søvn?!?!?!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

[AnonymBruker]

Herregud!

Ser du hva du skriver selv?

Du sliter ikke et sekund, gjør ikke deg selv en bjørnetjeneste men alikevell så ammer du fortsatt en ett-åring i søvn?!?!?!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

Hvorfor er det et problem, om man ikke har problem med det selv?

Anonymous poster hash: 5cd95...ed3

[AnonymBruker]

Herregud!

Ser du hva du skriver selv?

Du sliter ikke et sekund, gjør ikke deg selv en bjørnetjeneste men alikevell så ammer du fortsatt en ett-åring i søvn?!?!?!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

Det hender jeg må inn om natta å gi min ettåring tutten for søvn også. Å amme tar ikke stort lenger tid når man først er oppe heller. Så lenge det ikke er et problem for moren, så skader det jo ingen.

Hva er bjørnetjenesten i dette egentlig? Barnet sover jo oftere og oftere natta igjennom, og mor er fornøyd? Ordet bjørnetjeneste betyr jo at det vil få uheldige virkninger senere, noe jeg ikke kan se at har vært tilfellet her.

Jeg samsov med min, og avvennte dette ved å bruke sprinkelseng uten side på, lå inne og holdt rundt babyen til den sovna om kvelden etc. Alt du mener er å gjøre en bjørnetjeneste. Nå er min snart ett år, sover som oftest natten gjennom på eget rom og sovner etter max 10 min etter at jeg har lagt ham. Trilla i svøn gjorde jeg mye på dagen også, helt til det ikke var behov for det lenger plutselig av seg selv. Har ikke avvennt stort med noe, alt har gått seg til av seg selv. Så jeg har nok gjort meg selv mange av disse "bjørnetjenestene", som ikke har blitt et problem i det tatt.

TS: SÅ fint å høre at det løste seg. Tror 6 mnd er en fin alder å starte med å trene på egen seng, når dere først ønsker å ha babyen ut av deres seng. Tror det er lettere å snu da, enn senere, og det høres ut som at dere har funnet en fin måte å gjøre det på.

Anonymous poster hash: b7c12...5af

[kaprifolen]

Eg skulle råde dere til å fortsette samsovingen, men i egen seng, etter "sidevogn-prinsippet", men det funket jo dårlig når siden ikke kan fjernes....:-/

Vi gjorde det, la henne over på egen madrass da hun var 2 mnd, ikke noe problem. Nå er hun over 8 mnd, og vi har nettopp satt på siden av sengen, men fortsatt inntil min. Vi har ikke hatt èn eneste søvnløs natt, og aldri brukt mer enn MAX èn time på å legge, da har det vært pappa'n, i avvenningen fra å ammes i søvn.

Så om det ikke løser seg på annet vis er det mitt tiås..

[AnonymBruker]

Jeg ser at ingen av dere ser på det som noe problem at dere ammer, bysser og triller baby i søvn frem til ungen er over året, og det forundrer meg! Har dere ikke et liv utenom baby? Jobber dere ikke etter ett år hjemme? Ønsker dere ikke å få en hel natts søvn uten oppvåkning? Tror dere ikke baby har godt av å sove hele natten gjennom?

Mine har alltid sovet i egen seng som har vært helt inntil min seng, med ene siden nede. Slik lå de til de var ca. 4 måneder og slutt på nattamminga. Etter det var det egen seng på eget rom. De har sovet gjennom natta siden de var 5 måneder, og legginga har jeg vært konsekvent med fra begynnelsen. Jeg legger de ned, gir smokk og koseklut, klapp og kos og går ut. De sovner "av seg selv". Har de våknet og grått har jeg gått inn og trøstet mens de fortsatt er i sin egen seng. Da de har roet seg har jeg gått ut igjen.

Ja, ALLE ER FORSKJELLIGE, men det er da lov å gjøre det enklere for seg selv? Ihvertfall da ungen er ett år.

Tror dere at dere er bedre mødre fordi dere bysser og styrer på slik at ungen ikke selv finner roen og klarer å sove natten gjennom? Det er vel heller motsatt!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

[Gjest Elyssa]

Herregud!Ser du hva du skriver selv?Du sliter ikke et sekund, gjør ikke deg selv en bjørnetjeneste men alikevell så ammer du fortsatt en ett-åring i søvn?!?!?! Anonymous poster hash: c15fb...c27

Skal hun vekke ham igjen da mener du? Sånn at hun er sikker på at han 'sovner selv'?

Hva er problemet hvis de koser seg og synes det er greit?

[Tyggegummi]

Så jævlig irriterende du er AB. Du ødelegger alle tråder hvor folk spør om råd med det nedlatende pisset ditt.

[Tolly]

Jeg ser at ingen av dere ser på det som noe problem at dere ammer, bysser og triller baby i søvn frem til ungen er over året, og det forundrer meg! Har dere ikke et liv utenom baby? Jobber dere ikke etter ett år hjemme? Ønsker dere ikke å få en hel natts søvn uten oppvåkning? Tror dere ikke baby har godt av å sove hele natten gjennom?

Mine har alltid sovet i egen seng som har vært helt inntil min seng, med ene siden nede. Slik lå de til de var ca. 4 måneder og slutt på nattamminga. Etter det var det egen seng på eget rom. De har sovet gjennom natta siden de var 5 måneder, og legginga har jeg vært konsekvent med fra begynnelsen. Jeg legger de ned, gir smokk og koseklut, klapp og kos og går ut. De sovner "av seg selv". Har de våknet og grått har jeg gått inn og trøstet mens de fortsatt er i sin egen seng. Da de har roet seg har jeg gått ut igjen.

Ja, ALLE ER FORSKJELLIGE, men det er da lov å gjøre det enklere for seg selv? Ihvertfall da ungen er ett år.

Tror dere at dere er bedre mødre fordi dere bysser og styrer på slik at ungen ikke selv finner roen og klarer å sove natten gjennom? Det er vel heller motsatt!

Anonymous poster hash: c15fb...c27

At. Det. Går. An...???