Hva nå?

[Gjest Anonymous]

Vi har vært gjennom utredningen(HSG,Blodprøver, sædprøver) og alt er topp både hos kjæresten og meg.

Men vi blir ikke gravide - hva gjør vi nå?

Legen foreslo at vi skulle starte prøverør snarest mulig, men kjæresten er litt skeptisk(han har to barn fra før) - synes det er unaturlig.

Legen foreslo at vi kunne bruke Pergotime i noen sykluser for å "prime" eggløsningen?

Noen gode råd? Er veldig usikker på hva jeg vil...

[Gjest Kajsa-krabat]

Huff.... dette er ikke lett, sliter på både deg og sambo tenker jeg. men selv om han har barn fra før så er jo du og han en ny kombinasjon, og det er ikke sikkert at dere blir lett gravide... Et par jeg vet om satte i gang med prøverør, og midt oppe i dette ble de gravide på naturlig måte!! Mitt råd er å snakke om det og finne ut hva dere begge vil. Din sambo har jo barn fra før og jeg tenker det betyr mye for deg med biologiske barn? Forklar ham det så kommer dere sikkert frem til en felles konklusjon! Lykke til!!!

[Tusenfryd]

Sett i gang og søk om assistert befruktning. Det er litt ventetid om dere skal behandles ved offentlig sykehus, og så bruker dere tiden til å tenke og snakke og dele alle bekymringer og ting dere synes er viktig.

På Ullevål er det slik at når du får plass, må du benytte deg av plassen innen et år, så selv om dere blir tatt inn, trenger dere ikke gjøre noe med en gang.

Og det kan jo løse seg underveis.

[Nightgrl]

Hvor gamle er dere? Hvor lenge har dere prøvd?

Vi er i nøyaktig samme situasjon som dere (bortsett fra at ingen av oss har barn fra før). Har vært til full utredning (blodprøver, sædprøve, laparaskopi) Jeg har også gått på én pergotime-kur, uten at det hjalp noe. I november -03 ble jeg gravid, men det endte i MA 19.desember - da hadde vi prøvd i nesten 2 og et halvt år.

Legen min sier det samme som din; han vil at vi skal går for assistert befruktning så fort som mulig, men vi føler oss ikke helt klare for det verken sambo eller jeg. (vi er henholdsvis 28 og 24 år gamle) Nå klarte jeg jo å bli gravid for ikke så lenge siden, men jeg er så redd for at vi skal bruke 2 1/2 år for å klare det igjen...

Fortell mer om tankene deres rundt alt dette da!

Virker som om vi er i samme båt :D

Klemz, Nightgrl

[Gjest Anonymous]

Jeg er 37 og kjæresten er 45. Barna hans er 15 og 17.

Jeg har aldri egentlig vært veldig opptatt av at jeg må ha barn, men når venninner fikk kjente jeg jo en "kløe i eggstokkene" om at det kanskje snart var på tide at det var min tur. Etter to lange forhold hvor det ikke var aktuelt å få barn (første "for ung" og andre uansvarlig sambo) har jeg nå funnet mannen jeg skal dele resten av livet med. I begynelsen var han usikker på om han ville ha flere, men ettersom tiden har gått føler også han at det kunne vært fint med en arving etter oss.

Jeg sluttet med piller for 20 mnd siden og vi har prøvd siden da. Vi har ikke tenkt så mye på at vi må gjøre det sånn og sånn eller til riktig tid i syklus, men heller tenkt at det må være naturlig - og skjer det så skjer det. Som sagt har jeg nå vært gjennom utredningen og vi sitter nå med et stor spørsmål - hva nå?

Skal vi starte ass.befruktning eller skal vi si "ok det var ikke meningen at vi skulle få barn". Han har hele tiden sagt at han ikke har lyst til å begynne med ass.befruktning og han føler det samme nå. Jeg vet ikke hva jeg vil. Føler meg litt satt ut- hadde det enda vært noe galt med en av oss da hadde det på en måte vært greit. Men i og med at alt er i orden hvorfor skjer det ikke?

Dette ble langt men godt å sette noen tanker ned...

Trenger nok noen dager på å tenke gjennom dette.......

[Tusenfryd]

Hvis du ønsker deg barn "kanskje en gang" så har du dessverre ikke den luksusen i en alder av 37. Sånn er det. Joda, jeg vet mange over 40 får bran - for all del - men du må være realistisk.