Hvordan forberede seg til fødsel?

[AnonymBruker]

Jeg skal føde om noen uker, og er egentlig ganske nervøs og redd. Har lest litt, men ikke så mye, i frykt for å skremme meg selv enda mer. Det eneste jeg vet er en åpningsfase, utdrivingsfase og at morkaka skal ut etterpå. I løpet av dette ser jeg for meg at jeg skal bli gal av smerte, og aner ikke hvordan jeg skal takle det.

Er redd for smertene, men føder på et bra sykehus og stoler på at jeg er i gode hender.

Er også redd for at smertestillende om epidural skal være vondt, men det er kanskje grunnløst? Om jeg kunne være sikker på å få smertelindring så det holder hadde jeg ikke vært så redd. De har ikke ystgass hvor jeg skal føde.

Skal snakke med jordmor om dette på kontroll senere, men hun sier det ikke haster enda. Jeg selv føler at jeg bør vite litt om hva jeg skal ut på nå snart, og bruke litt tid på det.

Har vært på sykehuset til samtale, ikke omvisning. Føler ikke det er er så viktig å se fødeavdelingen osv.

Noen som har tips til beste måte å forberede seg på, uten å bli enda mer skremt?

Anonymous poster hash: 388bc...838

[stine889]

Jeg leste en bok som heter Föda utan rädsla etter anbefaling fra mange følte jeg lærte mye av den uten å bli skremt. Jeg var også ganske nervøs for fødsel og smerter, men fikk en veldig fin opplevelse Det er jo ikke til å legge skjul på at det er vondt, men jeg syntes ikke det var uutholdelig. Du er i trygge hender, så stol på kroppen din og de som er der for deg

[ara]

Signerer stine889 over her

Mitt råd er å ta ting som det kommer og ikke planlegge noe.

Selv forberedte jeg meg kun på at det kom til å gjøre vondt. Og vondt var det, men man kommer igjennom det og man får verdens beste belønning!!

[Prinsessa88]

Sov sov sov! ja riene er vonde, men med engang h*n er ute og ligger på magen din så er alt glemt tro meg det er sant jeg var livredd for fødselen og epiduralen, men når fødselen ble satt i gang og riene kom for fullt så skal jeg love deg at den epiduralen er ikke vond i det hele tatt du får først noe sterile vaskemiddel på ryggen (det er kaldt) så får du den grønne duken, så får du en bedøvelse (den kan sprenge litt, men riene er mye verre) så fetter de deg opp så du sitter perfekt (det er det verste med hele epiduralen.. Sitte stille med rier) så setter de selve epiduralen når de har tatt ut nåla så er det bare et plastrør igjen og du kan kjenne at de roter litt rundt i ryggen din ( ike vondt, bare skikkelig ekkelt) så blander de dosen og kobler røret på.. 5-10 min senere er du i himmelen! eneste som er kjipt med epidural er at du må ha sånn i hånda i tillegg så det er en del ledninger som er koblet til deg men slapp av og pust du ha snart verdens største mirakel i armene og det er verdt all verdens av vondter noen timer først:)

[AnonymBruker]

"Föda utan rädsla" skal sjekkes ut!

Jeg blir liksom ikke beroliget av å høre at jeg får verdens beste belønning til slutt, for det føltes ikke slik da jeg fikk mitt første barn (ks)...

Den historien om epidural er slik jeg ikke trenger, brekker meg nesten bare ved å skumme gjennom det. Men det er ei trøst å høre at riesmertene overskygger epiduralen, og at det føles som himmelen etterpå!

Kan man ha epidural uner utpressingen? Ser for meg at det blir forferdelig om de skrur den av og man kommer rett tilbake til det verste(?).

Hvor mye bør man sette seg inn i de ulike fasene av fødselen, pusting osv?

Anonymous poster hash: 388bc...838

[Prinsessa88]

De skrudde ikke av min under pressinga men når du endelig har kommet frem til den delen med å presse så er det bare deilig og du vet at du snart er ferdig:) man får en utrolig kraft i kroppen når man kommer til pressinga og en utrolig viljestyrke men hvis du virkelig er så redd for fødselen så anbefaler jeg at du rett og slett holder deg unna forumer og YouTube mye historier, mange forskjellige fødsler.. Det du må tenke på er at ingen fødsel er lik ingen kan fortelle deg hvor vondt eller hvor lite vondt det var for det er ikke din opplevelse det du bør gjøre fremover mot fødselen din er og slappe av og nyte siste tiden med magen (du kommer til å savne den) sov sov sov kos deg med baby tinga og gjør klart redet ditt

[AnonymBruker]

De skrudde ikke av min under pressinga men når du endelig har kommet frem til den delen med å presse så er det bare deilig og du vet at du snart er ferdig:) man får en utrolig kraft i kroppen når man kommer til pressinga og en utrolig viljestyrke men hvis du virkelig er så redd for fødselen så anbefaler jeg at du rett og slett holder deg unna forumer og YouTube mye historier, mange forskjellige fødsler.. Det du må tenke på er at ingen fødsel er lik ingen kan fortelle deg hvor vondt eller hvor lite vondt det var for det er ikke din opplevelse det du bør gjøre fremover mot fødselen din er og slappe av og nyte siste tiden med magen (du kommer til å savne den) sov sov sov kos deg med baby tinga og gjør klart redet ditt

Du har det nok litt mer rosenrødt enn meg frøken.

