Hvordan trøste et barn som ikke vil bli tatt på?

[AnonymBruker]

Jenta mi har aldri likt nærhet eller kos på noe måte, siden hun har vært baby. Dette har jeg vært nødt til å ''lære'' henne. Som baby foretrakk hun å ligge alene på lekematten og kose seg med lekene. Men foretrakk å sove i armene mine istedet for senga.
Nå er de eneste gangene jeg får kos fra henne er når det er fremmede/bekjente på besøk, eller generelt når hun blir usikker. Da forsøker jeg å gi henne all den tryggheten og nærheten hun kan få.

Hun våkner veldig mange ganger gjennom kvelden etter hun har sovet for kvelden. Hun reagerer med sinne om jeg tar på henne, stryker henne i håret, stryker på kinnet eller bare legger hånden ved siden av henne. Ikke får jeg synge eller se på henne, da blir hun kjempe sint! Går jeg ut hyler hun, og om jeg blir værende skriker hun. Det roer seg etter et par timer, det kan variere fra gang til gang. Dette ''fikset'' jeg ved å gi henne flaske i sengen, som funket fjell! Hun tar den med en gang og sovner bare et par sutt. Hun bruker smokk.
Hun fyller 2 år til høsten og lurer på om jeg skal slutte med flaske i sengen, da hun nå er begynt å ikke ville ha melk, men heller skal ha saft! Som overhodet ikke er greit, da jeg tenker på tennene.

Så da er spørsmålet mitt, hvordan skal jeg klare å trøste henne?

Anonymous poster hash: 666ec...c0f

[AnonymBruker]

Det må da være noe galt tenker jeg da? Tenker ikke at dere har gjort noe, men kanskje det er en sykdom som gjør det? Jeg ville i alle fall tatt det opp med lege, for det er vel ikke helt normalt.

Anonymous poster hash: 13fd5...852

[Gjest Gjest]

Man kan ikke bare si det er noe gal

Det må da være noe galt tenker jeg da? Tenker ikke at dere har gjort noe, men kanskje det er en sykdom som gjør det? Jeg ville i alle fall tatt det opp med lege, for det er vel ikke helt normalt.

Anonymous poster hash: 13fd5...852

Hvordan kan du tenke det uten og kjenne TS og barnet?

[AnonymBruker]

Det må da være noe galt tenker jeg da? Tenker ikke at dere har gjort noe, men kanskje det er en sykdom som gjør det? Jeg ville i alle fall tatt det opp med lege, for det er vel ikke helt normalt.

Anonymous poster hash: 13fd5...852

Ja, vi har vell fått konstantert at hun plages med avføringen sin. Men det har hun fått hjelp med. Har forhørt meg både hos lege og hos helsesøster, men finner ikke noe som tilsier at det skal være noe fysisk galt. Heller ikke noe på dagen som tilsier at hun har vondt noen plasser.

Hun er født prematur, og premature barn er ofte mindre glad i kos. (Link: http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=1.7333930&a=1.7333930&f=%2Fhelse-forbruk-og-livsstil%2F&h=www.nrk.no )

Anonymous poster hash: 666ec...c0f

[Tolly]

Min erfaring er at lege og helsesøster er én ting, mens kiropraktor og manuellterapeut kan tilføre veldig verdifull info om slikt. Prøv det, kanskje?

Ikke alle barn er kose-barn heller.

[AnonymBruker]

Har du prøvd med kosedyr/klut/noe lignende? Evt å bare holde handa på henne i stedet for å stryke? Min datter likte godt at jeg holdt hånda i panna hennes og å ha et kosedyr ved kinnet. +Hvisking, hvit støy og støvsugeren.

Anonymous poster hash: b1ada...5a6

[Teriyaki]

Min gutt blir av og til skikkelig sur hvis han våkner om natten og innser at jeg ikke blir å ta han opp. Da blir han sintere hvis jeg stryker eller koser på han. Det jeg gjør da er at jeg lager beroligende hysj-lyder. Den første gangen jeg gjorde det så tok det lang tid før han roet seg. Nå tar det noen få minutter. Så det kan du jo prøve? Selv om du ikke får lov av henne til å styrke på henne, så kan du vise henne omsorg ved å bli hos henne.

Hvis du fortsetter med flaske, så begynn med vann. Melk er heller ikke bra for tennene, det inneholder melkesukker (laktose).

[AnonymBruker]

Minner meg om gutten min... Han likte ikke nærhet som baby, ville ligge for seg selv å leke og vanskelig å trøste. Vi fant ut for snart et år siden at han er autist (har i tillegg epilepsi og refluks, det er årsaken til at han skreik mye om natta) og når vi fikk svaret på det så forstod jeg så mye mer og nå lærer vi oss nye måter å gå frem på slik at han etterhvert skal lære seg disse tingene som faller naturlig for andre barn.

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg og jeg påstår ikke at jenta di har noe som helst diagnose, men har du snakket med helsesøster om problemet? Hva sier de? Kunne det kanskje vært en idé å ha vært en tur innom spesialisthelsetjeneste og se om dere får noe svar der? Om ikke annet får dere iallefall utelukket.

Anonymous poster hash: b020a...2ff