AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #1 Skrevet 5. juli 2013 Hei, Har en baby på 4 mnd og har den siste tiden hatt tanker om at vi har begrenset tid med denne babyen (som i at vi kommer til å miste han). Skikkelig creepy, og det gjør jo at jeg blir livredd for at noe skal skje med han. Jeg aner ikke hvorfor disse tankene har oppstått. Prøver å ikke la dette gå ut over dagliglivet, og jeg har bestemt meg for at det ikke skal gjøre meg hysterisk på noe vis. Så det er ikke sånn at jeg går å sjekker om han puster hele tiden eller slik. Har forresten et til barn, som jeg selvfølgelig er like glad i. Men jeg har aldri hatt slike tanker om han. Lurer egentlig bare på om det er andre der ute som har opplevd det samme? Anonymous poster hash: a0885...e26
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #2 Skrevet 5. juli 2013 En slags fødselsdeperasjon? Anonymous poster hash: ec8a4...d70
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #3 Skrevet 5. juli 2013 Uff ja, jeg har de samme tankene om min 4-5 mnd baby. Men jeg tenker som så at disse tankene kommer ut av kjærlighet, vi er såklart redde for å miste de vi er mest glad i. Men jo mer man tenker på slikt jo verre blir det, så man må bare distrahere seg selv og heller tenke langt framover. Tenke på skolestart og konfirmasjon og sånt. Anonymous poster hash: 9b2e4...1f1
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #4 Skrevet 5. juli 2013 Tenkte mye slikt når barnet mitt var baby! Nå (han er 5 år) kan sånne tanker komme snikende av og til, spesielt rundt julen av en eller annen grunn... Har ingen forklaringer på slike tanker. Jeg er ganske laidback som person egentlig og bekymrer meg ikke over noe annet. Velger å tro det er helt normalt :-) Prøv å nyt babytiden så godt du kan, bekymringene du har vil nok avta :-) Anonymous poster hash: fa3fe...eae 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #5 Skrevet 5. juli 2013 Jeg hadde det også! Tror det er en helt normal reaksjon på at man har fått noe nytt "umistelig" i livet sitt. Anonymous poster hash: ed209...a17 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2013 #6 Skrevet 5. juli 2013 TS her. Jeg tror nok også at det kommer at at man er så utrolig glad i den lille Men samtidig er det litt rart at jeg ikke tenkte sånn med førstemann. Var/er jo ikke noe mindre glad i ham! Heldigvis klarer jeg å nyte babytiden i stor grad, så jeg føler ikke at det går ut over kvalitetstiden min med babyen. Jeg er også ganske laidback, og klarer å skyve disse tankene ut av hodet i lange perioder. Men de dukker liksom opp når jeg setter meg ned og ammer/koser med babyen i stille og rolige omgivelser. Tror nesten det har en sammenheng med at jeg føler vi har det så fint i disse øyeblikkene, at det nesten er umulig at dette kan vare. Har få/ingen andre symptomer på fødselsdepresjon, så jeg tror ikke det har noe med det å gjøre Anonymous poster hash: a0885...e26 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2013 #7 Skrevet 6. juli 2013 Jeg hadde også sånne tanker da min sønn var baby. Og jeg sjekket ofte om han pustet og var helt på grensa. Gikk over etter noen måneder, helt naturlig og av seg selv. Jeg tror nok jeg hadde det pga et svangerskap som var tøft og som jeg ikke visste om gikk bra eller ikke, så da når jeg fødte et friskt barn så tok det litt tid før jeg klarte å "venne meg til" tanken om at det går bra, ettersom jeg i mange måneder hadde vært redd for å miste babyen i magen. Anonymous poster hash: 160f4...a8b 1
Irja Skrevet 6. juli 2013 #8 Skrevet 6. juli 2013 Jeg har en på samme alder. Tenker som deg ofte.. Vonde tanker, men tror det er ganske vanlig. Noen ganger kan jeg plutselig se for meg at Mannen min mister henne ned tappa, at hun får kokende vann over hele seg eller at døra på bilen åpner seg og hun faller ut fra bilsetet i fart :-/ noen av tankene er jo ting som det er 0,00001 sjangse for, men tankene kommer av og til uansett
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2013 #9 Skrevet 6. juli 2013 Jeg har en på samme alder. Tenker som deg ofte.. Vonde tanker, men tror det er ganske vanlig. Noen ganger kan jeg plutselig se for meg at Mannen min mister henne ned tappa, at hun får kokende vann over hele seg eller at døra på bilen åpner seg og hun faller ut fra bilsetet i fart :-/ noen av tankene er jo ting som det er 0,00001 sjangse for, men tankene kommer av og til uansett Litt morsomt egentlig, for en forelesning jeg var på da jeg studerte (av en psykiater) handlet om sånne tanker. Og han nevnte akkurat dette med at alle har vel tenkt på at de kan miste en baby da de holder den feks. At vi alle kan ha de og at det er normalt. Anonymous poster hash: 160f4...a8b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå