Så lite skulle til!

[Gjest Moonshadow]

Jeg som hadde det så utrolig bra med meg selv nå.

Men så sitter jeg her igjen da. Savnet og forvirringen er tilbake. Jeg trodde jeg hadde klart å legge bort følelsene for exn. Alt gikk jo så bra, tenkte litt mindre på han.

Helt til i dag. Jeg var med ei vennine på ett kjøpesenter. Pluttselig sto han rett foran meg. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg stivnet til, så på han og gikk. Det var som om noen slo meg hardt i magen, hjertet mitt hoppet over ett par slag.

Tankene, spørsmålene og savnet kom tilbake igjen.. Faan :cry:

Dagen måtte jo komme da jeg møtte han igjen. Trondheim er ikke så stor by og det er egentlig utrolig at vi ikke har møtt på hverandre siden vår siste romanse i september.

Men jeg var ikke klar for å se han enda :-(

[bingo]

:trøste:

[Gjest Ethereal]

Tiden leger alle sår, heter det. Men jeg vet ikke helt... Det er over to år siden det ble slutt med min forhenværende, og jeg er forelsket og godt etablert med verdens beste mann. Men allikevel plager det meg hver gang jeg treffer på eksen, eller har noen som helst slags kontakt med ham. Jeg er bitter, tydeligvis, av en eller annen grunn :evil:

[Gjest Moonshadow]

Snart to år siden det ble slutt mellom oss også. 7mnd siden sist vi tilbringte tid sammen.

Jeg er ikke bitter. Det har aldri vært noe ondt mellom oss. Men jeg tror han er den eneste jeg virkelig har elsket og klarer ikke å slutte med det.

Jeg har godtatt at det aldri blir oss igjen og har lært meg å leve med savnet.

Men det er så mye enklere å takle om jeg slipper å se han.

[Gjest gjest1]

Uff då.... :trøste: Går nok bra skal du sjå... Men er fæl den ekle følelsen i magen ja, kjenner til den...

[Gjest Moonshadow]

Joda.. det går da over :-)

Bare litt kjipt nå...

Men alt blir da bra igjen

[Gjest Madam Felle]

:trøste: Det kommer nok til å gå bedre og bedre, mend e første møtene blir kanskje onde. Håper alt går bra med deg, og at du klarer å få han ut av hodet en eller annen gang. Som du selv har sett så går det bedre og bedre etter hvert. Men det er ikke noe særlig å møte på hverandre før alle følelsene er borte vekk.

[LilleBille]

Det er rart hvordan følelser "som egentlig ikke er der".. bare slår en ut - i gitte situasjoner - og så plutselig blir vi satt tilbake i en situasjon vi ikke ønsker å være i..

Det virker jo som om du er kommet langt.. og ting blir jo alltid bedre med tiden... Ta litt ekstra godt vare på deg selv i helgen.. og kos deg..

[Gjest Moonshadow]

Tusen takk alle sammen

[Litago]

Har du hørt sangen "Jeg hadde tenkt" av Rudolf Nilsen?

Kom på den da jeg leste innleggene dine.

Her er teksten.

Lykke til videre TinaK!

:-)

[Gjest Moonshadow]

Så fin den teksten var... Passet bra den nå..

Tusen takk :-)

[Gjest Moonshadow]

Jeg skrev ett dikt til han nå... Det er bra terapi å skrive :-)

Jeg så deg på senteret i går

Blikket ditt åpnet gamle sår

Øyne fylt med skam og svik

En følelse som er helt unik

Helt målløs jeg faktisk ble

En person jeg ikke ville se

Mitt hjerte du tok en gang

Min kjærlighet uendelig lang

Tanker som nå er tilbake

Smerte jeg igjen fikk smake

Alt som jeg ville glemme

Alt som jeg prøvde og gjemme

Ett blikk var alt jeg trengte

For igjen begynne å lengte

Nå skal jeg prøve igjen

Å gjemme bort smerten, min venn

[*Lene*]

Tiden leger alle sår, heter det. Men jeg vet ikke helt... Det er over to år siden det ble slutt med min forhenværende, og jeg er forelsket og godt etablert med verdens beste mann. Men allikevel plager det meg hver gang jeg treffer på eksen, eller har noen som helst slags kontakt med ham. Jeg er bitter, tydeligvis, av en eller annen grunn :evil:

Tror det er ganske vanlig faktisk...Føler det og slik jeg og..Men jeg var ganske bitter da! Den gang. Har vel aldri tilgitt han for det han gjorde. Men det har ingenting med at jeg vil ha han tilbake etc.. For jeg lever sammen med verdens beste mann nå...Så på en annen måte er jeg takknemlig for at han var en drittsekk, slik at jeg møtte min nåværende :-) Hmmm...kompliserte greier

[lille mor]

Vet hvordan den følelsen er :cry:

Den eneste trøsten er at det går over. Tar bare litt tid.

Sender deg en :klem2:

[Gjest MrsL]

Uff, det er en grusom følelse og har hatt den mange ganger selv også. Det høres litt dumt ut å si at tiden leger alle sår, men det er jo sant.

Sender deg en

[Gjest Moonshadow]

Tiden har leget sårene. Men kjærligheten jeg føler for han, tror jeg alltid vil være der. Det tross alt snart to år siden det ble slutt og jeg elsker han like mye. Ikke det at jeg vil ha han tilbake, for det vil jeg ikke... Men glad i han tror jeg at jeg alltid vil være.