Klarer dere å glemme eksen helt etter mange år sammen?

[Gjest Gjest]

Til dere som har opplevd at partneren deres har vært utro og forlatt dere for en annen dame. Det er jo så sårt å bli sveket, og det tar veldig lang tid å komme over noe sånt, spesielt når man har barn sammen, og man må forholde seg til eksen for alltid.

En ting er jo at livet går videre, og man får nye opplevelser, nye venner, samtidig som man holder god kontakt med de gamle vennene. Men uansett, når man har delt så mange år sammen med far til barna, klarer dere å komme over eksen helt, og hvor lang tid tar det? Det gjør fremdeles vondt å se han, for følelsene er der,men sviket er jo grusomt. Hadde vært lettere om man aldri hadde trengt å møte han mer....

Blir liksom følelsene for eksen å forsvinne når man eventuelt møter en ny, eller vil de alltid være der? Noen som har opplevd det samme?

Det har gått ett år siden bruddet...

[Gjest Emmanuelle]

Jeg har helt fint kommet over min, men han var jo en del av livet mitt i mange år og ingen jeg kommer til å glemme.

Om jeg hadde møtt ham i dag så hadde det nok brakt tilbake noen følelser, men kun fordi jeg faktisk elsket ham en gang i tiden. Når noen har vært så nær deg er det ikke for min del normalt å være komplett uaffisert av personen.

[AnonymBruker]

Det er 12 år siden det ble slutt med eksen. Vi er begge gift på hver vår kant med barn osv.. Vi hadde ingen barn selv og det ble slutt da vi var ca 20, sammen i 3-4 år. Bruddet var veldig clean, vi bodde sammen flere mnd etter det ble slutt pga. praktiske årsaker.

Er fortsatt glad i henne og tenker på henne innimellom.

Det som plager meg litt er at hun på mange måter er mer min type enn fruen. Hun var også min første store kjærlighet.

Så nei, ikke glemt helt.

Anonymous poster hash: b5273...a6a

[Gjest Gjest]

Jeg er i liknende situasjon som TS, og jeg føler at et brudd hvor det er utroskap og at den utro går rett til en annen kvinne gjør at hans eks ikke kommer videre. Man blir liksom stående fast i at man var i et forhold og ble sveket så sterkt. Man både er glad i personen som svek og man hater vedkommende for det han har gjort. Sånn sett tar et slikt svik lang tid å komme over og denne måten å avslutte et forhold på gjør stor skade for den som blir forlatt. Dessverre.

Det vi kan gjøre er å ikke fokusere for mye på det, og glede oss over det som livet gir. Om vi møter en annen får vi bare håpe at vårt kaos av følelser for den som forlot oss ikke ødelegger det nye forholdet...l

[Gjest Judas]

Niks. I 8 år har jeg dyrket min egen tristesse mens jeg desperat har jaget rundt etter en erstatning for det som var min samboer. Uten hell, så klart (damer lukter sånn på avstand). Man kan trygt si at det jeg hadde av personlighet en gang i tiden forsvant med henne, og derfor er hun også den siste som viste meg noen interesse. Har du andre bailere går det sikkert fortere.

[Gjest Gjest]

Hvis en glemmer et menneske man har delt livet med i årevis, mener jeg man er noe avstumpet. Man kan ikke viske ut år av livet sitt. Jeg var sammen med far til ungene mine i ti år, og det glemmer jeg jo aldri, det skal jeg da ikke heller. Men jeg er fullstendig ferdig med forholdet, og er lykkelig med min nye mann.

For meg er det ikke noe mål å glemme tidligere forhold, men jeg sørger for å være ferdig med et forhold før jeg går inn i et nytt.

[Gjest Judas]

Hvis en glemmer et menneske man har delt livet med i årevis, mener jeg man er noe avstumpet.

Med "glemme" mente hun nok "komme over", men det skjønte du sikkert.

[Gjest Riskjeks]

Ett ord - JA. Glemme som i "komme over", man glemmer jo selvsagt ikke personer man har hatt i livet sitt i flere år, være seg kjærester eller venner.

Når jeg tenker på mine ekskjærester, er det utelukkende med lettelse over at jeg ikke er sammen med dem lenger. Føler ingenting for dem.

[Gjest Gjest]

Ett ord - JA. Glemme som i "komme over", man glemmer jo selvsagt ikke personer man har hatt i livet sitt i flere år, være seg kjærester eller venner.

Når jeg tenker på mine ekskjærester, er det utelukkende med lettelse over at jeg ikke er sammen med dem lenger. Føler ingenting for dem.

Men hva med den såre kjærlighetssorgen man hadde ved bruddet (dersom man var den som ble forlatt): Går den noen gang over? Tiden leger alle sår? Eller må man aktivt jobbe for at den skal gå over??

[Gjest Riskjeks]

Men hva med den såre kjærlighetssorgen man hadde ved bruddet (dersom man var den som ble forlatt): Går den noen gang over? Tiden leger alle sår? Eller må man aktivt jobbe for at den skal gå over??

I mine forhold har jeg både vært den som gikk og den som ble forlatt. Alt er glemt nå, fordi jeg er 100% over dem. Ikke det at jeg misliker dem eller noe, de er bare ikke en del av livet mitt lenger, og er helt likegyldige for meg.

Tror dette avhenger både av hvordan forholdet var, hvor lenge det varte, hvordan bruddet var, og ikke minst hvordan man er som person. Enkelte mennesker nærmest dyrker kjærlighetssorg (påstår ikke at du er en av dem), og da trenger de hjelp. Etter et par-tre måneder skal man ha kommet seg "ovenpå" i alle fall. Det er vel en blanding av at tiden leger alle sår OG at man må jobbe for det. Det man må gjøre selv er å ikke dyrke sorgen, og prøve å gjøre ting, være aktiv og sosial, ikke bare sitte hjemme og grine. Da leger tiden aller sår.

[Gjest Gjest]

Svaret er for min del nei,selv om hennes svik/utroskap skadet meg for alltid.

[Kardemomilla]

Ja! Det tok sin tid, men nå tenker jeg nesten ikke på ham lenger. Jeg tror det er veldig fort gjort å forveksle såret stolthet med dype følelser for en eks, det var nok hvertfall lenge tilfellet for min del. I tillegg kan man nærmest bli avhengig av å bli behandlet litt halvdårlig, og ta det at man blir såret som konsekvens av partners dårlige handlinger, som f.eks. utroskap, som tegn på dyp kjærlighet. Det er det stort sett ikke! Det merket jeg fort da jeg traff en fantastisk og udramatisk mann, som jeg har en MYE dypere og annen, tryggere og godere, kjærlighet til enn det jeg hadde med min utro og melodramatiske eks (hvor jeg lurte meg selv til å tro at følelsene var ekstra sterke pga. store highs and lows).

Endret 7. juli 2013 av Kardemomilla

[AnonymBruker]

Jeg kom raskt over min eks som jeg var sammen med i 8-9 år Jeg glemmer ham jo aldri, og har både gode og (veldig) dårlige minner fra tiden vi var sammen, men jeg har ingen følelser som binder meg til ham eller har gjort det vanskelig for meg å gå inn i et nytt forhold (møtte en ny etter 9 mnd, vi ble kjærester etter tre måneder og har hatt det fantastisk etter det). Selv om han var egoistisk på mange måter svek han meg heller aldri, det var mer skuffelse og sånt, det kan ja noe å si. Han jeg er sammen med nå gir meg en bedre følelse og jeg tror han kan være "den store kjærligheten", men jeg er også ganske sikker på at jeg ville kommet greit over et brudd med ham også faktisk. Fordi den gode erfaringen gir meg styrke og selvtillit.

Anonymous poster hash: 3e903...f95

[AnonymBruker]

Jeg brukte hvertfall to år på å komme over eksen etter et enormt svik.. Og enda lenger tid før jeg klarte å gi meg helt hen til en annen. Men nå er jeg utrolig glad for at det gikk sånn, og jeg har snart vært sammen med mannen min i ti år.

Anonymous poster hash: ccde4...9c7

[WinterDawn]

Det ble ikke slutt pga. utroskap. Men svaret et et stoort JA. Jeg har jo ikke glemt alle minnene fra livet mitt i tiden vi var sammen, men jeg har omtrent glemt hele ham og jeg "ser" ham ikke i minnene når jeg tenker tilbake. Jeg ønsker ham alt godt, men det er svært sjelden jeg tenker på ham i det hele tatt (kun hvis noen andre tar det opp på et vis). Så man kan bli helt ferdig med en person (og vi bodde sammen i seks år...).

[Wonders]

Det tok bare noen uker for min del, det sier litt om hvor godt jeg fikk det når jeg dumpet han.

Så møtte jeg en annen og PANG EVIG LYKKE

[Nita]

Jeg har glemt ham som i "komme over", men jeg minner meg selv rett som det er på om hvordan jeg hadde det i forholdet med ham så jeg ikke roter meg bort i "samme ulla" neste gang( hvis jeg tør flere ganger da )

[Gjest Gjest]

Jeg har vel kommet over han, selv om det var et opprivende brudd hvor jeg ferske han med utroskap. Vi har barn sammen og det gjør det vanskeligere. Jeg må jo treffe han av og til pga barna. Minnene vil alltid være der, og det er sårt å tenke på at han meldte seg ut av familien. Jeg har ikke ny kjæreste, er ikke klar for det.Det er vondt å tenke på at vi ikke lenger er en familie, og det er rart å tenke på at det kanskje dukker opp en ny mann etter hvert.. Så jeg er muligens ikke helt over han allikevel... Eller hva ??