Forhold uten intimitet..

[AnonymBruker]

Trenger hjelp til å tenke litt.. Starter fra scratch.. Jeg flyttet fra en storby til en ganske liten by for ca 4år siden.. Hadde ikke planer om å bli så lenge, men ble pga kjærligheten.. Møtte da en gutt,som fikk meg til å ville fortsette å bo her.. Og, det begynte jo bra.. Vi ble sammen ganske fort, og flyttet sammen allerede etter 6mnd.. Sexlivet var så som så. Har aldri trodd at det var så viktig for meg, men ser jo det nå.. Sexen ble det mindre og mindre av, og til slutt ingenting! Jeg spurte om hvorfor.. Han svarte at han hadde litt problemer, fordi han ikke trente like mye som før sa han.. Han sa det kom til å bli bedre etterhvert, når han kom seg tilbake til den formen han var i.. Javell, så jeg maser ikke, lar han bruke den tiden han trenger.. Ingenting skjer! GREIT NOK! Kan da klare meg uten sex, men han kan ikke en gang holde rundt meg, å bare kose.. Og nærhet, bare en som holder meg i hånda, det er noe som er viktig for meg.. Så etter rundt et år med dette.. Er jeg en idiot.. Jeg er utro.. Noe jeg kommer til å angre på resten av mitt liv.. Noe jeg nå, to år etterpå.. Tenker på, og angrer på hver jævla dag! Jeg var ærlig om dette med det samme.. Så han vet hva jeg har gjort.. Og selvfølgelig har ikke dette gjort ting noe bedre.. Så nå, har vi vært samboere i over tre år, uten noe som helst sexliv! Dette gjør at jeg hver eneste dag, føler meg verre og verre.. Skyldfølelse for det jeg har gjort.. Kunne ting vært bedre? Det kunne det nok.. Kommer ting til å bli bedre? Har ikke bare dårlig samvittighet, men går rundt og føler meg som at jeg ikke er verdt noe.. At jeg ikke er god nok, tiltrekkende nok.. Selvtilliten er vekk, føler meg som et null, når ikke min egen samboer vil holde rundt meg.. Han har jo tilgitt meg for min feil sier han, så jeg skylder han vell å gi han mer tid til å fikse sine problemer? Mye jeg ikke har skrevet, men føler dette forklarer i grove trekk.. Skal jeg gi det mere tid?skal jeg ikke? Er så glad i gutten.. Vil for alt i verden at det skal funke.. Men vet ikke lenger om det er håp... (hvis jeg nevner det for han, blir det bare krangel..)

Jeg beklager for langt innlegg, men setter pris på alle synspunkter

Anonymous poster hash: 6e7af...66a

[AnonymBruker]

Her er det ikke mer å hente lenger, tenker jeg. Begge har ødelagt på sin måte for forholdet, og det er kanskje best å skille lag for å starte på ny med en annen. Hva er egentlig et forhold uten sex og nærhet?

Anonymous poster hash: 9a8ff...a29

[Gjest tussi62]

Tror det er best å skille lag da,for ingen av dere har godt av det,slik situasjonen er.

[Gjest Evelynita]

Er som å høre meg selv, bortsettfra utroskapen da. Jeg gikk til slutt. Hadde ikke trodd sex var SÅ viktig, men når du ikke får det... Og ikke nærhet engang. Jeg gikk som sagt, og jeg er glad jeg gjorde det. Jeg vil råde deg til å gjøre det samme.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gitt dette mer tid. Han kommer nok ikke til å forandre seg, fordi han var slik før du var utro også. Så nå gir han deg skylden for å være fysisk kald, og det er sikkert behagelig for han å skylde på deg. Selv om jeg ikke forsvarer utroskap, forstår jeg godt hvorfor du ble fristet.

Noen mennesker har ikke behov for fysisk nærhet, og for oss som trenger slik nærhet (både bekreftelse, kos, sex), så blir det veldig vondt og tomt å være i et forhold med en slik person. Han bør heller finne seg en som er lik ham. Og du bør gi deg selv sjansen til å finne en person som kan gi deg den nærheten demføeste av oss trenger.

Anonymous poster hash: 612b4...ebc

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg er enig med de andre her. Dette forholdet er ikke liv laga. Det at han overhodet ikke gjorde en innsats for å bedre sexlivet deres viser jo bare at dere er på to helt forskjellige planeter.

Jeg og mannen min har nettopp gått gjennom en lang periode hvor vi ikke hadde sex. Men vi hadde fortsatt nærkontakt. Vi lå inntil hverandre, kysset og koset. Hadde vi ikke hatt den formen for intimitet hadde vi nok gått fra hverandre. Nå er sexlivet på rett kjøl igjen, og vi merker nå hvor viktig det egentlig er. Det er lett å overbevise seg selv om at man egentlig ikke trenger sex, og det er ikke før man har et aktivt sexliv man skjønner hva det betyr for forholdet. Når man i tillegg ikke har kos og nærhet, så er ikke det er forhold jeg ville investert mer tid i hvert fall.

[AnonymBruker]

Utro?? Er du helt syk??

Anonymous poster hash: 4521a...6a1

[AnonymBruker]

Trenger hjelp til å tenke litt.. Starter fra scratch.. Jeg flyttet fra en storby til en ganske liten by for ca 4år siden.. Hadde ikke planer om å bli så lenge, men ble pga kjærligheten.. Møtte da en gutt,som fikk meg til å ville fortsette å bo her.. Og, det begynte jo bra.. Vi ble sammen ganske fort, og flyttet sammen allerede etter 6mnd.. Sexlivet var så som så. Har aldri trodd at det var så viktig for meg, men ser jo det nå.. Sexen ble det mindre og mindre av, og til slutt ingenting! Jeg spurte om hvorfor.. Han svarte at han hadde litt problemer, fordi han ikke trente like mye som før sa han.. Han sa det kom til å bli bedre etterhvert, når han kom seg tilbake til den formen han var i.. Javell, så jeg maser ikke, lar han bruke den tiden han trenger.. Ingenting skjer! GREIT NOK! Kan da klare meg uten sex, men han kan ikke en gang holde rundt meg, å bare kose.. Og nærhet, bare en som holder meg i hånda, det er noe som er viktig for meg.. Så etter rundt et år med dette.. Er jeg en idiot.. Jeg er utro.. Noe jeg kommer til å angre på resten av mitt liv.. Noe jeg nå, to år etterpå.. Tenker på, og angrer på hver jævla dag! Jeg var ærlig om dette med det samme.. Så han vet hva jeg har gjort.. Og selvfølgelig har ikke dette gjort ting noe bedre.. Så nå, har vi vært samboere i over tre år, uten noe som helst sexliv! Dette gjør at jeg hver eneste dag, føler meg verre og verre.. Skyldfølelse for det jeg har gjort.. Kunne ting vært bedre? Det kunne det nok.. Kommer ting til å bli bedre? Har ikke bare dårlig samvittighet, men går rundt og føler meg som at jeg ikke er verdt noe.. At jeg ikke er god nok, tiltrekkende nok.. Selvtilliten er vekk, føler meg som et null, når ikke min egen samboer vil holde rundt meg.. Han har jo tilgitt meg for min feil sier han, så jeg skylder han vell å gi han mer tid til å fikse sine problemer? Mye jeg ikke har skrevet, men føler dette forklarer i grove trekk.. Skal jeg gi det mere tid?skal jeg ikke? Er så glad i gutten.. Vil for alt i verden at det skal funke.. Men vet ikke lenger om det er håp... (hvis jeg nevner det for han, blir det bare krangel..)

Jeg beklager for langt innlegg, men setter pris på alle synspunkter

Anonymous poster hash: 6e7af...66a

Siden sexlivet aldri har vært der vil det heller ikke komme. Du kan selvsagt velge å leve i et forhold uten nærkontakt, men i så fall vil jeg anbefale deg å snakke med typen om å åpne forholdet. En ting er at han ikke har ønsker eller behov for sex, men å nekte deg det samme er ondskapsfullt. Selv ville jeg aldri vart lengre enn en mnd eller to, så her har jeg få referanser. Bare liker ikke folk som nekter partner et sexliv (menn som kvinner).

Anonymous poster hash: a58ec...80c

[Gjest Gjest]

Du burde ha gjort det slutt for lenge siden.

[xXAmorXx]

Du fortjener en som vil gi deg nærhet og sex, han fortjener en som ikke var utro og forstår kansje problemet hans. Dette forholde, for meg, virker som er en type av "dead man walking". Ikke noe mere å hente rett og slett.. Dessverre..

[Gjest HappyWaffle]

det der hadde jeg ikke holdt ut. jeg hadde garantert gjort det slutt for lenge siden. jeg nekter å være i et forhold hvor jeg føler at jeg ikke er god nok eller at partneren ikke er tiltrekt av meg. Hadde nok endt opp med å være utro jeg å om det hadde gått langt over et år uten nærkontakt. vi er jo bare mennesker