Huff, da...ekteskap og sånt

[Gjest Trude]

Jeg er i en skikkelig knipe.

Gift, to små barn i barnehagealder, ny bolig, felles har vi god inntekt, pene sunne mennesker, gode venner, gode familieforhold på begge sider...

men

jeg er ikke med... jeg klarer ikke å ha sex med mannen min lenger. jeg føler ikke vi har stort til felles lenger, klarer ikke å engasjere meg i hans interessert...

jeg har derfor

etablert en bruker på et matchenettsted og ser etter menn å date for flørt og vennskap, kanskje jeg går til det skrittet å ha sex også, men først og fremst noen å snakke med, flørte... jeg kjøper klærne hans, skoene hans, sier ifra når han burde gå til frisøren... merkelig hvordan menn blir når de får en dame-neglisjerer seg selv og forholdet-tror det skurer av seg selv. Jeg synes han ofte har dårlig ånde, han spiser snørr, han pynter seg aldri for meg, bruker ikke parfyme som jeg liker... Det er vel sikkert ingen unnskyldning, jeg burde vel bare tørrpult han uansett, men dette er kanskje en forklaring, og det blir vanskelig å ha sex når man ikke har lyst...

føler meg alene, har ingen å prate med om dilemmaet mitt, om ups and downs i et ekteskap. Jeg burde gå til en terapeut, VI burde gå til en familieterapeut...generelt så er ekteskap en ensom greie; parmiddager der man ikke snakker om stort annet enn ferier, biler, hus, materielle ting, partreff med barn der man ikke får tenkt en tanke siden barna overstyrer alt, og ja, og ja, vi er så lykkelige så... Jeg hadde kompiser før, kunne ofte gå ut på kino med de eller ta en pils-ingenting mer! men så skjer det et eller annet når man blir gravid og får barn, folk trekker seg unna. og når kompiser får kjærester, så vil jo de overta vennerelasjonen med meg som kvinne-da mister man ytterligere kompiser. sånn er samfunnet laget.

Jeg er lei av dette, har mest lyst til å foreslå åpent ekteskap, både pga sexen og fordi jeg vil utvide vennekretsen min. det er så trist å tenke på at jeg er tidlig i 30-årene og aldri får vært forelsket igjen, ikke kjenne suget i magen, ikke møte nye mennesker gjennom noe annet enn jobb og parmiddager, Jeg føler meg innestengt, at uansett hva jeg gjør eller velger så blir jeg ulykkelig.

[Gjest Gjest]

Det er en farlig vei du har begynt å gå på. Du bil splitte opp familien din til slutt og kanskje angre på de valgene du har gjort underveis. Det du må gjøre nå er å snakke med mannen, gå til time på familievernkontoret og vurdere om dere bør skilles. Det er en ryddigere måte å gjøre dette på enn slik du er i ferd med å gjøre nå...

[Gjest Gjest]

Enig med foran. Så lenge det ikke er snakk om vold; psykisk eller fysisk så bør du tenke deg alvorlig om.

[Gjest Anon]

Jeg skjønner hva du sier og hvordan du kan ha havnet der du er ift at du søker spenning og flørt. Men det er ikke sunt eller lurt det du gjør. Du er nødt til å stoppe opp og tenke deg om. Prøv å tenke etter: ønsker du en flørt med en fremmed eller ønsker du at mannen din skal bli kjæresten din igjen?

Hvis det siste, må du snakke med mannen din. Du må. Du er nødt til å fortelle ham hvor vanskelig du har det, slik at han får en sjanse til å tilpasse seg, slik at dere to som par får en sjanse.

Slik jeg leser innlegget ditt, kan det også virke som du er i en depresjon. Det minner i hvert fall om slik jeg har følt det i depresjoner. Og da bør du definitivt snakke med en psykolog, slik at du kan få hjelp til å komme ut av det. En depresjon kan drepe et forhold: den kan drepe sexlyst, den kan drepe tiltrekning, den kan drepe evnen til å se en annens side av saken i en konflikt.

Jeg håper du søker hjelp. Hos mannen din og hos en dyktig psykolog.

Ønsker deg allverdens lykke til!

[Amanda C.]

Herreguud! Hvorfor gjør du det bare ikke slutt da? Ha litt ryggrad, be om skilsmisse før du går ut og er utro!!

[Gjest Trude]

Takk for seriøse svar til dere tre over... Jeg leser og tenker over det dere formidler.

[AnonymBruker]

Dere trenger tid alene og være kjærester uten at barn er med. Kan virke som det er en mangel i forholdet deres, at dere ikke har fått pleid kjærligheten at det har vært unger unger og atter unger, og at dere to har blitt glemt. Da er det lett at kjærligheten dør ut. Så jeg anbefaler at dere prøver å ha litt kjæreste tid, finne på ting, reise vekk en weekend og bare være dere to.

Vist alt virker svart og tungt så kan det være en depresjon som de over har nevnt, og da kan det gå utover forholdet og sexlivet. Så søk en psykolog og snakk med mannen din som nevnt over her.

Ikke gå den veien du har tenkt. Brudde blir så mye værre når det er utroskap inn i bildet og det går utover dine barn og samarbeidet du må ha med din mann når det gjelder barna. Så jeg håper du ikke gjør det du har tenkt å gjøre.

Da er det bedre å evt gå nå og ha et bedre forhold til mannen din enn å gå ut av forholdet og ha vært utro. Det må du tenke over.

Anonymous poster hash: 2ffdf...b63

[Gjest Trude]

Tips til hvordan den samtalen skal startes?.....

[AnonymBruker]

Husker du hva som tente deg ved mannen din da dere først møttes? Hva du satte pris på ved han?

Parforhold kan være vanskelig, og jeg har kjent på noe av det du sliter med, men av andre grunner.

Du må snakke med mannen din. Spørre han om han merker noe forskjell på deg kanskje?

Vær ikke utro, det fører ikke noe godt med seg. Blir som å tisse i buksa for å holde varmen.

Stor klem og lykke til!

Anonymous poster hash: 89f46...35d

[AnonymBruker]

Tips til hvordan den samtalen skal startes?.....

En samtale blir som regel helt annen enn det man har "øvd" seg på. Men jeg ville begynt med " vi må ta en prat" Så kan du fortelle at du sliter litt med deg selv ang dette forholdet, at du føler at dere ikke får værrt kjærester lengre og det blir mye prat om barn og familieliv, og ikke kjæresteting. At det er viktig å ha kjærestetid for å pleie forholdet ellers så kan det fort dø ut. Og det vil du helst unngå, men føler det er på vei til å skje. Om dere kan finne ut av det for at forholdet skal bli bra igjenn og at dere kan føle dere som kjærester igjenn. Og at du savner å være sosial og bli kjent med nye mennesker, at det er et savn du også sliter med. Var bare et tips, men når du først begynner å snakke så kommer det av seg selv det du skal si..

Anonymous poster hash: 2ffdf...b63

[Gjest Trude]

Jeg husker helt ærlig ikke hva jeg tente på ... Øynene, at han var en gentleman, høyden hans, at han gikk i dressjakke(den bruker han ikke lenger med mindre jeg ber han om det)

[LillaFrosk]

Har du i det hele tatt pratet med ham om dette?

Altså, greit, det er sikkert lett for meg som er ung og ugift å stå utenfor og fortelle hva jeg synes om slike ting - men det overrasker meg iallefall veldig at man kan la kommunikasjonen bli så dårlig med den man har valgt å faktisk gifte seg med, at man velger å registrere seg på datingsider før man har kommet til enighet med mannen om enten åpent ekteskap, eller at ekteskapet skal ende.

- og uansett, at man ikke prøver å ordne ting først.

Prøv å ta det opp med han ordentlig? (Finn ut på forhånd hva du må si, og begynn gjerne samtalen med "vi må snakke sammen", eller "jeg må fortelle deg noe")
Og etter det - prøv å ordne det med parterapi eller lignende?

Igjen - jeg er ikke gift selv, og det er nok enklere sagt enn gjort (spesielt fra en som ikke har stor erfaring med ekteskap), men det er iallefall det jeg håper, tenker og ønsker selv å gjøre, dersom jeg i fremtiden kommer i en lignende situasjon..
(Håper du ikke føler deg støtt av at en uerfaren kommer med "tips". Jeg bare måtte ut med hva jeg tenkte..)

[Gjest Gjest]

Er litt enig med deg. Det er skikkelig turnoff med menn som gir faen i klær og gjerne i hygiene også etter at man har blitt sammen. Stram han opp!

[AnonymBruker]

Det kan nok hjelpe om dere får muligheten til å være litt kjærester igjen. Komme dere vekk fra rutiner og kjedelig hverdagsliv, til et sted hvor dere kan pleie hverandre

Jeg merker iallefall veldig godt hvor bra det er for ekteskapet. Mannen min og jeg reiser nå en tur på spahotell for en natt og etter en sånn liten tur kjenner jeg nyforelskelsen bobler opp igjen for det er nye omgivelser og tid til å være kjærester igjen

Ellers er det nok greit om du forteller han om disse følelsene og foreslår parterapi så dere kan få ut tankene deres.

Anonymous poster hash: e47a1...519

[Hulderen]

Det du trenger er en barnevakt!

At du kjeder deg i hverdagen med barn og ikke trives med parmiddager løser du ikke ved å være utro. Prøv heller å få morsomme opplevelser, sammen med din mann! Skaff dere en flink barnevakt, og kom dere ut, minst en gang i måneden. Gjerne hyppigere nå i starten. Ta med deg mannen din. Pynt dere, dra ut på pub. Gå på dans, bli kjent med folk. Utvid nettverket.

Klart du skal få flørte igjen og føle deg forelsket. Men forelskelsen skal være i din mann.

[Gjest Gjest]

Du har gått til det skrittet å registrere deg på et sjekkested mens du er gift, i mine øyne har du allerede krysset grensen for utroskap, selv om du ikke har vært fysisk utro.

Tror du må begynne i en annen ende, og stille deg selv noen spørsmål. Og slett profilen din på diverse nettsteder aller først! Fokus må være på ekteskapet og livet ditt, det hjelper ingenting å søke ut.

- Hvor sterkt ønsker du å bevare ekteskapet ditt?

- Hvor viktig er familielivet ditt for deg?

- Hva skal til for at du kan få gode følelser for mannen din igjen?

- Tror du mannen din er lykkelig med deg?

Det er ingen dans på roser å bryte opp en familie, selv om man har en downperiode. Gresset er veldig sjelden grønnere på den andre siden, selv om du tror det nå.

Skaff barnevakt en helg og ta initiativ til en skikkelig opprenskende samtale med mannen din. Han aner sikkert ikke hva du går og sliter med en gang, stakkars mann.

Om dere etter hvert velger å gå hver deres vei, er jeg sikker på at du i ettertid vil være glad for å ha prøvd alt for å holde sammen med mannen din først.

[Gjest Gjest]

Du har gått til det skrittet å registrere deg på et sjekkested mens du er gift, i mine øyne har du allerede krysset grensen for utroskap, selv om du ikke har vært fysisk utro.

Tror du må begynne i en annen ende, og stille deg selv noen spørsmål. Og slett profilen din på diverse nettsteder aller først! Fokus må være på ekteskapet og livet ditt, det hjelper ingenting å søke ut.

- Hvor sterkt ønsker du å bevare ekteskapet ditt?

- Hvor viktig er familielivet ditt for deg?

- Hva skal til for at du kan få gode følelser for mannen din igjen?

- Tror du mannen din er lykkelig med deg?

Det er ingen dans på roser å bryte opp en familie, selv om man har en downperiode. Gresset er veldig sjelden grønnere på den andre siden, selv om du tror det nå.

Skaff barnevakt en helg og ta initiativ til en skikkelig opprenskende samtale med mannen din. Han aner sikkert ikke hva du går og sliter med en gang, stakkars mann.

Om dere etter hvert velger å gå hver deres vei, er jeg sikker på at du i ettertid vil være glad for å ha prøvd alt for å holde sammen med mannen din først.

Helg enig!!

[Majott]

Jeg er i en skikkelig knipe.

Gift, to små barn i barnehagealder, ny bolig, felles har vi god inntekt, pene sunne mennesker, gode venner, gode familieforhold på begge sider...

men

jeg er ikke med... jeg klarer ikke å ha sex med mannen min lenger. jeg føler ikke vi har stort til felles lenger, klarer ikke å engasjere meg i hans interessert...

jeg har derfor

etablert en bruker på et matchenettsted og ser etter menn å date for flørt og vennskap, kanskje jeg går til det skrittet å ha sex også, men først og fremst noen å snakke med, flørte... jeg kjøper klærne hans, skoene hans, sier ifra når han burde gå til frisøren... merkelig hvordan menn blir når de får en dame-neglisjerer seg selv og forholdet-tror det skurer av seg selv. Jeg synes han ofte har dårlig ånde, han spiser snørr, han pynter seg aldri for meg, bruker ikke parfyme som jeg liker... Det er vel sikkert ingen unnskyldning, jeg burde vel bare tørrpult han uansett, men dette er kanskje en forklaring, og det blir vanskelig å ha sex når man ikke har lyst...

føler meg alene, har ingen å prate med om dilemmaet mitt, om ups and downs i et ekteskap. Jeg burde gå til en terapeut, VI burde gå til en familieterapeut...generelt så er ekteskap en ensom greie; parmiddager der man ikke snakker om stort annet enn ferier, biler, hus, materielle ting, partreff med barn der man ikke får tenkt en tanke siden barna overstyrer alt, og ja, og ja, vi er så lykkelige så... Jeg hadde kompiser før, kunne ofte gå ut på kino med de eller ta en pils-ingenting mer! men så skjer det et eller annet når man blir gravid og får barn, folk trekker seg unna. og når kompiser får kjærester, så vil jo de overta vennerelasjonen med meg som kvinne-da mister man ytterligere kompiser. sånn er samfunnet laget.

Jeg er lei av dette, har mest lyst til å foreslå åpent ekteskap, både pga sexen og fordi jeg vil utvide vennekretsen min. det er så trist å tenke på at jeg er tidlig i 30-årene og aldri får vært forelsket igjen, ikke kjenne suget i magen, ikke møte nye mennesker gjennom noe annet enn jobb og parmiddager, Jeg føler meg innestengt, at uansett hva jeg gjør eller velger så blir jeg ulykkelig.

Vet du, akkurat sånn blir det med nestemann også, når dere kommer til hverdagen.

Joda, du har fått være forelsket en gang til, men samtidig må du forholde deg til at barna dine er i sorg fordi mor og far har brutt opp. Du må evt forholde deg til og være stemor for hans barn. Hans og dine barn må komme overens. Eksen hans vil være en stor del av ditt liv, som du alltid må ta hensyn til....Du får ha dine barn halvparten av tiden, og hans barn vil være der i tillegg.

Den forelskelsen kan koste deg veldig mye!

Det er bedre å prøve å gjøre noe med det forholdet du har! Hva med å ta det første skritt? Regner med mannen din har gitt opp like mye som du, ettersom han ikke bryr seg mer om hvordan han ser ut. Han regner vel med at det ikke betyr noe for deg. Om du begynner å flørte med han igjen (om enn motvillig i starten), så vil han vel ta det i mot med glede, og deretter begynne å gjøre en innsats selv. Eller vil heller at han skal gjøre den innsatsen når han møter en annen spennende dame?

HAN er nemlig en som en annen dame i din situasjon gjerne vil møte. Han vil være spennende for henne, akkurat som en annen "avlagt" mann vil være spennende for deg.