Jeg hater å være gravid, og spedbarnsperioden var fæl, men nå storkoser jeg meg med den eldste som begynner å vokse til og klarer seg mer selv. Magen er bare plagsom og var aldri savnet etter nr.1.

Sove mye kunne jeg gjøre før vi fikk førstemann, den tiden er forbi gitt.

Men jeg liker større barn altså!

Anonymous poster hash: 388bc...838

[Shadee]

Jeg telte på hvert utpust under en rie, puste inn med nesa-ut med munnen-1, inn med nesa-ut med munnen-2..osv.. Det hjalp i allefall meg veldig! Pustet rolig hele veien og visste at når jeg feks var på åtte, dabbet det av igjen. Hjalp kroppen til å ikke jobbe mot riene. Skal straks i ilden igjen nå, er på overtid, så håper det er like effektivt nå!

[AnonymBruker]

Jeg telte på hvert utpust under en rie, puste inn med nesa-ut med munnen-1, inn med nesa-ut med munnen-2..osv.. Det hjalp i allefall meg veldig! Pustet rolig hele veien og visste at når jeg feks var på åtte, dabbet det av igjen. Hjalp kroppen til å ikke jobbe mot riene. Skal straks i ilden igjen nå, er på overtid, så håper det er like effektivt nå!

Fant du ut dette selv, eller leste du/ hørte om det? Jeg kunne godt tenke meg noen teknikker for å ha noe å fokusere på, men det kommer kanskje av seg selv?

Må også lage meg noen tanker som jeg kan tenke underveis. Å tenke "riktig" har reddet meg gjennom vanskeligheter før, men nå vet jeg ikke hva jeg skal tenke, hehe...

Anonymous poster hash: 388bc...838

[Prinsessa88]

Du har det nok litt mer rosenrødt enn meg frøken.

Jeg hater å være gravid, og spedbarnsperioden var fæl, men nå storkoser jeg meg med den eldste som begynner å vokse til og klarer seg mer selv. Magen er bare plagsom og var aldri savnet etter nr.1.

Sove mye kunne jeg gjøre før vi fikk førstemann, den tiden er forbi gitt.

Men jeg liker større barn altså!

Anonymous poster hash: 388bc...838

Nåja vet ikke helt det unnlater en god del fra selve fødselen i og med at TS er redd.. tiden etter har vært slitsom med en kiss unge som aldri sover og bare skriker men uansett hvor slitsomt det er ville jeg aldri bytta det bort:)

[Shadee]

Fant du ut dette selv, eller leste du/ hørte om det? Jeg kunne godt tenke meg noen teknikker for å ha noe å fokusere på, men det kommer kanskje av seg selv?

Må også lage meg noen tanker som jeg kan tenke underveis. Å tenke "riktig" har reddet meg gjennom vanskeligheter før, men nå vet jeg ikke hva jeg skal tenke, hehe...

Anonymous poster hash: 388bc...838

Jeg leste om ei på ett forum som hadde gjort det, hørtes greit ut å ha noe å konsentrere seg om underveis

Min søster som fødte litt etter meg brukte også denne metoden

[Maiava88]

Ta det som det kommer. Ikke gå rundt å tenk på det. Min fødsel var langt i fra så ille som jeg trodde den skulle være med tanke på alt jeg hadde blitt fortalt. Følte meg rett og slett "lurt". Ja, det var ubehagelig og vondt, men jeg følte aldri for å gi opp på noe slags tidspunkt. Synes rett og slett fødsel var "oppskrytt" (missforstå meg rett, fødselen min var en helt fantastisk opplevelse)

[ara]

388bc...838

Meld deg på gravid-yoga!

Endret 6. juli 2013 av ara

[wahaj]

Det aller viktigste for meg, som hjalp var å puste dyyypt og telle da riene kom. Telle sakte, da jeg kom til et visst tall så visste jeg at den var på topp, og rien begynte å gi slipp. Det hendte det var noen rier som var enda verre, der tallet ble doblet, men de ga seg de og.

Nå skal det sies at det var fødsel nr to. Fødsel nr én fikk jeg drypp, og hadde rier non-stop, mens fødsel nr to var jeg så sliten at jeg faktisk sov mellom riene.

Epidural er ingenting å grue seg for. Hadde det med nr én (den ble satt såpass sent, pga kaos på føden. 20 min før pressriene startet, så den hadde null virkning på meg), og det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Det verste der, var å sitte i ro under riene (jeg var så i ørska, så da de skrudde av dryppet, mens de skulle sette epiduralen så ble jeg sjokka da jeg fikk rier, for jeg trodde jo de hadde skrudd det av. Haha)

Men, som sagt. pusteteknikk, og det å klare å slappe helt av er alfa-omega. Vanskelig å slappe av med smerter, men det gir bedre effekt, enn å jobbe mot kroppen.

