Jeg blir så sliten av stressa mennesker

[AnonymBruker]

Har en del venner, kollegaer og bekjente som er ganske utålmodige og stressa.

De snakker ofte både på inn og utpust, traver rundt hele tiden. Om de stiller meg spm for jeg gjerne ofte ikke engang svart ferdig før de avbryter meg. Skal jeg slå følge med de er jeg seriøst andpusten etterpå. Kaffeslaberas eller barnebursdager med disse menneskene er mer slitsomt enn koselig for meg. Det sksl ALLTID prates. Er jeg stille i noen fattige sekunder spørr de om det er noe galt så det gjelder å holde samtalen i gang konstant.

Det verste er alikevel jobb. Å måtte jobbe med enkelte kollegaer av meg som er superstressa. Gruer meg lang tid i forveien når jeg vet jeg har vakt med en av disse. Etter endt arbeidsdag er jeg helt kjørt.

Som dere sikkert forstår blir jeg ganske påvirket av stressa mennesker, har noen noe tips til meg?

Forr

Anonymous poster hash: 1c769...d88

[AnonymBruker]

Svigermor er sånn. Hun blir helt anpusten fordi hun skal prate om alt mulig hun har sett og funnet og hørt og kommet over og skal vise meg bilder av høystakker og stoltrekk.

Vet ikke hva slags råd jeg kan gi, uten om å unngå slike folk.

EVT spør dem hvorfor de stresser sånn?

Anonymous poster hash: 697e5...bf4

[Gjest Gjest]

Dette er en grunn til at jeg liker dyr bedre enn mennesker. De er mer i harmoni med seg selv. I hvert fall katter.

Men jeg synes du er litt svak som lar deg påvirke i så stor grad. Jeg er selv en ganske rolig person, men lar meg ikke stresse av stressa mennesker.

[AnonymBruker]

Dette er en grunn til at jeg liker dyr bedre enn mennesker. De er mer i harmoni med seg selv. I hvert fall katter.

Men jeg synes du er litt svak som lar deg påvirke i så stor grad. Jeg er selv en ganske rolig person, men lar meg ikke stresse av stressa mennesker.

Jøssa så flink du er da. Ja hvorfor er ikke alle andre like flink som deg ?

Anonymous poster hash: 697e5...bf4

[AnonymBruker]

Takk for svar:-)

Jo jeg er nok litt svak. Men for å ta jobben som eksempel så jobber vi alltid parrvis og da synes jeg det er vanskelig å ikke la meg påvirke. De jeg jobber med er også min "sjef" så det er de som bestemmer tempo.

Selvfølgelig kunne jeg ha ekskludert alle stressa mennesker fra livet mitt men da hadde jeg ikke hatt rare omgangskretsen igjen tror jeg..

Hvordan takler dere andre stressa menneskrr da. I en dialog med en stresssa person bruker jeg for det første mye energi på å følge med og hege med på det de forteller om for de snakker så syyykt forr.

Anonymous poster hash: 1c769...d88

[AnonymBruker]

Takk for svar:-)

Jo jeg er nok litt svak. Men for å ta jobben som eksempel så jobber vi alltid parrvis og da synes jeg det er vanskelig å ikke la meg påvirke. De jeg jobber med er også min "sjef" så det er de som bestemmer tempo.

Selvfølgelig kunne jeg ha ekskludert alle stressa mennesker fra livet mitt men da hadde jeg ikke hatt rare omgangskretsen igjen tror jeg..

Hvordan takler dere andre stressa menneskrr da. I en dialog med en stresssa person bruker jeg for det første mye energi på å følge med og hege med på det de forteller om for de snakker så syyykt forr.

Anonymous poster hash: 1c769...d88

Jeg pleier å se etter en løsning når de blir stressa.

Feks en på mitt team, låser seg helt og greier ikke se løsninger og vil ikke høre på oss andre. Da pleier jeg å si at vi tar en pause og så kan han komme tilbake til oss med det som han synes er den beste løsningen. Etter litt tenking altså.

Han har sagt han setter pris på det. Se etter løsninger.

Anonymous poster hash: 697e5...bf4

[makkapakka]

Jeg var også ganske påvirkelig av stressa mennesker og ble stressa selv. Til slutt prøvde jeg å finne løsninger for dem slik at jeg kunne fjerne stresset, hvilket gjorde at jeg ble utslitt selv, siden de sjelden vil høre på det.

Nå gir jeg faen. Gidder ikke å svare, snur ryggen til når jeg jobber, svarer vet ikke, og det hjelper meg.

[AnonymBruker]

Vil bare skyte inn at det ikke er sikkert at disse menneskene som TS beskriver faktisk ER stresset, selv om det kanskje kan se sånn ut. De kan bare ha høy energi, ADHD eller rett og slett personer som ønsker å få mest mulig gjort. Sier ikke det ikke finnes personer som stresser og er slitsomme, bevares! Men ikke alt som glirter er gull. Personlig er jeg lei av å bli kjefta på(ja, jeg har faktisk blitt kjeftet på) fordi jeg "stresser," når jeg faktisk ikke stresser. Jeg bare liker å få ting gjort raskt og effektivt. Det er ikke ensbetydende med at man stresser.

Anonymous poster hash: ff394...07a

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst TS, blir jeg også sliten av stressa mennesker. Du er langt ifra den eneste.

Har en mor som er sånn. Begrenser kontakten med henne, og de gangene jeg er i nærheten av henne er jeg mer sliten etter 5 minutter med å høre hun prate enn av å jobbe en 60 timers arbeidsuke. Hun suger rett og slett energien ut av folk. Jeg vet at hun har søsken som ikke orker å være i nærheten av henne mer enn de absolutt må fordi er så stressa og negativ hele tiden.

Det beste er å begrense tiden man tilbringer med sånne folk til absolutt minimum, men det går ikke alltid. Når jeg må være sammen med min mor i forbindelse med familieselskaper pleier jeg bare å si "mmm" "Uff, så leit" "Det er sant" Bare sånne overfladisk svar tilbake. Skulle noen, enten meg eller et annet familiemedlem, være så dumme å faktisk engasjere oss i hva enn hun stresser med akkurat da, forsetter hun på det samme emne i timesvis. Hun reiste opp seg fra bordet og deretter fulgte etter broren sin da han gikk på do, og stod utenfor dodøra for å fortsette å kunne snakke om emne sitt. Dama er ekstremt intens.

Hvis noen har tips til å håndtere sånne energisugere som den dama, ville jeg satt veldig pris på tipsene.

Anonymous poster hash: af270...0ea