[Bintou]

Jeg leste og så mest mulig! Pluss er flink med avspenningsteknikker - det holdt med forberedelse for meg

[stine889]

Ville helt klart lest den boken. Den går mye på tanker og pusting samtidig som du lærer en del om de forskjellige fasene. Jeg gruet meg til epiduralen men jeg syntes IKKE den var vond i det hele tatt. Bedøvelsen svei litt, som en vaksine, men det var det! Har alltid sett på meg selv som svak og trodde jeg kom til å dø av smerter, men jeg kom meg helt fint gjennom det. Sinnsykt vanskelig å slappe av på slutten med de verste riene, men jeg fant meg en egen teknikk der jeg lukket øynene og pustet dypt inn med nesen og ut med munnen. De satt epiduralen feil første gangen så måtte ta den på nytt igjen men da var det tid for å presse så fikk liten effekt av den.

[siebaeo]

Det eneste jeg husker som vondt med epiduralen var å måtte krumme meg sammen over magen og ømme ribbein..

Mitt fokus var i alle fall andre steder og stikket bekymret meg vel omtrent midt i ryggen et sted Noe jeg tørt påpekte for anestesilegen.. Takk til lydtgassen

Etterpå føltes alt så utrolig deilig. Sengetøyet, maten, sjokoladen osv Så skrudde de av på slutten, men da gjenstod bare noen og tyve minutter.

[AnonymBruker]

anbefaler også gravid-yoga.

Jeg har aldri gjort noe slikt før, men meldte meg på.

Har hørt mye om pusteteknikk, for de som fikk det til og klarte å holde fokuset, som sa at dette var virkelig noe å anbefale.

Jeg er mer redd for epiduralen enn noe annet, så jeg håper virkelig at jeg kan klare det uten, selv om en del av min "fødselsplanlegging" er å ikke planlegge noe som helst. Man vet aldri hvordan det blir.

Anonymous poster hash: f9664...94b

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg har begynt på gravid-yoga, håper å ha nytte av det. Føler meg som en blanding av ei 90 år gammel dame og en elefant, og sliter med mange av øvelsene, men håper å få hjelp med pust og avspenning.

Anonymous poster hash: 388bc...838

[Kakaoen]

Jeg vil si at du må ta ting som det kommer. Ha trua på at kroppen din vet hvordan den gjør dette, og la kroppen jobbe.

Få mannen din til å hjelpe deg gjennom riene ved å fortelle deg hvor lang tid du har igjen. Og her bør han juge litt da seff. Om han sier 10 sek når det kanskje er 20 sek.. Men 10 sek høres jo veldig lite ut, så det klarer du

Jeg fikk ikke lov å ha lystgass. Spydde så voldsomt så fikk ikke lov å prøve en gang Spydde btw fordi de på føden prøvde å få i meg mat hele tia (hadde svangerskaps diabetes, så måtte holde blodsukkeret oppe)

Men jeg fikk fentanyl (tror jeg det heter) istedenfor. Hjalp veldig på rietoppene og har samme sløvende effekten som lystgass, men det påvirker ikke babyen siden det går ut av kroppen etter 20 min. Jeg ble så sløv at jeg sovna mellom riene på slutten. Og ble drit forbanna på samboeren min som vekka meg

Og dette med pressing.. Det er veldig forskjellig fra person til person. Men min historier er en bra en så den skal du få høre Når jeg fikk presse på pressriene forsvant ALL smerten. Følelsen jeg hadde var som jeg var ekstremt forstoppa. Type at du prøver å bæsje, men gir opp og gjør noe anna i noen timer før du prøver igjen Bortsett fra at jeg kunne ikke gi opp. Husker det svei når hodet stod i åpninga men ikke så ille som jeg hadde sett for meg. Tanken som gikk i hue mitt underveis var: Nå skal du faen mæ uuuuuut.. Og jeg pressa skikkelig sinnapressing.

Vips så var han ute og jeg var ferdig. I dag så har jeg fullstendig glemt hvordan smerten føltes og jeg gleder meg til å føde igjen. Ikke fordi det var så fantastisk og lykkerus og anna regnbueskiting.. Men fordi det var så ekstremt facinerende og spennende å se hvordan den lille tjukke kroppen min fikk til noe sånt.

Har aldri vært så stolt i mitt liv etterpå Og kunne ikke fortså hvorfor ikke hele barselavdeling ikke ga meg masse komplimenter på hvor flink jeg hadde vært.. For i min verden var jeg da den eneste som noen gang hadde fått til noe slik

Lykke til med innspurten Heier på deg jeg, og er ganske så sikker på at dette klarer du med glans. Og fortell gjerne hvordan opplevelsen ble